Ukritisk

[AnonymBruker]

Jeg er så ukritisk når jeg snakker om meg selv og mine psykiske lidelser. Det virker som om at jeg  er likegyldig til meg selv. Hva kan det komme av?

Anonymkode: 841dd...eaf

[Glitter]

Tenker du på når du snakker sammen med andre? Hvem er det du snakker med da? Nære venner og familie? Eller bekjente og kollegaer? 

Jeg har problemer med å se hvor grensen går på hvor mye man deler, det har jeg brent meg på. Tror det har med Asperger-diagnosen å gjøre at jeg har vansker med å vite hvor åpen man skal være og til hvem. Så jeg har gått litt i motsatt ende for å "sikre" meg. Holder kortene tettere til brystet. 

Så er det jo forskjell på om man blir spurt eller om man bare forteller uoppfordret. 

[Marye]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så ukritisk når jeg snakker om meg selv og mine psykiske lidelser. Det virker som om at jeg  er likegyldig til meg selv. Hva kan det komme av?

Anonymkode: 841dd...eaf

Kanskje du har fått grensene dine tråkket over så  nå renner bare alt ut

[Fionys]

Vet ikke hva det kommer av. Jeg tar avstand til det når jeg fortelle om meg selv, så det blir nesten sånn at jeg forteller om andre og ikke meg selv. Sikkert en måte å beskytte meg selv. 

[stjernestøv]

Jeg liker best å snakke om andre, at de jeg er med snakker om seg selv mener jeg. Kunne snakke ukritisk om meg selv før og brant meg på det, folk trenger ikke vite alt om deg tenker jeg. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så ukritisk når jeg snakker om meg selv og mine psykiske lidelser. Det virker som om at jeg  er likegyldig til meg selv. Hva kan det komme av?

Anonymkode: 841dd...eaf

Har du bipolar? I hypomane og oppstemte perioder kan jeg bli veldig ukritisk til hva jeg forteller, og blir det man kaller "overfamiliær". Når jeg er meg selv er jeg veldig reservert og sky.

Anonymkode: e4e5f...321

[AnonymBruker]

5 timer siden, Glitter skrev:

Tenker du på når du snakker sammen med andre? Hvem er det du snakker med da? Nære venner og familie? Eller bekjente og kollegaer? 

Jeg har problemer med å se hvor grensen går på hvor mye man deler, det har jeg brent meg på. Tror det har med Asperger-diagnosen å gjøre at jeg har vansker med å vite hvor åpen man skal være og til hvem. Så jeg har gått litt i motsatt ende for å "sikre" meg. Holder kortene tettere til brystet. 

Så er det jo forskjell på om man blir spurt eller om man bare forteller uoppfordret. 

Jeg kan dele det med hvem som helst egentlig og det gjør meg ingen ting. Akkurat som jeg ikke bryr meg om ting jeg burde bry meg om. Jeg kan fortelle det helt uoppfordret også. Akkurat som det skulle være noe interessant.

Anonymkode: 841dd...eaf

[AnonymBruker]

4 timer siden, Marye skrev:

Kanskje du har fått grensene dine tråkket over så  nå renner bare alt ut

Jeg bryr meg heller ikke om det en gang. Så likegyldig er jeg.

Anonymkode: 841dd...eaf

[AnonymBruker]

4 timer siden, Fionys skrev:

Vet ikke hva det kommer av. Jeg tar avstand til det når jeg fortelle om meg selv, så det blir nesten sånn at jeg forteller om andre og ikke meg selv. Sikkert en måte å beskytte meg selv. 

Det høres helt naturlig ut og det er sånn jeg også skulle ønske at jeg var.

Anonymkode: 841dd...eaf

[AnonymBruker]

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg liker best å snakke om andre, at de jeg er med snakker om seg selv mener jeg. Kunne snakke ukritisk om meg selv før og brant meg på det, folk trenger ikke vite alt om deg tenker jeg. 

Det er det jeg mener også. Andre bør ikke vite alt, men jeg greier ikke å ha de grensene for meg selv og det er ikke så bra.

Anonymkode: 841dd...eaf

[stjernestøv]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er det jeg mener også. Andre bør ikke vite alt, men jeg greier ikke å ha de grensene for meg selv og det er ikke så bra.

Anonymkode: 841dd...eaf

Nei det er ikke så bra, du får øve deg på det.