Hva betyr det å være tildekkende?

[AnonymBruker]

Det står av og til i min epikrise. Hva betyr det ? "Pasienten fremstod i går som veldig tildekkende. " Lengre nede på siden" pasienten fremstår tildekkende. "Føler ikke selv at jeg dekker over noe,så hva betyr tildekkende da?

Anonymkode: e963d...ce8

[AnonymBruker]

tilbakeholden.

Anonymkode: 93572...c10

[AnonymBruker]

Så vis en ikke babler i vei som om en er en gamle venner så er en tilbakeholden ,eller tildekkende? Jeg ville heller kalt det å være privat.

Anonymkode: e963d...ce8

[AnonymBruker]

tilbakeholden/skjule/unnlate å vise det som er vanlig å vise av seg selv/osv.

Anonymkode: 93572...c10

[Eva Sofie]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så vis en ikke babler i vei som om en er en gamle venner så er en tilbakeholden ,eller tildekkende? Jeg ville heller kalt det å være privat.

Anonymkode: e963d...ce8

Hvorfor er du der du er? For å få hjelp. Da hjelper det deg ikke å holde mye informasjon tilbake. Du får jo ikke den hjelpen du trenger ved å si minst mulig om deg selv og se på personalet som "fiender". Du må jo tenke at de er der for å ville hjelpe deg og tenke at du skal samarbeide med de. Først ved åpenhet åpner du selv opp for å kunne få best mulig hjelp av hjelpeapparatet, men det er du som må tørre å ta valget. De er fagfolk og vil gjøre en faglig god jobb for å hjelpe deg - ikke være privat med deg - men de må nødvendigvis stille en del personlige og private spørsmål. Du må tørre å fortelle om ditt innerste.

[AnonymBruker]

Er der for å slappe av ,brukerstyrt plass, da trenger en ikke å snakke med lege. Men personalet finner alltid på noe for at jeg skal snakke med lege allikevel, og da blir jeg ikke kvitt dem igjen.  Jeg dekker ikke over,er bare ikke interessert i å snakke.  Det er alltid det samme, jeg vet hva de vil si ,jeg har hørt  det før, bla, bla.  Ikke interessert. Men svarer på spørsmål. 

Anonymkode: e963d...ce8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er der for å slappe av ,brukerstyrt plass, da trenger en ikke å snakke med lege. Men personalet finner alltid på noe for at jeg skal snakke med lege allikevel, og da blir jeg ikke kvitt dem igjen.  Jeg dekker ikke over,er bare ikke interessert i å snakke.  Det er alltid det samme, jeg vet hva de vil si ,jeg har hørt  det før, bla, bla.  Ikke interessert. Men svarer på spørsmål. 

Anonymkode: e963d...ce8

Du er da ikke innlagt for å slappe av. Hvis du kun skal sitte der innlagt for å slappe av og tilbakeholde hvordan du har det kan du like godt dra hjem, vel? 

Anonymkode: 72aa1...3b5

[Glitter]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er da ikke innlagt for å slappe av. Hvis du kun skal sitte der innlagt for å slappe av og tilbakeholde hvordan du har det kan du like godt dra hjem, vel? 

Anonymkode: 72aa1...3b5

Jo brukerstyrt plass handler faktisk om å slappe av og hente seg inn. Det er i utgangspunktet ikke masse tid med behandler. Der jeg hadde plass var det kun innkomstsamtale med lege også at man fulgte opplegget som de andre pasientene hadde utenom samtaler med behandler. Også ble man oppfordret til å ta kontakt med miljøpersonell hvis man trengte å snakke, men ble i stor grad overlatt til seg selv. 

For min del fungerte det dårlig da jeg ble veldig usynlig i avdelingen og det ble rett og slett bare som oppbevaring i 4-5 dager. 

Er noe annet ved vanlig innleggelse hvor man kommer med et mål for behandling og jobber med dette målet under hele oppholdet. På brukerstyrt er det kun evt. Støttesamtaler med miljøpersonal som sier mye ja og ha. Hvis man blir oppfattet som veldig dårlig kan det være de henter inn behandler som kan vurdere om man skal overføres til akuttpost. 

De ansatte virker mer interessert i å strikke og være med på fredagsquizen. Har snakket med flere som synes opplegget med brukerstyrt er like lite nyttig. 

Slik er det på mitt dps i hvert fall. 

Endret 12. juli 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

1 time siden, Glitter skrev:

Jo brukerstyrt plass handler faktisk om å slappe av og hente seg inn. Det er i utgangspunktet ikke masse tid med behandler. Der jeg hadde plass var det kun innkomstsamtale med lege også at man fulgte opplegget som de andre pasientene hadde utenom samtaler med behandler. Også ble man oppfordret til å ta kontakt med miljøpersonell hvis man trengte å snakke, men ble i stor grad overlatt til seg selv. 

For min del fungerte det dårlig da jeg ble veldig usynlig i avdelingen og det ble rett og slett bare som oppbevaring i 4-5 dager. 

Er noe annet ved vanlig innleggelse hvor man kommer med et mål for behandling og jobber med dette målet under hele oppholdet. På brukerstyrt er det kun evt. Støttesamtaler med miljøpersonal som sier mye ja og ha. Hvis man blir oppfattet som veldig dårlig kan det være de henter inn behandler som kan vurdere om man skal overføres til akuttpost. 

De ansatte virker mer interessert i å strikke og være med på fredagsquizen. Har snakket med flere som synes opplegget med brukerstyrt er like lite nyttig. 

Slik er det på mitt dps i hvert fall. 

Ok, det er kanskje sånn det er for de med EUPF. De trenger bare en pause på et par dager og så er selvmordsimpulsene over for den gang og de kan atter vende hjem igjen. 

 

Anonymkode: 72aa1...3b5

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, det er kanskje sånn det er for de med EUPF. De trenger bare en pause på et par dager og så er selvmordsimpulsene over for den gang og de kan atter vende hjem igjen. 

 

Anonymkode: 72aa1...3b5

Vet om flere som har brukerstyrt seng, de har ikke eupf. Det er for å prøve å ta seg litt inn igjen når en strever. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, det er kanskje sånn det er for de med EUPF. De trenger bare en pause på et par dager og så er selvmordsimpulsene over for den gang og de kan atter vende hjem igjen. 

 

Anonymkode: 

Er der for å slappe av jo, har ikke EUPF, eller noen annen type personlighetsforstyrrelse.  Her jeg hører til er det heller ingen samtale med lege når en kommer inn på brukerstyrt, men en får tilbud om å få snakke med lege vis en ønsker det. Men personalet eller legene inviterer seg selv,det er et problem. Gjerne flere dager i strekk og flere stykker om gangen. Det blir stress og mindre avslappende. 

Anonymkode: e963d...ce8

[stjernestøv]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det står av og til i min epikrise. Hva betyr det ? "Pasienten fremstod i går som veldig tildekkende. " Lengre nede på siden" pasienten fremstår tildekkende. "Føler ikke selv at jeg dekker over noe,så hva betyr tildekkende da?

Anonymkode: e963d...ce8

Det har og stått en gang at jeg var tildekkende i samtale med en psykiater, føler ikke jeg kan snakke like fritt som til sykepleieren med en psykiater. 

[Glitter]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, det er kanskje sånn det er for de med EUPF. De trenger bare en pause på et par dager og så er selvmordsimpulsene over for den gang og de kan atter vende hjem igjen. 

 

Anonymkode: 72aa1...3b5

Å herregud. This again. Nei, tilbudet har absolutt ingenting med diagnose å gjøre. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Å herregud. This again. Nei, tilbudet har absolutt ingenting med diagnose å gjøre. 

Nei jeg vet at tillbudet ikke kun er for de med EUPF, men du har jo EUPF. Men nå må du ikke spore sånn av fra tråden å gå i angrep på alle som svarer da 🙂

Anonymkode: 72aa1...3b5

[stjernestøv]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg vet at tillbudet ikke kun er for de med EUPF, men du har jo EUPF. Men nå må du ikke spore sånn av fra tråden å gå i angrep på alle som svarer da 🙂

Anonymkode: 72aa1...3b5

Det er bare så typisk at de med eupf får gjennomgå, det syns jeg er trist og unødvendig. Det er bare en diagnose det også på lik linje med andre diagnoser, og de i RL vet nok best hvordan å behandle det. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Eva Sofie skrev:

Hvorfor er du der du er? For å få hjelp. Da hjelper det deg ikke å holde mye informasjon tilbake. Du får jo ikke den hjelpen du trenger ved å si minst mulig om deg selv og se på personalet som "fiender". Du må jo tenke at de er der for å ville hjelpe deg og tenke at du skal samarbeide med de. Først ved åpenhet åpner du selv opp for å kunne få best mulig hjelp av hjelpeapparatet, men det er du som må tørre å ta valget. De er fagfolk og vil gjøre en faglig god jobb for å hjelpe deg - ikke være privat med deg - men de må nødvendigvis stille en del personlige og private spørsmål. Du må tørre å fortelle om ditt innerste.

Det er lettere sagt enn gjort ofte. Selv om en rasjonelt sett vet dette, er det ofte kroppen stritter imot alt den har, det vet du sikkert selv som dissosierer. Det er ikke alltid det er energi og stahet nok i perioder til å ta den kampen med seg selv for å være åpen nok. 

Anonymkode: 29a5d...993

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg vet at tillbudet ikke kun er for de med EUPF, men du har jo EUPF. Men nå må du ikke spore sånn av fra tråden å gå i angrep på alle som svarer da 🙂

Anonymkode: 72aa1...3b5

Jeg har da ikke angrepet noen. Det var TS som ble beskyldt for å ikke bruke plassen som hn skulle, så jeg forklarte at jo, det gjør hn faktisk. Så var det du som bragte EUPF på banen. Og ja jeg er fullt klar over at jeg har EUPF.

[Villanda]

Har også lest det. Fra behandler ute. Jeg holdt ikke tilbake informasjon med vilje. Modeterte meg kanskje. Forstod ikke hvorfor det stod. Tenkte senere at kanskje jeg underbevisst var redd for å klage for mye, bli oppfatta som "sutrete" eller noe. Vet ikke helt.

Jeg har prøvd senere å virkelig ikke dekke til, men vet at jeg liksom etter å ha fortalt om mer alvorlige symptom, har lagt til at jegmå jo holde ut. Forsikre om at jeg ikke var trugende til å ta livet meg selv om jeg sterkt ønska jeg var død. Forsikre andre i min omgangskrets at det går over, selv hvor mye jeg frykta det motsatte.

Enda senere har jeg innsett at når jeg i dårlige perioder skal fortelle hvordan jeg har det, så er det som om jeg gir rapport om en annen. Vet ikke hvorfor. Har ikke greid uttrykke hvor dårlig jeg har vært før etterpå. 

Da jeg var innlagt i forfjor stod det god formell men ikke så god følelsesmessig kontakt. Noe sånnt.

Tror jeg har blitt flinkere.

 

 

Endret 12. juli 2020 av Villanda

[Glitter]

11 minutter siden, Villanda skrev:

Har også lest det. Fra behandler ute. Jeg holdt ikke tilbake informasjon med vilje. Modeterte meg kanskje. Forstod ikke hvorfor det stod. Tenkte senere at kanskje jeg underbevisst var redd for å klage for mye, bli oppfatta som "sutrete" eller noe. Vet ikke helt.

Jeg har prøvd senere å virkelig ikke dekke til, men vet at jeg liksom etter å ha fortalt om mer alvorlige symptom, har lagt til at jegmå jo holde ut. Forsikre om at jeg ikke var trugende til å ta livet meg selv om jeg sterkt ønska jeg var død. Forsikre andre i min omgangskrets at det går over, selv hvor mye jeg frykta det motsatte.

Enda senere har jeg innsett at når jeg i dårlige perioder skal fortelle hvordan jeg har det, så er det som om jeg gir rapport om en annen. Vet ikke hvorfor. Har ikke greid uttrykke hvor dårlig jeg har vært før etterpå. 

Da jeg var innlagt i forfjor stod det god formell men ikke så god følelsesmessig kontakt. Noe sånnt.

Tror jeg har blitt flinkere.

 

 

Jeg pleier også å få den "redusert emosjonell kontakt". Forstår egentlig ikke helt hva det vil si..

[Eva Sofie]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er lettere sagt enn gjort ofte. Selv om en rasjonelt sett vet dette, er det ofte kroppen stritter imot alt den har, det vet du sikkert selv som dissosierer. Det er ikke alltid det er energi og stahet nok i perioder til å ta den kampen med seg selv for å være åpen nok. 

Anonymkode: 29a5d...993

Det er jeg klar over, men jeg tenker også at vi mennesker har evne til å påvirke oss selv mer enn vi er klar over - kanskje mer enn vi synes er behagelig å innrømme selv. Jeg kan gi et eksempel for å forklare hva jeg mener mer konkret:

Før jeg og psykologen min skal gå inn i traumebearbeidning som er svært krevende og hvor det av erfaring lett kan ende med dissosiasjon (bortfall), sier nesten alltid psykologen min "...jeg minner deg på at du må være her i rommet. Du har ingen grunn til å måtte bli borte lenger. Du er trygg i dag..." Jeg tror at det at jeg blir påminnet om å holde meg til stede her og nå i terapitimen selv om den er knalltøff, hjelper meg mer eller mindre bevisst til å dissosiere mindre. Det forekommer i hvert fall mindre dissosiasjon de timene han minner meg om dette før vi begynner traumebearbeidningen enn om han ikke gjør det. Også det å bli påminnet om at jeg faktisk er trygg i dag og ikke har behov for denne mestringsstrategien som voksen, at den er uhensiktsmessig, tror jeg gjør meg trygg til å gå inn i minnene med mindre dissosiasjon som resultat. Men med dette sagt; en kan spørre seg hvor bevisst eller viljestyrt dissosiasjon kan være? Selv tror jeg ikke at jeg "velger" å dissosiere mindre, men at dissosiasjon skjer i mindre grad fordi jeg føler meg tryggere - da er det også mindre behov for dissosiasjon.

Du skriver at "Det er ikke alltid det er energi og stahet nok i perioder til å ta den kampen med seg selv for å være åpen nok." Det har du rett i. Energien varierer og derav også staheten. Selv hjelper det meg å minne meg selv på at det er kun meg selv det går utover dersom jeg holder tilbake informasjon eller enda verre, skulle komme til å lyve til behandler. Det er til syvende og sist jeg selv, som i de fleste tilfeller har bedt om behandling, som vil bli den skadelidende.