Hva betyr det å være tildekkende?

[AnonymBruker]

Hva hvis 

21 timer siden, Eva Sofie skrev:

Det er jeg klar over, men jeg tenker også at vi mennesker har evne til å påvirke oss selv mer enn vi er klar over - kanskje mer enn vi synes er behagelig å innrømme selv. Jeg kan gi et eksempel for å forklare hva jeg mener mer konkret:

Før jeg og psykologen min skal gå inn i traumebearbeidning som er svært krevende og hvor det av erfaring lett kan ende med dissosiasjon (bortfall), sier nesten alltid psykologen min "...jeg minner deg på at du må være her i rommet. Du har ingen grunn til å måtte bli borte lenger. Du er trygg i dag..." Jeg tror at det at jeg blir påminnet om å holde meg til stede her og nå i terapitimen selv om den er knalltøff, hjelper meg mer eller mindre bevisst til å dissosiere mindre. Det forekommer i hvert fall mindre dissosiasjon de timene han minner meg om dette før vi begynner traumebearbeidningen enn om han ikke gjør det. Også det å bli påminnet om at jeg faktisk er trygg i dag og ikke har behov for denne mestringsstrategien som voksen, at den er uhensiktsmessig, tror jeg gjør meg trygg til å gå inn i minnene med mindre dissosiasjon som resultat. Men med dette sagt; en kan spørre seg hvor bevisst eller viljestyrt dissosiasjon kan være? Selv tror jeg ikke at jeg "velger" å dissosiere mindre, men at dissosiasjon skjer i mindre grad fordi jeg føler meg tryggere - da er det også mindre behov for dissosiasjon.

Du skriver at "Det er ikke alltid det er energi og stahet nok i perioder til å ta den kampen med seg selv for å være åpen nok." Det har du rett i. Energien varierer og derav også staheten. Selv hjelper det meg å minne meg selv på at det er kun meg selv det går utover dersom jeg holder tilbake informasjon eller enda verre, skulle komme til å lyve til behandler. Det er til syvende og sist jeg selv, som i de fleste tilfeller har bedt om behandling, som vil bli den skadelidende.

Hva om du ikke følte deg trygg, la si du ble kastet ut på en scene naken og måtte snakke om de samme tingene? For meg er det overhode ikke gitt at det er trygt å snakke med behandler, og at det vil resultere i noe positivt. Men for min del har jeg fått beskjed om at det er ok å være litt tildekkende, at det ikke er bra å presse seg for hardt, det må være en viss trygghet der. Jeg har hatt for vane å hoppe når noen sier hopp, det har ført meg langt utover udefinerte egne grenser. 

Anonymkode: 29a5d...993

[Eva Sofie]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva hvis 

Hva om du ikke følte deg trygg, la si du ble kastet ut på en scene naken og måtte snakke om de samme tingene? For meg er det overhode ikke gitt at det er trygt å snakke med behandler, og at det vil resultere i noe positivt. Men for min del har jeg fått beskjed om at det er ok å være litt tildekkende, at det ikke er bra å presse seg for hardt, det må være en viss trygghet der. Jeg har hatt for vane å hoppe når noen sier hopp, det har ført meg langt utover udefinerte egne grenser. 

Anonymkode: 29a5d...993

Ja, men du må ikke tro at behahndler presser meg langt utover min komfortsone og at jeg ikke tør sette grenser. Jeg kan si at "dette vil jeg ikke at vi tar tak i i dag", eller "gå går vi ikke lenger i denne hendelsen" eller det kan være at terapeuten selv sier det også. Så du må endelig forstå meg rett her  Det foregår hele tiden en kommunikasjon om når noe ikke er greit lenger, men jeg tror personlig at vi har godt av å presse oss litt. Og om det ikke er i så trygge omgivlser som i et terapirom disse grensene kan utforskes, vet ikke jeg hvor...

Det å skulle snakke til en forsamling naken, hadde jeg nok følt langt utover min komfortsone og hatt et behov for å dekke til kroppen.

Men hva er det som gjør at det ikke er trygt for deg å snakke med terapeut? Er det forhold i dag eller fortid?