Hjemmesituasjonen forverrer min psyke. Vil en psykolog kunne hjelpe meg da?

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg når mitt voksne barn slår meg? Jeg er utslitt , utslitt, UTSLITT!!!. Samfunnet har glemt de som fra før av trengte hjelp i systemet. Pga Corona må man bare vente og vente. I månedsvis har vi gått her i huset og måtte forholde oss til en ungdom med en diagnose. Ingen aktivitet eller oppfølging. Det er et møte til høsten en gang. Har store smerter etter å ha blitt slått i kveld men den psykiske påkjenningen med konstant å måtte gi oppmerksomhet og løse konflikter sliter mer. 
Jeg kjenner at jeg begynner å slite veldig psykisk pga dette. Angst og selvmordstanker. Har en psykisk lidelse fra før. Men siden det er en årsak til at min psykiske lidelse forverres kvalifiserer vel det ikke til at jeg får hjelp? En psykolog kan jo ikke fikse hjemmesituasjonen? 

Anonymkode: d6ea3...d0a

[AnonymBruker]

Er det asperger det er snakk om her? 

Anonymkode: 075a1...f1e

[frosken]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør jeg når mitt voksne barn slår meg? Jeg er utslitt , utslitt, UTSLITT!!!. Samfunnet har glemt de som fra før av trengte hjelp i systemet. Pga Corona må man bare vente og vente. I månedsvis har vi gått her i huset og måtte forholde oss til en ungdom med en diagnose. Ingen aktivitet eller oppfølging. Det er et møte til høsten en gang. Har store smerter etter å ha blitt slått i kveld men den psykiske påkjenningen med konstant å måtte gi oppmerksomhet og løse konflikter sliter mer. 
Jeg kjenner at jeg begynner å slite veldig psykisk pga dette. Angst og selvmordstanker. Har en psykisk lidelse fra før. Men siden det er en årsak til at min psykiske lidelse forverres kvalifiserer vel det ikke til at jeg får hjelp? En psykolog kan jo ikke fikse hjemmesituasjonen? 

Anonymkode: d6ea3...d0a

Jeg vil tro at spesialisthelsetjenesten vil mene at du bør benytte de kommunale psykiatritjenestene i en slik situasjon. 

Er det planlagt utflytting for ditt voksne barn? (Antar at vedkommende er over 18?) Kan dere ta kontakt med kommunen og be om mer hjelp?

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det asperger det er snakk om her? 

Anonymkode: 075a1...f1e

Jeg vet dette er DOL, men alt er da ikke asperger!

Anonymkode: 853bc...799

[AnonymBruker]

19 minutter siden, frosken skrev:

Jeg vil tro at spesialisthelsetjenesten vil mene at du bør benytte de kommunale psykiatritjenestene i en slik situasjon. 

Er det planlagt utflytting for ditt voksne barn? (Antar at vedkommende er over 18?) Kan dere ta kontakt med kommunen og be om mer hjelp?

Er 24 år. Alt er utsatt og ingen plan står klar. Har hatt mye kontakt med hjelpeapparatet og oppfølging i åresvis men hele tiden bodd hjemme. Jeg trenger nok selv hjelp for min egen del slik at jeg bedre kan stå i dette. Skammen over å bli slått av mitt eget barn er vond. Ikke noe jeg liker å snakke om fordi jeg vil ikke sette hen i dårlig lys. 

Anonymkode: d6ea3...d0a

[frosken]

Høres ut som om du trenger mer avlastning! Vet ikke hva slags oppfølgning vedkommende får, men det blir feil når belastningene på de pårørende blir så store som du beskriver:-(

Har du sjekket ut hva slags tilbud kommunens psykiatritjeneste har der du bor? Noen kommuner har ansatt psykologer også, men det vanligste er nok psykisk helsearbeidere. 

[Fru2020]

På 22.7.2020 den 0.07, AnonymBruker skrev:

Er 24 år. Alt er utsatt og ingen plan står klar. Har hatt mye kontakt med hjelpeapparatet og oppfølging i åresvis men hele tiden bodd hjemme. Jeg trenger nok selv hjelp for min egen del slik at jeg bedre kan stå i dette. Skammen over å bli slått av mitt eget barn er vond. Ikke noe jeg liker å snakke om fordi jeg vil ikke sette hen i dårlig lys. 

Anonymkode: d6ea3...d0a

Hvis barnet ditt er 24 år er vel muligens tiden inne for at noen andre tar over. Klarer hen ikke bo alene er jo bofellesskap en mulighet. 

Jeg tror du kan få utbytte av samtaler med en psykolog. Jeg var i en langvarig situasjon med vold som jeg ikke klarte å gå utav fordi jeg følte så stort ansvar for vedkommende. Jeg betalte selv for psylogogtimer da ventetiden på DPS var lang. Han hjalp meg å se at jeg måtte ut av situasjonen for at jeg ikke selv skulle gå til grunne. Jeg kom meg ut, men var så utkjørt at jeg har endt i psykiatrien med svært stort behov for oppfølging. Anbefaler ingen å kjøre seg så langt ned.

Et tilbud som jeg brukte en periode var samtaler på pårørendesenteret. Det var godt å "tømme" seg hos noen som hadde god kontroll på hva det betyr å være pårørende.