Barnevernet

[Glitter]

På 24.7.2020 den 19.44, RamonaK skrev:

Tror du har rett i det. Det er som om de bare ser diagnosene ikke meg som person.

Det ligger nok noe i dette, og at de lar seg farge av tidligere erfaringer med foreldre med disse diagnosene. De er dessverre bare mennesker, og mennesker er på enkelte områder dumme. De har tunnellsyn og klarer ofte ikke å ikke sette personer i båser. Men du er ikke den samme som en annen mor med samme diagnose som kanskje ikke har klart å ta vare på sine barn. Du er du. Og du har psykisk lidelse. Du er ikke en psykisk lidelse. Det er noe du har. Det er når du ikke er i forverringsfaser at man ser hvem du er. Når lidelsen tar over så er du ikke deg selv. Da forsvinner RamonaK litt inn i seg selv. Men får du hjelp med avlastningshjem og SFO/barnehage fra barnevernet, oppfølging både medikamentelt og terapi for å mestre lidelsen bedre samt klarer å kjenne igjen varselsymptomene ved økning/gjennombrudd av symptomer og sier i fra til psykiatrien så dere kan gjøre forebyggende tiltak for å stoppe utviklingen av forverring så vil nok ikke RamonaK forsvinne så mye inn i seg selv slik det kan ha vært tidligere. Da vil også BV få tillitt til at ikke barna går for lut og kaldt vann. 

Ideelt sett! Hvis de klarer å forstå at det som definerer deg er ikke din sykdom. Det som definerer deg er din friske side og din evne til å gjøre tiltak når den syke siden begynner å ta litt for mye plass. Er det feks mulig at avlastningshjemmet også kan fungere som midlertidig avlastning når du blir dårlig? Da vil du jo sikkert raskere komme til hektene igjen. Og barn er smarte de. Får de en god og tilpasset forklaring på at av og til blir mamma syk. Det er ikke deres feil, men at da får de være noen dager hos bonusfamilien slik at mamma blir fort frisk. 

Mine barn har fått forklaringen at mamma har en tankesykdom som heter depresjon. Den gjør at man blir veldig trist i tankene og sliten i kroppen, og at da må mamma noen ganger til tankesykehuset hvor legene hjelper mamma til å bli bedre. At det ikke er de som gjør mamma trist og sliten. Og dette har de akseptert og de er vant til det. 

Hvis du ikke alt har gjort det, kan du skrive ned noe slikt som jeg har skrevet om tiltak og slikt, si at du synes det er bra om dere kan samarbeide for å finne en god løsning, og kanskje lage en kriseplan? 

Nå hadde du vel ikke EUPF lenger/foreløpig, men min behandler sier det er sånn 200 måter å ha EUPF på, og at ingen er like. Og det ser jeg jo selv. Jeg har møtt andre med diagnosen og lest på nett om andre som har den, samt sett forelesninger på YouTube, og jeg er absolutt ikke lik alle med diagnosen. Føler jeg avviker litt fra "normalen" faktisk mtp hvordan jeg er med mine relasjoner og hvordan mine svigninger utarter seg. Jeg er ikke en berg- og dalbane av følelser og stort sett reagerer jeg som alle andre på hverdagslig motgang. Osv. Og jeg er helt sikker på at det er slik med bipolar1 også. Ja det er visse hovedkriterier som avgjør om man har diagnosen eller ei, men det er nok mangfoldige måter det kommer til uttrykk på. Hvor hardt rammet man er, om man har atypiske symptomer, om man har hyppige sykdomsutbrudd, hvordan man opptrer ved mani og depresjon, hvor ukritisk man er, hvor langt den friske siden forsvinner under episoder, funksjonsnivå under og i mellom episoder, grad av selvinnsikt osv. 

Ble litt mye dette, men dette med å bli satt i en stigmatiserende bås kun pga en diagnose provoserer meg. Enten det er EUPF, bipolar, schizofreni, dissosiativ lidelse eller multippel sklerose for den saks skyld. Fysiske lidelser utarter seg jo også på et individuelt nivå, selv om det på gruppenivå er fellestrekk som er ufravikelig. Noen med MS går fra full funksjon til å knapt kunne bevege seg i løpet av et år, mens andre klarer seg i årevis mellom hvert sykdomsattakk. 

Endret 26. juli 2020 av Glitter

[RamonaK]

8 timer siden, XbellaX skrev:

 

Merkelig, jeg blir usikker på om de i det hele tatt har fått det med seg. Som en annen skriver kan det skyldes ferietid og en spesielt hektisk forsommer og sommer med corona i tillegg til vanlig ferie. Ikke at det er en unnskyldning, men en mulig forklaring.

Ja, jeg vet ikke jeg. Synes nå det er rart da. 

[RamonaK]

@Glitter

Ja jeg er helt enig man er jo ikke diagnosene sine. 

Jeg håper inderlig at de bestemmer seg for tiltak som avlastnings hjem osv. Hvis de er så bekymret synes jeg det er litt rart at de ikke har fattet noe vedtak ang hjelp.

Ja eupf har fortiden blitt uspesifisert personlighetsforstyrrelse, men tror det er fordi jeg var så dårlig pga bipolar og at psykiater kommer til å sette en ny diagnose når jeg er stabil på medisiner. 

Jeg har også fortalt noe lignende til mine barn, og de slo seg til ro med det. Nå er jo jeg en person som skyr sykehuset som pesten, så er egentlig ikke der, men så vidt jeg forstod ang avlastnings hjem så kan barna være der Max en uke av gangen, fortiden tenker jeg annenhver helg Og en kveld i uka. Snakket med noen som hadde avlastning for sine barn, og det hadde visst funket veldig bra og de hadde tatt med barna på mye morro. 

[Gjest dolmio]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

@Glitter

Ja jeg er helt enig man er jo ikke diagnosene sine. 

Jeg håper inderlig at de bestemmer seg for tiltak som avlastnings hjem osv. Hvis de er så bekymret synes jeg det er litt rart at de ikke har fattet noe vedtak ang hjelp.

Ja eupf har fortiden blitt uspesifisert personlighetsforstyrrelse, men tror det er fordi jeg var så dårlig pga bipolar og at psykiater kommer til å sette en ny diagnose når jeg er stabil på medisiner. 

Jeg har også fortalt noe lignende til mine barn, og de slo seg til ro med det. Nå er jo jeg en person som skyr sykehuset som pesten, så er egentlig ikke der, men så vidt jeg forstod ang avlastnings hjem så kan barna være der Max en uke av gangen, fortiden tenker jeg annenhver helg Og en kveld i uka. Snakket med noen som hadde avlastning for sine barn, og det hadde visst funket veldig bra og de hadde tatt med barna på mye morro. 

Jeg hadde avlastningshjem til det ene barnet mitt, og hn hadde det veldig fint hos sin avlastningsfamilie. Hn var på en gård med forskjellige dyr, og det var flere barn som var der sammen på avlastning. 

[RamonaK]

2 minutter siden, dolmio skrev:

Jeg hadde avlastningshjem til det ene barnet mitt, og hn hadde det veldig fint hos sin avlastningsfamilie. Hn var på en gård med forskjellige dyr, og det var flere barn som var der sammen på avlastning. 

Så bra, noe sånt høres jo helt perfekt ut for barn. Håper jeg får en lignende familie.😄 Hadde vært fint om det var noen som kom godt overens med barna, og som tok de med på noen ting. 

[AnonymBruker]

When Your Mother Has a Borderline Personality:

www.psychologytoday.com/us/blog/resolution-not-conflict/201210/when-your-mother-has-borderline-personality%3famp

Anonymkode: 4ba59...364

[Glitter]

1 time siden, RamonaK skrev:

@Glitter

Ja jeg er helt enig man er jo ikke diagnosene sine. 

Jeg håper inderlig at de bestemmer seg for tiltak som avlastnings hjem osv. Hvis de er så bekymret synes jeg det er litt rart at de ikke har fattet noe vedtak ang hjelp.

Ja eupf har fortiden blitt uspesifisert personlighetsforstyrrelse, men tror det er fordi jeg var så dårlig pga bipolar og at psykiater kommer til å sette en ny diagnose når jeg er stabil på medisiner. 

Jeg har også fortalt noe lignende til mine barn, og de slo seg til ro med det. Nå er jo jeg en person som skyr sykehuset som pesten, så er egentlig ikke der, men så vidt jeg forstod ang avlastnings hjem så kan barna være der Max en uke av gangen, fortiden tenker jeg annenhver helg Og en kveld i uka. Snakket med noen som hadde avlastning for sine barn, og det hadde visst funket veldig bra og de hadde tatt med barna på mye morro. 

Jeg fikk uspesifisert PF før det ble tatt en mer grundig utredning som førte til EUPF borderline type, unnvikende og avhengig PF. Da jeg fikk Asperger-diagnosen så tok de vekk unnvikende og avhengig PF for de mente det kunne forklares ut fra både AS og EUPF. Så diagnosen står vel i dag som EUPF type borderline med unnvikende og avhengige trekk. Så det kan jo være som du sier, at det vil bli en mer grundig utredning. Kan jo feks være at du har en del trekk på EUPF, men oppfyller ikke minst 3 (?) av 5 (?) hovedkriterier for å få diagnosen, eller at du har trekk fra flere type PF slik at de ikke kan plassere deg i en spesifikk kategori, slik at uspesifisert PF blir stående, evt blandet PF. Men det er jo ikke så viktig hva det heter. Eller jeg skjønner godt du håper på å slippe merkelappen EUPF, men det viktige er jo at du får hjelp til å håndtere dette her. 

Annen hver helg og en ettermiddag i uken høres jo veldig fornuftig ut. Det blir jo også mer forutsigbarhet i det enn at det kun er beredskap i dårlige perioder. 

Jeg har lyst til å være fostermor selv jeg. Men til dyr. 😛 For mine barns del så har de jo fast bosted hos far og hans samboer. Hadde det ikke vært for det så hadde nok mine bodd i fosterhjem. Så det er jeg glad for. Men drømmen er jo at de en dag skal være mer hos meg enn de er nå. 

Endret 26. juli 2020 av Glitter

[RamonaK]

1 time siden, Glitter skrev:

Jeg fikk uspesifisert PF før det ble tatt en mer grundig utredning som førte til EUPF borderline type, unnvikende og avhengig PF. Da jeg fikk Asperger-diagnosen så tok de vekk unnvikende og avhengig PF for de mente det kunne forklares ut fra både AS og EUPF. Så diagnosen står vel i dag som EUPF type borderline med unnvikende og avhengige trekk. Så det kan jo være som du sier, at det vil bli en mer grundig utredning. Kan jo feks være at du har en del trekk på EUPF, men oppfyller ikke minst 3 (?) av 5 (?) hovedkriterier for å få diagnosen, eller at du har trekk fra flere type PF slik at de ikke kan plassere deg i en spesifikk kategori, slik at uspesifisert PF blir stående, evt blandet PF. Men det er jo ikke så viktig hva det heter. Eller jeg skjønner godt du håper på å slippe merkelappen EUPF, men det viktige er jo at du får hjelp til å håndtere dette her. 

Annen hver helg og en ettermiddag i uken høres jo veldig fornuftig ut. Det blir jo også mer forutsigbarhet i det enn at det kun er beredskap i dårlige perioder. 

Jeg har lyst til å være fostermor selv jeg. Men til dyr. 😛 For mine barns del så har de jo fast bosted hos far og hans samboer. Hadde det ikke vært for det så hadde nok mine bodd i fosterhjem. Så det er jeg glad for. Men drømmen er jo at de en dag skal være mer hos meg enn de er nå. 

Ja, det er nok sikkert derfor. Det er vel viktig å få bipolaren under kontroll å så se hva som er igjen. Men jeg har vært igjennom alt dette før å ender alltid opp med de samme diagnosene, bipolar type 1, eupf, angst , og sterke trekk fra paranoid og unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Ja, satser på at dette med avlastning hjem blir en bra ordning. Så lenge det er en bra familie som barna trives med tror jeg dette er utelukkende positivt.

Ja, skjønner jo godt at du vil ha de mer hos deg. Men den tiden kommer 😄

[RamonaK]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

When Your Mother Has a Borderline Personality:

www.psychologytoday.com/us/blog/resolution-not-conflict/201210/when-your-mother-has-borderline-personality%3famp

Anonymkode: 4ba59...364

Prøvde å lese , men får bare page not found når jeg trykker på linken. 

[AnonymBruker]

1 time siden, RamonaK skrev:

Prøvde å lese , men får bare page not found når jeg trykker på linken. 

My bad. Prøv denne:

https://www.google.com/amp/s/www.psychologytoday.com/us/blog/resolution-not-conflict/201210/when-your-mother-has-borderline-personality%3famp

Anonymkode: 4ba59...364

[RamonaK]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

My bad. Prøv denne:

https://www.google.com/amp/s/www.psychologytoday.com/us/blog/resolution-not-conflict/201210/when-your-mother-has-borderline-personality%3famp

Anonymkode: 4ba59...364

Uff det var fryktelig lesning men beskriver heldigvis ikke meg. Jeg har borderline typen ikke den impulsive typen. Må innrømme at jeg synes denne artikkelen svartmaler en del. Den representerer ihvertfall ikke meg. Den eneste jeg blir sint på er meg selv, kunne aldri falt meg inn å skrike i sinne til andre el lig. Jeg er også veldig var og klar over andres følelser og har en tendens til å bli overempatisk hvor jeg nesten tar på meg andres følelser. Ikke er jeg manipulerende heller. 

[Glitter]

På 26.7.2020 den 16.06, RamonaK skrev:

Uff det var fryktelig lesning men beskriver heldigvis ikke meg. Jeg har borderline typen ikke den impulsive typen. Må innrømme at jeg synes denne artikkelen svartmaler en del. Den representerer ihvertfall ikke meg. Den eneste jeg blir sint på er meg selv, kunne aldri falt meg inn å skrike i sinne til andre el lig. Jeg er også veldig var og klar over andres følelser og har en tendens til å bli overempatisk hvor jeg nesten tar på meg andres følelser. Ikke er jeg manipulerende heller. 

Samme her.