Kjører meg fast i tankemønstre omkring rent og skittent.

[AJP]

Hei forum.

Sliter med at jeg kjører meg fast i tankemønstre som fører til at hverdagslige ting blir veldig kompliserte og omstendelige for meg f.eks. når det gjelder partikler av skitt og støv. F.eks. så bruker jeg ikke de samme klærne hjemme som når jeg er ute fordi jeg tenker at de blir skitne når jeg f.eks. tar bussen (det kan jo ha sittet en uteligger eller tigger der før meg, folk som ikke har så god mulighet til å vaske seg eller noen med treningstøy og noen har jo hunden på setet også). Men så tenker jeg at det detter partikler og støv av tøyet jeg bruker ute når jeg skifter det og da opplever jeg en trang til å tørke av gulvet med sprit eller vaske der jeg har stått og skiftet. Så det blir et prosjekt hver gang jeg kommer hjem etter å ha vært ute og ordne opp. Er faktisk blitt slik at jeg gruer meg til å komme hjem fordi det er så mye styr. Handler jeg noe i butikken så tørker jeg av varene med sprit når jeg kommer hjem (dette gjorde jeg lenge før jeg kjente til noe koronavirus) fordi jeg tenker at de blir jo skitne når de i butikken tar på dem (de tar jo på penger og slik) og når de ligger på båndet på kasseapparatet.

Enda et eksempel er det å gå på toalettet. Det har blitt noe pes for meg: Tenker at det kan dette partikler av avføring, eller støv fra toalettpapiret som har vært borte i avføring, ned på klærne mine og gulvet når jeg tørker meg bak så det blir så mye å ordne opp i etterpå. Merker at jeg kvier meg for å gå på toalettet spesielt om natten. Dusjer hver kveld for at ikke sengen skal bli så skitten av svette og partikler, men om jeg må på toalettet etter at jeg har dusjet sliter jeg igjen fordi jeg da tenker at det kan komme partikler av avføring i sengen som jeg neste dag vil dra utover i boligen når jeg står opp.

Jo mer jeg tenker på slike ting jo flere ting dukker opp og jo vanskeligere blir hverdagen for meg. Hver dag blir det så mye at det er et ork å komme igjennom og det spiser opp så mye av fritida. Oppdager også stadig nye ting, tenker at vannet som har rendt nedover meg når jeg dusjer gjør at gulvet blir skittent også tenker jeg at jeg må vaske der osv.

Behøver noen innspill og tips på hvordan jeg i stedet kan tenke slik at jeg kommer meg ut av dette tankemønsteret der jeg kjører meg helt fast i hva som er blitt skittent fordi det har vært borti noe annet skittent, på hva som har vært borti hva og hva som smitter over på hva. Når jeg først har oppdaget noe så synes jeg det er veldig vanskelig å la være å gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

Høres ut som om du er plaget av tvang/tvangstanker.

Anonymkode: 52015...dc9

[Lillemus]

7 timer siden, AJP skrev:

Hei forum.

Sliter med at jeg kjører meg fast i tankemønstre som fører til at hverdagslige ting blir veldig kompliserte og omstendelige for meg f.eks. når det gjelder partikler av skitt og støv. F.eks. så bruker jeg ikke de samme klærne hjemme som når jeg er ute fordi jeg tenker at de blir skitne når jeg f.eks. tar bussen (det kan jo ha sittet en uteligger eller tigger der før meg, folk som ikke har så god mulighet til å vaske seg eller noen med treningstøy og noen har jo hunden på setet også). Men så tenker jeg at det detter partikler og støv av tøyet jeg bruker ute når jeg skifter det og da opplever jeg en trang til å tørke av gulvet med sprit eller vaske der jeg har stått og skiftet. Så det blir et prosjekt hver gang jeg kommer hjem etter å ha vært ute og ordne opp. Er faktisk blitt slik at jeg gruer meg til å komme hjem fordi det er så mye styr. Handler jeg noe i butikken så tørker jeg av varene med sprit når jeg kommer hjem (dette gjorde jeg lenge før jeg kjente til noe koronavirus) fordi jeg tenker at de blir jo skitne når de i butikken tar på dem (de tar jo på penger og slik) og når de ligger på båndet på kasseapparatet.

Enda et eksempel er det å gå på toalettet. Det har blitt noe pes for meg: Tenker at det kan dette partikler av avføring, eller støv fra toalettpapiret som har vært borte i avføring, ned på klærne mine og gulvet når jeg tørker meg bak så det blir så mye å ordne opp i etterpå. Merker at jeg kvier meg for å gå på toalettet spesielt om natten. Dusjer hver kveld for at ikke sengen skal bli så skitten av svette og partikler, men om jeg må på toalettet etter at jeg har dusjet sliter jeg igjen fordi jeg da tenker at det kan komme partikler av avføring i sengen som jeg neste dag vil dra utover i boligen når jeg står opp.

Jo mer jeg tenker på slike ting jo flere ting dukker opp og jo vanskeligere blir hverdagen for meg. Hver dag blir det så mye at det er et ork å komme igjennom og det spiser opp så mye av fritida. Oppdager også stadig nye ting, tenker at vannet som har rendt nedover meg når jeg dusjer gjør at gulvet blir skittent også tenker jeg at jeg må vaske der osv.

Behøver noen innspill og tips på hvordan jeg i stedet kan tenke slik at jeg kommer meg ut av dette tankemønsteret der jeg kjører meg helt fast i hva som er blitt skittent fordi det har vært borti noe annet skittent, på hva som har vært borti hva og hva som smitter over på hva. Når jeg først har oppdaget noe så synes jeg det er veldig vanskelig å la være å gjøre noe med det.

Ta kontakt med fastlege for hjelp, dette er tvangstanker som allerede hemmer deg mye i hverdagen. Søk hjelp! 

[Eva Sofie]

Jeg ser at dette her styrer deg og hverdagen din totalt og jeg tror det er viktig at du får hjelp til å gjøre noe med det før det blir enda verre enn det er nå - jeg tror dessverre slike tvangslidelser bare går en vei uten behandling. Jeg vet at de som går i terapi mot OCD og da trang til å vaske seg til stadighet, skal gradvis utsette seg selv for det motsatte (ikke vaske seg når trangen melder seg).

Jeg tror jeg så et TV-program på NRK for noen år siden om behandling av tvang ift. renslighet og vasking ved en spesialavdeling, og der ble han gradvis utsatt (eksponert) for situasjoner der angsten hans for at ting ikke var rene nok ble satt på sterk prøve. Begynner forsiktig og øker vanskelighetsgraden. Til slutt måtte han gå inn på et offentlig toalett jeg tror sto midt i Trondheim sentrum (finner dessverre ikke episoden nå) og det var hele tiden målet hans å klare. Det var det absolutt verste, skitne, mest bakterieutsatte stedet han kunne se for seg. Jeg tror pasienten var innlagt over ca. 3 måneder.

Jeg vet ikke hvor du bor i Norge, men jeg anbefaler deg å lese denne artikkelen med interesse, "Intensiv OCD-behandling" som er fra 2015. På fire dager og med svært tett oppfølging også på kveldstid med å sende behandler en tilbakemelding på hva som er lettere og vanskelire å gjennomføre, har de ved Kronstad DPS i Bergen klart å utvikle en metode for behandling av tvangslidelser som har vekket internasjonal interesse for sine oppsiktsvekkende resultater. Hvis resultatene var så gode i 2015, ville jeg tro metoden var tatt i bruk andre steder i landet også, men dette vet jeg ingenting om.

Jeg har ikke disse renslighetsprosedyrene som du beskriver, hverken med å sprite nyinnkjøpte matvarer, skifting av klær i frykt for fjernkontakt med andre som ikke er renslige utenfor hjemmet,  redsel for å spre eksprimenter etter toalettbesøk, tørke over gulvet når du har byttet klær der eller vaske over dusjen fordi vannet kan være skittent samt dusje hver kveld pga. frykt for svette og partikler. Jeg vet ikke hva du tenker om meg som ikke gjør disse tiltakene, kanskje at jeg er svært uhygienisk, men du sier jo selv at alle disse tiltakene i løpet av en dag er svært slitsomme og tar mye av tiden din. Det kan jeg uten problemer svært godt forestille meg og du skal ikke måtte ha det slik. Veien din starter som @Lillemus sier, hos fastlegen. Dette er ikke flaut. Her er en artikkel om tvangslidelser fra Norsk Helseinformatikk som jeg synes har mange gode og informative artikler innen helserelaterte emner.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AJP skrev:

Hei forum.

Sliter med at jeg kjører meg fast i tankemønstre som fører til at hverdagslige ting blir veldig kompliserte og omstendelige for meg f.eks. når det gjelder partikler av skitt og støv. F.eks. så bruker jeg ikke de samme klærne hjemme som når jeg er ute fordi jeg tenker at de blir skitne når jeg f.eks. tar bussen (det kan jo ha sittet en uteligger eller tigger der før meg, folk som ikke har så god mulighet til å vaske seg eller noen med treningstøy og noen har jo hunden på setet også). Men så tenker jeg at det detter partikler og støv av tøyet jeg bruker ute når jeg skifter det og da opplever jeg en trang til å tørke av gulvet med sprit eller vaske der jeg har stått og skiftet. Så det blir et prosjekt hver gang jeg kommer hjem etter å ha vært ute og ordne opp. Er faktisk blitt slik at jeg gruer meg til å komme hjem fordi det er så mye styr. Handler jeg noe i butikken så tørker jeg av varene med sprit når jeg kommer hjem (dette gjorde jeg lenge før jeg kjente til noe koronavirus) fordi jeg tenker at de blir jo skitne når de i butikken tar på dem (de tar jo på penger og slik) og når de ligger på båndet på kasseapparatet.

Enda et eksempel er det å gå på toalettet. Det har blitt noe pes for meg: Tenker at det kan dette partikler av avføring, eller støv fra toalettpapiret som har vært borte i avføring, ned på klærne mine og gulvet når jeg tørker meg bak så det blir så mye å ordne opp i etterpå. Merker at jeg kvier meg for å gå på toalettet spesielt om natten. Dusjer hver kveld for at ikke sengen skal bli så skitten av svette og partikler, men om jeg må på toalettet etter at jeg har dusjet sliter jeg igjen fordi jeg da tenker at det kan komme partikler av avføring i sengen som jeg neste dag vil dra utover i boligen når jeg står opp.

Jo mer jeg tenker på slike ting jo flere ting dukker opp og jo vanskeligere blir hverdagen for meg. Hver dag blir det så mye at det er et ork å komme igjennom og det spiser opp så mye av fritida. Oppdager også stadig nye ting, tenker at vannet som har rendt nedover meg når jeg dusjer gjør at gulvet blir skittent også tenker jeg at jeg må vaske der osv.

Behøver noen innspill og tips på hvordan jeg i stedet kan tenke slik at jeg kommer meg ut av dette tankemønsteret der jeg kjører meg helt fast i hva som er blitt skittent fordi det har vært borti noe annet skittent, på hva som har vært borti hva og hva som smitter over på hva. Når jeg først har oppdaget noe så synes jeg det er veldig vanskelig å la være å gjøre noe med det.

Dette klarer du ikke uten ekspertise på området. Jeg gikk til et OCDteam. Først da forstod jeg mekanismene bak min angst og hvordan komme ut av det. Og man må nøye følge behandlingen for å et godt resultat. OCD er ikke noe å skamme seg over. Det er helt unødvendig å gå rundt å lide når det finnes god hjelp. 

Anonymkode: d33ac...050