Har du en venn med psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Forumet er kanskje til for de som selv har psykisk sykdom, men her er jeg ute etter svar fra så kalt friske. 

Hvor mye har du med personen å gjøre i det daglige? 

Føler du at det er en byrde å kjenne den personen? Er det flaut? Forårsaker personen mye hodebry for deg? 

Skulle du ønske du var vennskapet/bekjentskapet foruten? 

Anonymkode: ae293...1af

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forumet er kanskje til for de som selv har psykisk sykdom, men her er jeg ute etter svar fra så kalt friske. 

1. Hvor mye har du med personen å gjøre i det daglige? 
2. Føler du at det er en byrde å kjenne den personen? Er det flaut? Forårsaker personen mye hodebry for deg? 
3. Skulle du ønske du var vennskapet/bekjentskapet foruten? 

Anonymkode: ae293...1af

1. Ganske mye.
2. Nei, overhodet ikke. Kjenner det tynger meg når personen ikke ønsker hjelp, men trenger det. Jeg må ofte jobbe med å ikke gjøre for mye, fordi jeg vil gjerne hjelpe, men personen må trene seg opp til å gjøre slike ting selv.
3. Aldri.

 

 

Anonymkode: 46471...8e5

[laban]

Jeg har to venninner med bipolar-diagnose. Jeg har kjent dem i mange år, lenge før noen av dem ble syke.

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye har du med personen å gjøre i det daglige?

Ingenting til daglig. Den ene treffer jeg bare i en "kjerringklubb", dvs avtalte møter hvor vi som regel er 3 - 5 venninner sammen. Den andre treffer jeg både på slike "klubbmøter" og enkelte ganger utenom.

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler du at det er en byrde å kjenne den personen? Er det flaut? Forårsaker personen mye hodebry for deg? 

Skulle du ønske du var vennskapet/bekjentskapet foruten? 

Nei til alt.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forumet er kanskje til for de som selv har psykisk sykdom, men her er jeg ute etter svar fra så kalt friske. 

Hvor mye har du med personen å gjøre i det daglige? 

Føler du at det er en byrde å kjenne den personen? Er det flaut? Forårsaker personen mye hodebry for deg? 

Skulle du ønske du var vennskapet/bekjentskapet foruten? 

Anonymkode: ae293...1af

Litt byrde og hodebry er det jo, men det kommer igjen ann på hvor alvorlig syk personen er.  Har de et veldig lavt funksjonsnivå så kunne jeg ikke tenke meg til å være venn med (det ville blitt alt for slitsomt), men de med mildere psykisk lidelse der personen fortsatt fungerer fint i det daglige kunne jeg godt blitt venn med. 

 

Anonymkode: ec380...31b

[Ekstra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forumet er kanskje til for de som selv har psykisk sykdom, men her er jeg ute etter svar fra så kalt friske. 

Hvor mye har du med personen å gjøre i det daglige? 

Føler du at det er en byrde å kjenne den personen? Er det flaut? Forårsaker personen mye hodebry for deg? 

Skulle du ønske du var vennskapet/bekjentskapet foruten? 

Anonymkode: ae293...1af

En barndomsvenn har store psykiske problemer. Det er fortvilende at jeg ikke kan hjelpe, alle forsøk på hjelp jeg gjør og har gjort blir tolket i verste mening, så hen har nærmest slått hånden av meg. Dette har opp gjennom skapt noe hodebry, men har ikke tenkt på hen som en byrde eller at det har vært flaut. Jeg ønsker ikke å være vennskapet foruten og håper vi en dag kan få bedre kontakt igjen.

Endret 25. juli 2020 av Ekstra

[Lurven]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forumet er kanskje til for de som selv har psykisk sykdom, men her er jeg ute etter svar fra så kalt friske. 

Hvor mye har du med personen å gjøre i det daglige? 

Føler du at det er en byrde å kjenne den personen? Er det flaut? Forårsaker personen mye hodebry for deg? 

Skulle du ønske du var vennskapet/bekjentskapet foruten? 

Anonymkode: ae293...1af

Jeg har både venner og samboer med psykiske problemer. Jeg synes så absolutt ikke at de er noen byrde for meg. Vennene har jeg hatt siden ungdomsårene. Jeg var klar over noen av samboeren min sine problemer før vi ble sammen. Jeg vil ikke vært foruten noen av dem. 

[Lillemus]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forumet er kanskje til for de som selv har psykisk sykdom, men her er jeg ute etter svar fra så kalt friske. 

Hvor mye har du med personen å gjøre i det daglige? 

Føler du at det er en byrde å kjenne den personen? Er det flaut? Forårsaker personen mye hodebry for deg? 

Skulle du ønske du var vennskapet/bekjentskapet foruten? 

Anonymkode: ae293...1af

1. Ikke til daglig, men vi har vært venner i 37 år og meldes i alle fall ukentlig og treffes et par ganger i mnd vanligvis. Hun er en av mine aller beste, nærmeste og kjæreste venner.

2. Overhodet ikke! Jeg er veldig glad og takknemlig for å ha henne i livet mitt.

3. På ingen måte! Hun er nærmere meg enn de fleste andre jeg kjenner og livet ville manglet noe vesentlig om hun ble borte.

 

[Villanda]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forumet er kanskje til for de som selv har psykisk sykdom, men her er jeg ute etter svar fra så kalt friske. 

Hvor mye har du med personen å gjøre i det daglige? 

Føler du at det er en byrde å kjenne den personen? Er det flaut? Forårsaker personen mye hodebry for deg? 

Skulle du ønske du var vennskapet/bekjentskapet foruten? 

Anonymkode: ae293...1af

Ikke i målgruppen jeg da, men: Har ikke venner m psykisk lidelse? Eller mener du alvorlig psykisk sykdom? Jeg har flere. Ikke fordi jeg har psykisk sykdom selv.  De jeg har vært venn med, i pasientrolle, har jeg ikke lenger kontakt med.  Varierer hvor ofte kontakt. Og nei på de andre spm.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Villanda skrev:

 Eller mener du alvorlig psykisk sykdom?

Ja. Alle kjenner jo noen med litt angster og frykter og fobier her og der og normale humørsvingninger, det er ikke det jeg mener. Her mener jeg skikkelig hardcore psykisk sykdom. 

Anonymkode: ae293...1af

[meteora]

Hei forumbrukere 😃 Etter å ha lest deres kloke ord i denne tråden rundt vennskap med dem som lider av enten tunge eller lettere utgaver av psykiske sykdom eller diagnoser, med medfølgende symptomer - så må jeg få si at jeg oppfatter dere som oppriktige og gode venner som bryr seg om vedkommende som strever psykisk. 

Vennene deres er heldig de har dere og forhåpentligvis tviholder på dere, selv om det sikkert innimellom kan føles litt masete.

Jeg ville iallfall gitt mye for en god/ekte venn som respekterer meg for den jeg er -med mine utfordringer - og har tålmodighet med meg 🙏🏻 

Endret 25. juli 2020 av meteora

[Eva Sofie]

39 minutter siden, meteora skrev:

Hei forumbrukere 😃 Etter å ha lest deres kloke ord i denne tråden rundt vennskap med dem som lider av enten tunge eller lettere utgaver av psykiske sykdom eller diagnoser, med medfølgende symptomer - så må jeg få si at jeg oppfatter dere som oppriktige og gode venner som bryr seg om vedkommende som strever psykisk. 

Dette synes jeg er et vakkert ordtak å minne seg selv på i blant enten man er venn til en som er psykisk syk, blir det underveis i vennskapet eller trenger støtte i perioder uten at h*n er psykisk syk av den grunn:

"Når vi har medgang, kjenner våre venner oss. Når vi har motgang, kjenner vi våre venner."
(John Churton Collins)

Endret 25. juli 2020 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

1. Chatter daglig, går turer ca 1-2 ganger i mnd.

2. Det er ikke en byrde, men noen ganger må jeg trekke meg unna fordi vedkommende ønsker mer av meg enn jeg kan gi. Det kjenner jeg blir for krevende når jeg har fa,ulidelig med småbarn under 3 år hjemme. Synes ikke det er flaut og gir vedkommende mye respons på ting h*n legger ut i sosiale medier osv. selv om mye er ganske spesielt...og de flest vet/skjønner det er psykisk sykdom inni bilde. I starten var jeg kanskje redd folk skulle tro jeg også var like rar, som var venn med h*n.

3.Av og til😅 Men til syvende og sist så setter jeg pris på alle samtalene våre og vennskapet. Ville nokmikke vært det foruten☺️

Anonymkode: 0dcc8...c4b