Hvordan blir man sint?

[AnonymBruker]

Jeg(k22) har opplevd det å være irritabel og frustrert, men har ikke siden tenårene vært i stand til å bli sint/sur. Moren min pleide ofte å bli sint på meg under oppveksten. Husker at der sjeldent fantes dager hvor jeg ikke måtte bruke den lille gåturen til skolen på tørke vekk tårer og roe meg ned etter en krangel. Til den dag idag låses alt av tanker seg idet noen hever stemmen sin rundt meg selv om det ikke er ment mot meg. Med tanke på at jeg har vokst opp med så mye krangling, synes jeg det er rart at jeg aldri opplever å bli sint eller sur. Spesielt når jeg har ADHD, der evne til å kontrollere sinne ofte er et utpreget sympom. Men det merkelige er at de få gangene jeg faktisk har vært sint, så har jeg alltid vært sint på meg selv, og aldri andre. 
Er dette vanlig?

Anonymkode: 578bf...727

[Eva Sofie]

Jeg gjorde et kort søk på Google og fikk opp artikkelen "Er du passiv-aggressiv? 10 råd til deg som 'aldri' er sint". Kanskje du kjenner deg igjen i noe av denne artikkelen og kan nyttiggjøre deg av noen av tipsene som gis?

"Kanskje du har erfaring med at personene rundt deg ikke klarte å styre sitt sinne? Eller du fikk sjelden se noen i din familie at sinne eller uenighet ble tydelig utrykt? Kanskje du selv har blitt utsatt for mye passiv-aggresjon? Eller du har erfaringer med at noens sinne gikk utover deg på en særlig skremmende måte?

Da er det ikke rart om du føler at sinne er farlig.

Men ved nærmere ettersyn: Sinne i seg selv er da vel ikke farlig? Det er atferden som enkelte personer gjør i sinne som kan være farlig eller som kan virke truende."

[Glitter]

Kan du ha affektfobi? Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og dette er noe jeg har funnet ut at jeg har. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg(k22) har opplevd det å være irritabel og frustrert, men har ikke siden tenårene vært i stand til å bli sint/sur. Moren min pleide ofte å bli sint på meg under oppveksten. Husker at der sjeldent fantes dager hvor jeg ikke måtte bruke den lille gåturen til skolen på tørke vekk tårer og roe meg ned etter en krangel. Til den dag idag låses alt av tanker seg idet noen hever stemmen sin rundt meg selv om det ikke er ment mot meg. Med tanke på at jeg har vokst opp med så mye krangling, synes jeg det er rart at jeg aldri opplever å bli sint eller sur. Spesielt når jeg har ADHD, der evne til å kontrollere sinne ofte er et utpreget sympom. Men det merkelige er at de få gangene jeg faktisk har vært sint, så har jeg alltid vært sint på meg selv, og aldri andre. 
Er dette vanlig?

Anonymkode: 578bf...727

Jeg tror jeg egentlig var sint i mange år uten å forså det selv. Bare at sinnet var kamuflert i en hard klump i brystet. Mer som sorg, tristhet, mindreverd og depresjon. Det tok lang tid før jeg klarte å kjenne på sinne. 

Anonymkode: 7d823...433

[Drømmeautomat]

Kanskje det er nettopp fordi mora di ofte var sint på deg og det var mye sinne hjemme du ikke blir sint.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med foreldre som ikke viste følelser og som ikke tolererte følelsesutbrudd. Jeg blir derfor litt redd andre sitt sinne pga det. Jeg tror både for mye og for lite føleser i familien kan virke inn. 

Anonymkode: 7d823...433