Ligger i sengen

[Fru2020]

Jeg ble utskrevet fra DPS på onsdag og var fremdeles utslitt og nedstemt. Siden utskrivelsen har jeg bare ligget i sengen. Jeg klarer ikke motivere meg til noe annet. Spiser lite og klarer ikke egenomsorg.  Jeg er så uendelig lei av å være syk at selvmordstankene rir gjennom kroppen. Det er alt jeg klarer å tenke på. Det gjør så vondt i hele meg. Jeg føler at det livet jeg har ikke er verdt å leve. Samtidig så har jeg nok kontroll akkurat nå til at jeg ikke er bekymret for om jeg kommer til å gjøre meg noe. Men jeg kommer heller ikke videre av å ligge i sengen heller. Det er bare det at jeg ikke klarer mer.

Jeg vet at andre her inne har hatt det akkurat likt. Hva gjorde dere når alt virket håpløst? Hvordan skal jeg klare å snu dette? Jeg føler det blir vanskeligere og vanskeligere for hver nedtur. 

[AnonymBruker]

Så du har ikke vært sammen med noen venner heller i og med at du skriver at du bare har ligget i sengen? Det er vel bare sånn det er å være syk. Da isolerer man seg og er man deprimert så orker man ihvertfall ikke noe.

Anonymkode: 9a8f8...69f

[Fru2020]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du har ikke vært sammen med noen venner heller i og med at du skriver at du bare har ligget i sengen? Det er vel bare sånn det er å være syk. Da isolerer man seg og er man deprimert så orker man ihvertfall ikke noe.

Anonymkode: 9a8f8...69f

Nei, har ikke det. Hadde en avtale i går, men jeg avlyste. Vet det var et dårlig valg, men jeg orket ikke stå opp.

Vet jo at det er slik å være syk, men jeg pleier å ha det bedre etter en innleggelse. Skulle ønske jeg klarte å gjøre noe med det...

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Fru2020 skrev:

Jeg ble utskrevet fra DPS på onsdag og var fremdeles utslitt og nedstemt. Siden utskrivelsen har jeg bare ligget i sengen. Jeg klarer ikke motivere meg til noe annet. Spiser lite og klarer ikke egenomsorg.  Jeg er så uendelig lei av å være syk at selvmordstankene rir gjennom kroppen. Det er alt jeg klarer å tenke på. Det gjør så vondt i hele meg. Jeg føler at det livet jeg har ikke er verdt å leve. Samtidig så har jeg nok kontroll akkurat nå til at jeg ikke er bekymret for om jeg kommer til å gjøre meg noe. Men jeg kommer heller ikke videre av å ligge i sengen heller. Det er bare det at jeg ikke klarer mer.

Jeg vet at andre her inne har hatt det akkurat likt. Hva gjorde dere når alt virket håpløst? Hvordan skal jeg klare å snu dette? Jeg føler det blir vanskeligere og vanskeligere for hver nedtur. 

Siden jeg har bipolar lidelse, er det mange ganger at jeg bare venter til at det går over av seg selv. Jeg "unner" meg den tiden det tar å komme på beina igjen selv om det betyr en uke eller to i senga. 

Medisiner kan hjelpe mye. 

Anonymkode: 656ff...04d

[Fru2020]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden jeg har bipolar lidelse, er det mange ganger at jeg bare venter til at det går over av seg selv. Jeg "unner" meg den tiden det tar å komme på beina igjen selv om det betyr en uke eller to i senga. 

Medisiner kan hjelpe mye. 

Anonymkode: 656ff...04d

Å akseptere at det er slik er jo en mulighet. Jeg er bare så lei....

Når det gjelder medisiner så går jeg på Lamictal (stemningsregulerende) men jeg regnes ikke som deprimert så jeg får ikke medisiner for det.

[Villanda]

På 26.7.2020 den 14.42, Fru2020 skrev:

Å akseptere at det er slik er jo en mulighet. Jeg er bare så lei....

Når det gjelder medisiner så går jeg på Lamictal (stemningsregulerende) men jeg regnes ikke som deprimert så jeg får ikke medisiner for det.

Høres depressivt ut å bare ville ligge. Hva regner de det som?

[Fru2020]

53 minutter siden, Villanda skrev:

Høres depressivt ut å bare ville ligge. Hva regner de det som?

Enig med deg i det, så jeg har undret meg litt over at depresjonsdiagnosen er tatt bort. De mener det er svingninger knyttet til min blandete personlighetsforstyrrelse og PTSD.

Den ene behandleren min sa dog at det er mulig det er en form for depresjon, men en som det ikke går an å medisinere.