AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 Jeg er litt fortvila nå. Er på ferie hos svigers, og står på tre ulike typer dempende/beroligende/antipsykotiske medisiner. Prøvde å si på forhånd at formen er litt dårlig, og at jeg egentlig ikke orket å komme, men dro likevel for å ikke fornærme de (de blir fort fornærma) . Har prøvd å være snill, blid og hyggelig, men jeg sliter skikkelig med å ikke falle ut sosialt fordi jeg hører stemmer, er litt neddopet og har høyt angstnivå som jeg prøver å undertrykke. Jeg merker at svigermor blir mer og mer irritert på meg. Stadig krassere kommentarer og sinte blikk. Nesten frekk i blant. Jeg sprekker snart, fordi jeg føler meg overstimulert av alle menneskene og all støyen, og jeg blir stadig mer plaget av stemmer fra utenomjordiske. Nå tør jeg ikke låse meg ut av badet fordi jeg føler meg nærmest overfalt. Det er like før jeg må rømme her i fra. Jeg klarer ikke håndtere dette. Det er veldig vanskelig å være psyk når de rundt en tar symptomene dine personlig, og blir fornærmet for at du ikke klarer å ivareta deres behov mens du er syk. 😭😭😭 Anonymkode: ed762...d86 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 Det er derfor jeg isolerer meg. Har ingen venner for å si det sånn. Anonymkode: 10867...217 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 Det er ikke så rart du får kommentarer når du ikke er tydelig på hva du sliter med. Mener ikke at du skal trenge å dele det med dem, men når dere likevel er "innesperret" er det kanskje den eneste løsningen. Det er ikke så godt for andre å forstå deg når du kun sier at formen ikke er så bra men i virkeligheten strever med psykoselignende symptomer . Anonymkode: 54cd3...97a 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 Det er sant at jeg holder kortene litt tett inntil brystet, men jeg har sagt i fra om at jeg sliter med søvn og stemmehøring, og de vet at jeg har bipolar 1. Har også sagt hvilke medisiner jeg går på. Men jeg har bare sagt det en gang. Sier liksom ikke: "nei, nå har jeg den og den plagen på nåværende øyeblikk". Tenkte de holdt å presentere problemet, de sa at de forsto, og det var det, hvis du skjønner. Anonymkode: ed762...d86 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er derfor jeg isolerer meg. Har ingen venner for å si det sånn. Anonymkode: 10867...217 Jeg vil også isolere meg😢 Anonymkode: ed762...d86 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Det er sant at jeg holder kortene litt tett inntil brystet, men jeg har sagt i fra om at jeg sliter med søvn og stemmehøring, og de vet at jeg har bipolar 1. Har også sagt hvilke medisiner jeg går på. Men jeg har bare sagt det en gang. Sier liksom ikke: "nei, nå har jeg den og den plagen på nåværende øyeblikk". Tenkte de holdt å presentere problemet, de sa at de forsto, og det var det, hvis du skjønner. Anonymkode: ed762...d86 Er det lenge siden du sa i fra om stemmehøring ? Utrolig flott at du har delt det med dem . Kanskje alternativet ditt er å forsøke å ta det rolig i kveld, snakke med dem i morgen og vurdere å dra hjem for deg selv om du har mulighet. Men snakk for all del med dem, forklar at dette ikke handler om dem men at du strever psykisk akkurat nå. Anonymkode: 54cd3...97a 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det lenge siden du sa i fra om stemmehøring ? Utrolig flott at du har delt det med dem . Kanskje alternativet ditt er å forsøke å ta det rolig i kveld, snakke med dem i morgen og vurdere å dra hjem for deg selv om du har mulighet. Men snakk for all del med dem, forklar at dette ikke handler om dem men at du strever psykisk akkurat nå. Anonymkode: 54cd3...97a Jeg ga beskjed for to dager siden, før vi kom. For å gi en heads up på forhånd, i tilfelle de synes jeg var "rar" eller noe. Jeg vet ikke om jeg klarer å snakke med de, fordi jeg har en sånn trang til å vræle og gråte, og er redd for å miste kontrollen foran dem. Jeg kjenner de ikke så godt, heller😟 Anonymkode: ed762...d86 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg vil også isolere meg😢 Anonymkode: ed762...d86 Det er vel ditt valg å skaffe deg familie og svigerfamilie.. Anonymkode: 10867...217 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 Forstår deg godt, har du en fastlege eller behandler som du kan ringe for å få råd om hva du kan gjøre for å bedre situasjonen? Anonymkode: 52aa2...823 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 57 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er litt fortvila nå. Er på ferie hos svigers, og står på tre ulike typer dempende/beroligende/antipsykotiske medisiner. Prøvde å si på forhånd at formen er litt dårlig, og at jeg egentlig ikke orket å komme, men dro likevel for å ikke fornærme de (de blir fort fornærma) . Har prøvd å være snill, blid og hyggelig, men jeg sliter skikkelig med å ikke falle ut sosialt fordi jeg hører stemmer, er litt neddopet og har høyt angstnivå som jeg prøver å undertrykke. Jeg merker at svigermor blir mer og mer irritert på meg. Stadig krassere kommentarer og sinte blikk. Nesten frekk i blant. Jeg sprekker snart, fordi jeg føler meg overstimulert av alle menneskene og all støyen, og jeg blir stadig mer plaget av stemmer fra utenomjordiske. Nå tør jeg ikke låse meg ut av badet fordi jeg føler meg nærmest overfalt. Det er like før jeg må rømme her i fra. Jeg klarer ikke håndtere dette. Det er veldig vanskelig å være psyk når de rundt en tar symptomene dine personlig, og blir fornærmet for at du ikke klarer å ivareta deres behov mens du er syk. 😭😭😭 Anonymkode: ed762...d86 Du får være klar og tydelig og si det som det er. Anonymkode: f8db0...bfc 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2020 Skrevet 26. juli 2020 Jeg har en svigermor som er bipolar og har tunge depresjoner. Det gikk først mange år før hun sa det. Og så enda flere år før hun sa noe om hvordan det "virket" og hva vi kunne gjøre eller ikke gjøre for å ta hensyn. Jeg Googlet i vei og snakket med folk, for å forstå, men skjønte virkelig svært lite om hvorfan jeg skulle opptre, hva som gjorde det bedre eller verre. Sykdommer kan opptre ulikt. Dersom du ikke forklarer dette til din familie/svigers, fratar du dem muligheten til å vise hensyn. Ikke rart hun er irritert Dette blir ditt valg. Jeg skjønner det e r vanskelig, men du må enten gjøre det eller holde ut slik det er. Hva med å skrive dem et brev eller mail? Anonymkode: 4e91d...192 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.