Tvangstanker/ hallusinasjoner/ angst / eller hva?

[AnonymBruker]

Jeg har forklart legen min om disse problemene mine, men han vil ikke gjøre noe videre med det. Mulig fordi han mener at dette bør jeg forsøke å klare selv. Vet ikke. 

Etter å ha sett en film om en dame som hadde lignende plager som meg så ble jeg enda mer full i tanker på om hva som virkelig gjør mine plager. Hun oppsøkte lege etter lege. Etter lang tid kom de frem til at hun hadde en sykdom i deler av hjernen som ga henne disse plagene som minner om psykiske lidelser. Jeg begynte da å tenke på hvorfor jeg ikke klarer å få bukt med mine plager. 

Det begynte da jeg var gravid for ca 25 år siden. Jeg var engstelig for alt galt som kunne skje som kunne føre til at jeg spontanaborterte/ påførte barnet skader i magen. Jeg vasket hendene og ansiktet så mye/ så ofte jeg nesten fikk en mulighet at jeg ble svært sår på hender og ansikt. Jeg hadde panikk for spisse gjenstander som kunne stikke meg når jeg var ute og gikk. Og da begynte disse synshalusjonene mine . Jeg så bilder av tankene mine og ble redd for at jeg hadde tråkket på noe uten å kjenne det. Og at det kunne påført meg bakterier og at det kunne skade ungen. Det fortsatte slik videre med stadig nye ideer om alt som kan skade de jeg er mest glad i. Barna er voksne. Men det har hele tiden vært veldig tøfft å ha det slik. 

Jeg vet at bildene er nok bare tankene mine. Og oppfatter det men jeg må ofte kontrollere nøye at det er tankene mine. 

Er dette tvangstanker eller noe verre? Legen sier det er kun stress. Men jeg blir jo aldri kvitt det. Jeg er bedre iblant men har alltid litt av det. Og kommer slikt fra hjernen / noe man ikke kan styre ? Eller kan man få kontroll på det  med å få det bort ? 

Anonymkode: 3eb77...fed

[AnonymBruker]

Det kan være vanskelig å skille tvangstanker fra hallusinasjoner. Jeg ligger i grenseområdet. Tror en del har å si hvor godt du fungerer, du må jo fungere ganske godt som har oppfostret barn. Da jeg gikk til butikken før så så jeg blod på bakken hele tiden, og måtte gå tilbake å sjekke. Da gikk jeg med hendene i lommen, munnen igjen, og med briller. Jeg passet på å ikke sleike meg rundt leppene og slike ting også. Om natten når jeg prøvde å sove fikk jeg plagsomme bilder av gafler som ble stukket ned i halsen min. Så jeg nesten brakk meg. Jeg sov med klærne på, fordi jeg ikke ville ha hiv virus på huden og jeg luktet vondt for jieg dusjet ikke, og pusset ikke tenner, for alt var "møkkete".

 

Noen leger jeg har møtt kalte det alvorlig/malign OCD mens andre kalte det schizofreni. Noen år senere utviklet jeg mer "klassiske tegn på schizofreni" og endte opp med den diagnosen. Det er egentlig litt hip som happ, etter hva slags innstilling legen har. Nå står det jo schizofreni i papirene mine så da er det nok vanlig de følger den diagnosen. Jeg ble også værre av SSRI (antidepressiva), og bedre av Anti Psykotisk medisin.

 

Hva med deg? Har du opplevd forandringer i din tilstand med medisiner? SSRI alene forværrer psykoser, mens AP alene kan forværre tvangslidelse. Det er vanskelig å vite.

 

Men att legen din kaller det stress er feil, det er i det "minste" OCD.

Anonymkode: adf95...68b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forklart legen min om disse problemene mine, men han vil ikke gjøre noe videre med det. Mulig fordi han mener at dette bør jeg forsøke å klare selv. Vet ikke. 

Etter å ha sett en film om en dame som hadde lignende plager som meg så ble jeg enda mer full i tanker på om hva som virkelig gjør mine plager. Hun oppsøkte lege etter lege. Etter lang tid kom de frem til at hun hadde en sykdom i deler av hjernen som ga henne disse plagene som minner om psykiske lidelser. Jeg begynte da å tenke på hvorfor jeg ikke klarer å få bukt med mine plager. 

Det begynte da jeg var gravid for ca 25 år siden. Jeg var engstelig for alt galt som kunne skje som kunne føre til at jeg spontanaborterte/ påførte barnet skader i magen. Jeg vasket hendene og ansiktet så mye/ så ofte jeg nesten fikk en mulighet at jeg ble svært sår på hender og ansikt. Jeg hadde panikk for spisse gjenstander som kunne stikke meg når jeg var ute og gikk. Og da begynte disse synshalusjonene mine . Jeg så bilder av tankene mine og ble redd for at jeg hadde tråkket på noe uten å kjenne det. Og at det kunne påført meg bakterier og at det kunne skade ungen. Det fortsatte slik videre med stadig nye ideer om alt som kan skade de jeg er mest glad i. Barna er voksne. Men det har hele tiden vært veldig tøfft å ha det slik. 

Jeg vet at bildene er nok bare tankene mine. Og oppfatter det men jeg må ofte kontrollere nøye at det er tankene mine. 

Er dette tvangstanker eller noe verre? Legen sier det er kun stress. Men jeg blir jo aldri kvitt det. Jeg er bedre iblant men har alltid litt av det. Og kommer slikt fra hjernen / noe man ikke kan styre ? Eller kan man få kontroll på det  med å få det bort ? 

Anonymkode: 3eb77...fed

Høres ut som tvangstanker/tvangshandlinger. Jeg har noe av det samme når det gjelder angst for å skade meg/gjøre noe som kan få konsekvenser for helsa. Men psykiatrien kaller det i mitt tilfelle helseangst. Jeg tror ikke du hallusinerer eller har andre symptom ala schizofreni, men at det er mer enn bare stress siden dette også tydeligvis er langvarig hos deg. Jeg tror mange får god effekt av antidepressiva når det gjelder tvang

Anonymkode: a0182...122

[kupton]

Dette er tvangslidelse - ocd. Det bør du få hjelp for. Psykologer vil helst behandle dette kun med psykoterapi, men min erfaring er at med tvangstanker må en også gi medisiner. Førstevalg er SSRI.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være vanskelig å skille tvangstanker fra hallusinasjoner. Jeg ligger i grenseområdet. Tror en del har å si hvor godt du fungerer, du må jo fungere ganske godt som har oppfostret barn. Da jeg gikk til butikken før så så jeg blod på bakken hele tiden, og måtte gå tilbake å sjekke. Da gikk jeg med hendene i lommen, munnen igjen, og med briller. Jeg passet på å ikke sleike meg rundt leppene og slike ting også. Om natten når jeg prøvde å sove fikk jeg plagsomme bilder av gafler som ble stukket ned i halsen min. Så jeg nesten brakk meg. Jeg sov med klærne på, fordi jeg ikke ville ha hiv virus på huden og jeg luktet vondt for jieg dusjet ikke, og pusset ikke tenner, for alt var "møkkete".

 

Noen leger jeg har møtt kalte det alvorlig/malign OCD mens andre kalte det schizofreni. Noen år senere utviklet jeg mer "klassiske tegn på schizofreni" og endte opp med den diagnosen. Det er egentlig litt hip som happ, etter hva slags innstilling legen har. Nå står det jo schizofreni i papirene mine så da er det nok vanlig de følger den diagnosen. Jeg ble også værre av SSRI (antidepressiva), og bedre av Anti Psykotisk medisin.

 

Hva med deg? Har du opplevd forandringer i din tilstand med medisiner? SSRI alene forværrer psykoser, mens AP alene kan forværre tvangslidelse. Det er vanskelig å vite.

 

Men att legen din kaller det stress er feil, det er i det "minste" OCD.

Anonymkode: adf95...68b

Dette minner om slik hverdagen min er. Jeg ser bilder av alt jeg frykter ganske så konstant iblant, og jeg må tilbake eller snu meg for å sjekke. Er slitsomt. Tvinger meg selv til å fungere selv om jeg får så altfor mye bilder og angst. Blir ikke bedre av å jobbe mye. Jobber 6 dager i uken nå og er mye verre. Jeg tror legen min tar feil ja. Han tror det er kun å jobbe litt med tankene selv med å kaste de bort. Men for meg har det ikke virket så mye. Kanskje litt iblant men de kommer og preger hele dagene mine. 

Takk for at du fortalte dette for dette minner jo om min hverdag  

Anonymkode: 3eb77...fed

[AnonymBruker]

24 minutter siden, kupton skrev:

Dette er tvangslidelse - ocd. Det bør du få hjelp for. Psykologer vil helst behandle dette kun med psykoterapi, men min erfaring er at med tvangstanker må en også gi medisiner. Førstevalg er SSRI.

Ja jeg har gått med dette i 25 år nå og det er vanskelig. Er så vanskelig å jobbe 6 dager i uken på jobben med dette på toppen.  Det krever så hardt arbeid av meg for å få det til uten å kollapse.  Men føler legen bare bagatelliserer dette  til at han tror at problemet er bare å kaste og ikke er stort. Så ga jeg opp å gå videre til han med det. Men det er så vanskelig å måtte leve med å kontrollere alt mulig hele tiden. Jeg sliter med å klare å skille mellom tankebildene og virkelighet  men jeg vet at det må ha vært tanker. Men må alltid kontrollere for sikkerheten sin skyld. 

Takk for råd. Bør jeg skifte lege? 

Anonymkode: 3eb77...fed

[kupton]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bør jeg skifte lege? 

Ja, hvis det er nødvendig for å få hjelp.

[AnonymBruker]

7 timer siden, kupton skrev:

Ja, hvis det er nødvendig for å få hjelp.

Jeg har ikke orket å ta det opp igjen med legen fordi jeg føler at han så dumt på meg da jeg tok det opp. Det virket som om han ikke så alvoret i hvordan jeg sliter med det, og at det er veldig håpløst vanskelig å slutte med dette med å bare slutte å fokusere på det slik legen anbefalte . Etter å ha sett en film om en som hadde noe lignende som hun ikke kunne ha sjans å styre fordi det kom fra sykdom i hjernen, så forsto jeg at dette kan være noe med hormoner / kjemisk eller annet i hjernen å gjøre, og at jeg derfor egentlig burde fått behandling  slik at jeg slipper alt det stresset. Det er veldig tøfft å jobbe 6 dager i uken og samtidig måtte ha full kontroll over alt. Jeg driver på å kontrollere hele tiden. Og det er ikke lett . 

Du har nok rett i at jeg bør ta mot til meg å søke hjelp igjen. 

Anonymkode: 3eb77...fed

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke orket å ta det opp igjen med legen fordi jeg føler at han så dumt på meg da jeg tok det opp. Det virket som om han ikke så alvoret i hvordan jeg sliter med det, og at det er veldig håpløst vanskelig å slutte med dette med å bare slutte å fokusere på det slik legen anbefalte . Etter å ha sett en film om en som hadde noe lignende som hun ikke kunne ha sjans å styre fordi det kom fra sykdom i hjernen, så forsto jeg at dette kan være noe med hormoner / kjemisk eller annet i hjernen å gjøre, og at jeg derfor egentlig burde fått behandling  slik at jeg slipper alt det stresset. Det er veldig tøfft å jobbe 6 dager i uken og samtidig måtte ha full kontroll over alt. Jeg driver på å kontrollere hele tiden. Og det er ikke lett . 

Du har nok rett i at jeg bør ta mot til meg å søke hjelp igjen. 

Anonymkode: 3eb77...fed

OCD er svært belastende å leve med. Det er det enighet om fagmiljøet. Min fastlege hadde også lite kunnskap og forståelse for dette da jeg første gang kom til han med problemet. Problemet er at det forverret seg da jeg opplevde små og store kriser i livet. Eller da jeg var sliten og stresset osv. Jeg endte opp å bli veldig dårlig og klarte ikke å fungere normalt i hverdagen lenger. Da fikk jeg  plass på en DPS og fikk diagnosen OCD. Jeg ble videresendt til et OCDteam. OCD er faktisk en lidelse man kan bli frisk fra. Og når man lærer litt om hvordan OCD fungerer og kontrollerer deg så er det ikke så mystisk og uoverkommelig lenger. Personlig  opplevde jeg at det var viktig å få snakke med en psykolog rundt min psykiske helse generelt , å komme til bunns i vonde ting og kanskje snakke litt rundt hvorfor man tror ting er som det er. Dette i tillegg til OCD-behandling. Jeg fikk mye hjelp i terapien men måtte i en periode ha SSRI også. Det er sterke følelser i sving ved OCD og min følelser og tanker trengte hvile og å skifte spor på en måte. Det har ikke vært en enkel vei å bli bra men det begynner med rett hjelp og du vil sannsynligvis ikke klare det alene. 

Anonymkode: 5500c...2d5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

OCD er svært belastende å leve med. Det er det enighet om fagmiljøet. Min fastlege hadde også lite kunnskap og forståelse for dette da jeg første gang kom til han med problemet. Problemet er at det forverret seg da jeg opplevde små og store kriser i livet. Eller da jeg var sliten og stresset osv. Jeg endte opp å bli veldig dårlig og klarte ikke å fungere normalt i hverdagen lenger. Da fikk jeg  plass på en DPS og fikk diagnosen OCD. Jeg ble videresendt til et OCDteam. OCD er faktisk en lidelse man kan bli frisk fra. Og når man lærer litt om hvordan OCD fungerer og kontrollerer deg så er det ikke så mystisk og uoverkommelig lenger. Personlig  opplevde jeg at det var viktig å få snakke med en psykolog rundt min psykiske helse generelt , å komme til bunns i vonde ting og kanskje snakke litt rundt hvorfor man tror ting er som det er. Dette i tillegg til OCD-behandling. Jeg fikk mye hjelp i terapien men måtte i en periode ha SSRI også. Det er sterke følelser i sving ved OCD og min følelser og tanker trengte hvile og å skifte spor på en måte. Det har ikke vært en enkel vei å bli bra men det begynner med rett hjelp og du vil sannsynligvis ikke klare det alene. 

Anonymkode: 5500c...2d5

Det stemmer. Dette forverrer seg når det er mye stress i livet eller dersom det oppstår kriser / belastende hendelser. Takker så mye for at dere gir meg informasjon om dette for jeg har lurt på hva som skjer med meg/ hvorfor jeg ikke klarer å styre plagene unna / og hvilke diagnose som jeg har / og hvorfor jeg opplever det svært belastede å jobbe mye når andre kan virke til å klare det helt fint , mens for meg føles det som å sitte i rullestol og samtidig skulle forsøke å gå. 

Anonymkode: 3eb77...fed

[kupton]

Det finnes en pasientforening. Besøk sidene deres på 

www.ananke.no

[AnonymBruker]

4 timer siden, kupton skrev:

Det finnes en pasientforening. Besøk sidene deres på 

www.ananke.no

Takk for råd. Skal besøke sidene deres. Det er nok OCD som jeg har. For beskrivelsen av det stemmer helt. Men det er utrolig hvor vanskelig det er å kvitte seg med det. Og det er ikke så enkelt som legen sier. Det har jo vart i 25 år. Men det ville være best å få bort mye av plagene. 

Anonymkode: 3eb77...fed

[AnonymBruker]

13 timer siden, kupton skrev:

Det finnes en pasientforening. Besøk sidene deres på 

www.ananke.no

Jeg var inne på siden. Men forstår det slik at jeg må ha godkjennelse av legen for å kontakte et OCD team behandlingsterapi.  Men det står også at jeg kan skrive inn til et pasientombud om råd og veiledning uten at de formidler det videre til lege eller andre.  Vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram for å få hjelp for denne diagnosen.  Jeg må få en godkjennelse for at jeg lider av OCD først. Noe det virker absolutt som jeg gjør med min ekstreme vasking av hender , redsel for spisse ting , redsel for å gjøre feil og all kontrollsjekkingen. Noe som opptar meg hele døgnet. 

Anonymkode: 3eb77...fed

[kupton]

Ja, du må henvises fra (fast)lege til psykiatrisk poliklinikk. Der vil du bli fordelt til et ocd-team.

[AnonymBruker]

På 26.7.2020 den 21.51, AnonymBruker skrev:

Det kan være vanskelig å skille tvangstanker fra hallusinasjoner. Jeg ligger i grenseområdet. Tror en del har å si hvor godt du fungerer, du må jo fungere ganske godt som har oppfostret barn. Da jeg gikk til butikken før så så jeg blod på bakken hele tiden, og måtte gå tilbake å sjekke. Da gikk jeg med hendene i lommen, munnen igjen, og med briller. Jeg passet på å ikke sleike meg rundt leppene og slike ting også. Om natten når jeg prøvde å sove fikk jeg plagsomme bilder av gafler som ble stukket ned i halsen min. Så jeg nesten brakk meg. Jeg sov med klærne på, fordi jeg ikke ville ha hiv virus på huden og jeg luktet vondt for jieg dusjet ikke, og pusset ikke tenner, for alt var "møkkete".

 

Noen leger jeg har møtt kalte det alvorlig/malign OCD mens andre kalte det schizofreni. Noen år senere utviklet jeg mer "klassiske tegn på schizofreni" og endte opp med den diagnosen. Det er egentlig litt hip som happ, etter hva slags innstilling legen har. Nå står det jo schizofreni i papirene mine så da er det nok vanlig de følger den diagnosen. Jeg ble også værre av SSRI (antidepressiva), og bedre av Anti Psykotisk medisin.

 

Hva med deg? Har du opplevd forandringer i din tilstand med medisiner? SSRI alene forværrer psykoser, mens AP alene kan forværre tvangslidelse. Det er vanskelig å vite.

 

Men att legen din kaller det stress er feil, det er i det "minste" OCD.

Anonymkode: adf95...68b

Tenker på dette med schizofreni. Hvor går skille mellom det og OCD? 

Vet du det @kupton? 

Jeg har problemer med bildene som er tankene mine. Jeg har problemer med å skille mellom tankebilder og virkeligheten, men jeg forstår at tankebildene er bare tankene mine fordi underbevisstheten vet at de bildene som jeg får ikke kan ha skjedd. Men samtidig blir jeg allikevel redd for at det kan ha skjedd så jeg må kontrollere. Har ihvertfall ikke blitt verre med årene. Er et bittelite hakk bedre med tanke på at jeg våger å bevege meg mer. I tyveårene lå  jeg stort sett i sofa og var redd for å bevege meg. 

Gruer meg til å gå til lege av flere årsaker. : fordi jeg er redd for å bli innlagt. Men jeg har jo gått ute i samfunnet i 25 år med dette så det er nok ikke innleggelse de tenker på da. 

Anonymkode: 3eb77...fed

[kupton]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tenker på dette med schizofreni. Hvor går skille mellom det og OCD? 

Vet du det @kupton? 

En person med ocd vet at tankeinnholdet er "tull", men klarer likevel ikke å fri seg fra det. En person med psykose, som f.eks. en person med schizofreni, tror på tankeinnholdet.

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker på dette med schizofreni. Hvor går skille mellom det og OCD? 

Vet du det @kupton? 

Jeg har problemer med bildene som er tankene mine. Jeg har problemer med å skille mellom tankebilder og virkeligheten, men jeg forstår at tankebildene er bare tankene mine fordi underbevisstheten vet at de bildene som jeg får ikke kan ha skjedd. Men samtidig blir jeg allikevel redd for at det kan ha skjedd så jeg må kontrollere. Har ihvertfall ikke blitt verre med årene. Er et bittelite hakk bedre med tanke på at jeg våger å bevege meg mer. I tyveårene lå  jeg stort sett i sofa og var redd for å bevege meg. 

Gruer meg til å gå til lege av flere årsaker. : fordi jeg er redd for å bli innlagt. Men jeg har jo gått ute i samfunnet i 25 år med dette så det er nok ikke innleggelse de tenker på da. 

Anonymkode: 3eb77...fed

Du er nok trygt inne i OCD land. Da jeg fikk schizofreni diagnosen var det veldig ekstremt det som pågikk. Tvang kan også være ekstremt, men ikke noe du skriver tyder på psykose, når du har klart deg i 25 år uten å bli tvangsinnlagt så kan du ta det helt med ro. Det er dog vanlig att folk med OCD er redd for å bli gale, og mange er redd schizofreni, og innbiller seg at de har slike symptomer. Da jeg var "psykotisk" var det ganske drøye ting som skjedde, type trodde på tankekrinkastning og slike ting. Jeg fungerte ikke i det hele tatt.

Anonymkode: adf95...68b

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

En person med ocd vet at tankeinnholdet er "tull", men klarer likevel ikke å fri seg fra det. En person med psykose, som f.eks. en person med schizofreni, tror på tankeinnholdet.

Jeg frykter at tankebildene er sanne når de oppstår. Men forstår fort at de kan ikke være sann. Foreks : jeg er inne i leiligheten alene. Ingen andre har nøkkel til den. Og så ser jeg at jeg tråkker på sønnen min. Han er voksen. Begynner å tenke at dette kan jo være sant. Blir redd. Men kommer raskt på at jeg kun må ha fordypet meg i tankene mine og sett bilder som i en drøm for ingen kan ha vært i nærheten av meg . Så logikken er der men jeg må kontrollere alt rundt for å sjekke om noen av tankene ikke var reele. Det er det som gir meg så angst hele tiden. Plagsomt. 

Når jeg er på jobb kommer de samme bildene støtt og stadig. Jeg må tenke over hvert skritt jeg tar, men jeg gjør som legen sa  : tvinger meg i jobb og jobber så mye som mulig tross sterk påkjenning med mer bilder.  

Men jeg tror ikke på at tankebildene er sanne men tror på de en stund. Av og til er jeg usikker på om de er sanne i lang tid men så bestemmer jeg meg for at logisk sett så kan de ikke være sann. Helt sprøtt . Vet . 

Jeg prøver pga plagene og oppholde meg sittende rundt barna. Og liker å isolere meg en god del pga plagene.  

Jeg tror ikke det er stress som legen sa   isåtilfelle må det være posttraumatisk stress. Men det vedvarer vel ikke i 25 år. Så tror mest på OCD. I verstefall schizofreni. 

Anonymkode: 3eb77...fed

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er nok trygt inne i OCD land. Da jeg fikk schizofreni diagnosen var det veldig ekstremt det som pågikk. Tvang kan også være ekstremt, men ikke noe du skriver tyder på psykose, når du har klart deg i 25 år uten å bli tvangsinnlagt så kan du ta det helt med ro. Det er dog vanlig att folk med OCD er redd for å bli gale, og mange er redd schizofreni, og innbiller seg at de har slike symptomer. Da jeg var "psykotisk" var det ganske drøye ting som skjedde, type trodde på tankekrinkastning og slike ting. Jeg fungerte ikke i det hele tatt.

Anonymkode: adf95...68b

Ja foreks i dag så har jeg sett bildene støtt og stadig jevnt gjennom hele dagen. Slik har jeg hatt det i 25 år men det har føltes helt ufattelig for meg å tenke på at jeg går å jobber med dette. For meg virker det helt ekstremt og ekstremt belastende.  Men mulig det ikke allikevel er nok til å klassifiseres til annet enn OCD. Det er ganske kronisk hele tiden. Angsten er der konstant mer eller mindre og bildene kommer jevnt og trutt med korte mellomrom gjennom hele dagene. Men kanskje jeg ikke er så syk som det føles som . 

Anonymkode: 3eb77...fed

[AnonymBruker]

3 timer siden, kupton skrev:

En person med ocd vet at tankeinnholdet er "tull", men klarer likevel ikke å fri seg fra det. En person med psykose, som f.eks. en person med schizofreni, tror på tankeinnholdet.

Vil vel heller si at jeg er usikker på om tankeinnholdet er tull eller ikke. Men innerst inne forstår jeg at det må være tull og bare tanker.  

Anonymkode: 3eb77...fed