Vondt i magen etter noe som skjedde for 2 dager siden

[AnonymBruker]

For 2 dager siden måtte jeg utføre HRL (hjerte og lungeredning) på en person som hadde fått et akutt hjerteinfarkt. Det er en person jeg kjenner veldig godt. Personen er tatt hånd om av helsevesenet, men ligger i koma. Jeg har siden den dagen følt meg engstelig og urolig. Har mye vondt i magen og er konstant kvalm. Får ikke sove ordentlig og gråter mye. Prøver å tenke på at vedkommende er i trygge hender, men minnene har brent seg fast i hode mitt. Hvordan får man vekk slike minner? Jeg ser hendelsen på nytt og på nytt. Greier ikke å koble ut og slappe av. Tenker også mye på om personen kommer til å overleve eller dø. Det er første gangen jeg utfører HRL på noen, er det vanlig å reagere slik den første gangen man gjør det? 

Anonymkode: 7f61a...c86

[AnonymBruker]

Altså er reaksjonen min normal eller er det bare jeg som reagerer, så sterkt på en slik hendelse? 

Anonymkode: 7f61a...c86

[laban]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en person jeg kjenner veldig godt. Personen er tatt hånd om av helsevesenet, men ligger i koma.

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså er reaksjonen min normal eller er det bare jeg som reagerer, så sterkt på en slik hendelse? 

Anonymkode: 7f61a...c86

Siden det gjelder en du har en personlig relasjon til, situasjonen fortsatt er uavklart, og du ikke er helsepersonell som opplever slikt til vanlig, synes jeg ikke det høres det minste unormalt ut. Jeg vil tro dette ikke bare handler om det du måtte gjøre, men hele situasjonen.

Uansett - prøv etter hvert å forsone deg med at du gjorde alt som var mulig. Håper det beste for dere begge.

[XbellaX]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For 2 dager siden måtte jeg utføre HRL (hjerte og lungeredning) på en person som hadde fått et akutt hjerteinfarkt. Det er en person jeg kjenner veldig godt. Personen er tatt hånd om av helsevesenet, men ligger i koma. Jeg har siden den dagen følt meg engstelig og urolig. Har mye vondt i magen og er konstant kvalm. Får ikke sove ordentlig og gråter mye. Prøver å tenke på at vedkommende er i trygge hender, men minnene har brent seg fast i hode mitt. Hvordan får man vekk slike minner? Jeg ser hendelsen på nytt og på nytt. Greier ikke å koble ut og slappe av. Tenker også mye på om personen kommer til å overleve eller dø. Det er første gangen jeg utfører HRL på noen, er det vanlig å reagere slik den første gangen man gjør det? 

Anonymkode: 7f61a...c86

Hvorfor vil du slette minnene? Livet er brutalt, det du har opplevd er en del av det. Vi kan dessverre ikke fjerne spor av alt som er ubehagelig, det fine er at vi likevel klarer romme det aller meste. Det er helt normalt å ha reaksjoner i ettertid, du står han av.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, laban skrev:

 

Siden det gjelder en du har en personlig relasjon til, situasjonen fortsatt er uavklart, og du ikke er helsepersonell som opplever slikt til vanlig, synes jeg ikke det høres det minste unormalt ut. Jeg vil tro dette ikke bare handler om det du måtte gjøre, men hele situasjonen.

Uansett - prøv etter hvert å forsone deg med at du gjorde alt som var mulig. Håper det beste for dere begge.

Nei er ingen helsepersonell, lærte førstehjelp på et kurs jeg hadde tatt. Vi trente på dukker, men den dagen var situasjonen helt annerledes fordi det var et menneske. Plutselig var det «et liv i mine hender». Følte ingen styrke i kroppen da jeg utførte det. Var som om kroppen min ble totalt bedøvd. Er ingen dum ide å ta slike kurs flere ganger for da sitter det litt mere printet i hjernen. Men takk for svar. Håper at personen våkner igjen. ❤️

Anonymkode: 7f61a...c86

[AnonymBruker]

5 minutter siden, XbellaX skrev:

Hvorfor vil du slette minnene? Livet er brutalt, det du har opplevd er en del av det. Vi kan dessverre ikke fjerne spor av alt som er ubehagelig, det fine er at vi likevel klarer romme det aller meste. Det er helt normalt å ha reaksjoner i ettertid, du står han av.

Ønsker å ha minnene slettet fordi jeg vil gå videre. Orker ikke å se hendelsen på nytt og på nytt i hode mitt. 

Anonymkode: 7f61a...c86

[XbellaX]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker å ha minnene slettet fordi jeg vil gå videre. Orker ikke å se hendelsen på nytt og på nytt i hode mitt. 

Anonymkode: 7f61a...c86

Du vil tidsnok gå videre, ingen fare.

[Gjest dolmio]

Har du noen nære du kan snakke med? En venn, feks? Det kan hjelpe. Jeg skjønner behovet ditt for å snakke om det, det handlet tross alt om liv eller død. 

[AnonymBruker]

Kjære TS! Det er ikke det minste rart at hendelsen spilles om igjen og om igjen i hodet ditt, for det er jo så ferskt enda. Du vil nok alltid bære med deg denne opplevelsen, men det vil blekne mer etterhvert. Akkurat nå er det helt nytt. Jeg må samtidig berømme deg for innsatsen du gjorde! Takket være deg overlevde personen til ambulansen kom, og nå er livet hans i helsevesenets hender, som jo er de beste når slikt har inntruffet. Det er ikke mer du kunne ha gjort, eller kan gjøre. Du gjorde det du kunne, og det du gjorde var helt riktig! Jeg håper personen overlever uten varige mén, og jeg håper at du snart kan gå videre uten at dette får for stort grep om deg. Men det vil nok ta noe tid å få dette på avstand. Som sagt er det ikke det minste rart, snarere helt naturlig og menneskelig, at du har fått en kraftig reaksjon på det du har vært igjennom. Prøv å ha en god dag, og tenk at vedkommende ikke lenger er ditt ansvar. 

Anonymkode: 4a4c0...a8a

[påskelilje]

Jeg var til stede ved en drukningsulykke for en del år siden. Var med å lette etter jenta, så at hun ble tatt opp, en annen utførte HLR, jeg tok hånd om det andre barnet til foreldrene i alt kaoset, foreldrene brølte av skrekk og var i sjokk til ambulansen kom. Jeg fikk noen andre til å ta mine barn bort fra stedet mens jeg passet den lille.

For meg hjalp det veldig å snakke med en sykepleier på legevakta dagen etter. Minnene ble aldri slettet, jeg kan fremkalle hver scene i detalj, og det er vel det mest dramatiske jeg har opplevd. Har aldri ønsket å fjerne minnene. Det var vondt å være med på, og grusomt å komme dit seinere å bade med mine barn, men jeg gjorde det bevisst for å bearbeide det.

Håper du finner en å snakke med. Ta evt kontakt med fastlegen din.