Dere andre med bipolar. Kjenner dere igjen noe av dette?

[AnonymBruker]

Svinger dere i stemningsleie selv om dere tar medisiner? 

Kan dere f.eks ha et døgn/få døgn der dere føler dere hypoman eller manisk, og så være veldig nede dagen etter/få dager, og så er alt tilbake til normal? Eller føle at dere bare har en lett mani og en lett kortvarig depresjon som ikke ødelegger noe særlig i hverdagen?

Føler dere i blant at noen følger med på dere?

F.eks noen fra en annen dimensjon, utenomjordiske eller liknende?

Kan dere bli overveldet av inntrykk?

F.eks at vanlig lys, farger, lyder kan gjøre dere utmattet, og at dere bare må legge dere å prøve å sove i et mørkt og stille rom?

Har dere en livlig indre dialog, og/eller snakker mye høyt med dere selv når dere er alene?

Tror dere andre oppfatter dere som mest uvanlige eller vanlige?

💛

Anonymkode: 4f229...356

[AnonymBruker]

Ja på alt, bortsett fra siste spørsmål. Jeg tror andre oppfatter meg som vanlig og normal. 

Anonymkode: 63e13...21d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja på alt, bortsett fra siste spørsmål. Jeg tror andre oppfatter meg som vanlig og normal. 

Anonymkode: 63e13...21d

👍😊

Anonymkode: 4f229...356

[Marye]

  Nei til alt

[FjellOgDalar]

Jeg kan svare ja på en del av dette. Mange inntrykk eller mye å forholde seg til på en gang, er en av de sterkeste triggerne for meg. Det kan slå ut begge veier, avhengig av den grunnleggende stemningen jeg befinner meg i.

Medisiner har vært et tveegget sverd for meg, i alle fall når det kommer til depresjon. Apati som hemmer handlekraft forsvinner. I sin tur har det vært lettere å handle destruktivt. På den annen side, har handlekraften (sammen med negativ erfaring fra tidligere) også vært til hjelp. Til syvende og sist har jeg sett hvordan en kan utnytte det til ens fordel. 

Jeg snakker med meg selv når jeg er aleine. Det bedrer konsentrasjon, så kanskje er det riktigere å si at jeg snakker til meg selv. 

Følelsen av at noen kanskje følger med på meg er ikke noe som ødelegger for meg. Dog er jeg litt redd for at enkelte mennesker kikker meg i kortene nå og da. Det være seg her på DOL, FB eller i den fysiske verden. Jeg har angst for at naboer observerer meg, enten igjennom vinduer eller på verandaen. Det er noe jeg må leve med.  

 

[Villanda]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Svinger dere i stemningsleie selv om dere tar medisiner? 

Kan dere f.eks ha et døgn/få døgn der dere føler dere hypoman eller manisk, og så være veldig nede dagen etter/få dager, og så er alt tilbake til normal? Eller føle at dere bare har en lett mani og en lett kortvarig depresjon som ikke ødelegger noe særlig i hverdagen?

Føler dere i blant at noen følger med på dere?

F.eks noen fra en annen dimensjon, utenomjordiske eller liknende?

Kan dere bli overveldet av inntrykk?

F.eks at vanlig lys, farger, lyder kan gjøre dere utmattet, og at dere bare må legge dere å prøve å sove i et mørkt og stille rom?

Har dere en livlig indre dialog, og/eller snakker mye høyt med dere selv når dere er alene?

Tror dere andre oppfatter dere som mest uvanlige eller vanlige?

💛

Anonymkode: 4f229...356

Kan ha et eller to døgn på grensen mot hypomani..Og i starten av depresjonsperioder svinger det gjerne raskt fram og tilbake, men når jeg da går ned pleier det å ta tid, sist gang bare noen uker. Før over lenger tid, og skkurat nå vet jeg ikke. Depresjoner setter begrensninger i hverdagen. Noen få ganger hypomani, men ikke i samme grad som depresjon.

Ja, kan bli overfølsom for inntrykk. Lengst nede alt. Vil ha det mlrkt og stille. Blir nok lettest påvirka av lyder. Lyder føkes høye. 

Pleier ikke det, men akkurat nå har jeg vært mistenksom. Litt mindre nå etter det siste et familiemedlem nettopp sa. Men bare i forhold til mennesker. Ikke andre vesener.

Snakker ikke med meg selv.

Vet ikke. Trur de fleste faktisk oppfatter meg som vanlig når jeg er frisk.