Kan en ganskr psykisk syk person fungere på jobb?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, igjen.

Anonymkode: a8181...1ef

Ble du fornærma fordi jeg mener at du ikke kan være alvorlig psyk? 😂

Anonymkode: 791ce...65a

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble du fornærma fordi jeg mener at du ikke kan være alvorlig psyk? 😂

Anonymkode: 791ce...65a

Nei, jeg er en ufør slask.

Anonymkode: a8181...1ef

[Gjest dolmio]

Jeg jobbet da jeg var alvorlig deprimert. Jeg startet t o m i ny jobb den gangen. Jeg fikk veldig god støtte av brukere her inne i starten (etter det klarte jeg meg selv). Men jeg jobbet ikke fulltid da, det hadde jeg ikke klart i den situasjonen jeg var i med små barm osv. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ble du fornærma fordi jeg mener at du ikke kan være alvorlig psyk? 😂

Anonymkode: 791ce...65a

Jeg forstår ikke dette behovet til folk for å understreke hvor alvorlig psykisk syke de er til enhver tid. Dette fenomenet oppsto før trollets dager på DOL.

Anonymkode: d8085...343

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var veldig deprimert, og dro på jobb frem til lang innleggelse. Men jeg kan ikke si at jeg fikk veldig mye gjort de siste tre-fire ukene, så fungerte gjorde jeg jo ikke. 

Anonymkode: db50e...e87

Jeg har lett for å bli distrahert på jobb pga bilder som kommer. Men jeg forsøker så godt jeg kan. 

Anonymkode: fed74...8f8

[Glitter]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke dette behovet til folk for å understreke hvor alvorlig psykisk syke de er til enhver tid. Dette fenomenet oppsto før trollets dager på DOL.

Anonymkode: d8085...343

Det er vel fordi graden av sykdommen(e) har noe å si på hvilke svar man evt skal gi. Det er forskjell på å gi råd til en som er mildt deprimert og en som er alvorlig deprimert. 

Hvis jeg som bare sliter med mild angst innimellom skulle kommet med mine tips mot angst til en annen person, som kanskje sliter med alvorlig og lammende angst, som ikke kommer seg ut av huset en gang, men så visste jeg ikke om at det var så alvorlig, så tror jeg mitt forsøk på å hjelpe ville være helt nyttesløst. Jeg har ikke kunnskap eller kompetanse til å komme med gode råd da. Eneste jeg kan gjøre er å vise støtte og medfølelse. 

Blir også litt som at jeg som periodevis har slitt med alvorlig selvskading skulle fått de samme rådene som en som bare klyper seg i mageskinnet. Det kan liksom ikke helt sammenlignes. Det var slik det startet hos meg, med kliping og kloring, men etter hvert som det utviklet seg så var det enormt mye større krefter som satte i sving når jeg skadet meg og metoder som før kunne hjulpet hjalp ikke lenger. Så å fortelle alvorlighetsgraden er jo ganske relevant?