Selvoppfyllende profeti?

[AnonymBruker]

Hvis en har vært på kjøret med alkohol og annen rus og utviklet avhengighet, så er en pr def en rusmisbruker. 

Når disse oppsøker hjelp for sitt misbruk, er nesten alltid første bud at de skal innrømme at de misbruker. Så går behandlingen bra og en kommer seg ut av misbruket, -men med den nye identiteten "Jeg er rusmisbruker". Jeg forstår jo hensikten med konseptet "en gang rusmisbruker - alltid rusmisbruker. Men jeg lurer på om det er litt feil? Det å gå rundt frisk og fri år etter år med erkjennelsen "Jeg er rusmisbruker", tror jeg lettere kan få folk på kjøret igjen. Hvis de feks blir deprimerte og med det får en likegyldig holdning til seg selv og andre og blir destruktive i tankegangen, tror jeg veien til å ruse seg på nytt er kort. For de har jo identiteten "Jeg er rusmisbruker" med seg. Erkjennelsen om at de uansett er rusmisbrukere kan få dem til å tenke at det ikke spiller noen rolle om de ruser seg eller ikke, for de er jo allerede rusmisbrukere. 

Er det noe hold i det? Hilsen en som hadde sommerjobb ved en avvenningsinnstitusjon.

Anonymkode: 3d03c...0a0

[Glitter]

Jeg vet ikke, men jeg gikk lei av NA (anonyme narkomane) blant annet fordi jeg orket ikke å hele tiden presentere meg som "hei jeg er Glitter og jeg er rusavhengig". For meg ble det slitsomt. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis en har vært på kjøret med alkohol og annen rus og utviklet avhengighet, så er en pr def en rusmisbruker. 

Når disse oppsøker hjelp for sitt misbruk, er nesten alltid første bud at de skal innrømme at de misbruker. Så går behandlingen bra og en kommer seg ut av misbruket, -men med den nye identiteten "Jeg er rusmisbruker". Jeg forstår jo hensikten med konseptet "en gang rusmisbruker - alltid rusmisbruker. Men jeg lurer på om det er litt feil? Det å gå rundt frisk og fri år etter år med erkjennelsen "Jeg er rusmisbruker", tror jeg lettere kan få folk på kjøret igjen. Hvis de feks blir deprimerte og med det får en likegyldig holdning til seg selv og andre og blir destruktive i tankegangen, tror jeg veien til å ruse seg på nytt er kort. For de har jo identiteten "Jeg er rusmisbruker" med seg. Erkjennelsen om at de uansett er rusmisbrukere kan få dem til å tenke at det ikke spiller noen rolle om de ruser seg eller ikke, for de er jo allerede rusmisbrukere. 

Er det noe hold i det? Hilsen en som hadde sommerjobb ved en avvenningsinnstitusjon.

Anonymkode: 3d03c...0a0

Jeg tror det handler mye om påført skam og stigma. Det kan føre til selvhat og igjen depresjon og og destruktivt handlingsmønster. Til slutt dempe vonde følelser med rus. Jeg var selv i avveningsinstitusjon og ble ikke behandlet bra. Var der til oppbevaring og fikk ikke samtaler. Mange av de som jobbet der virket dømmende, nesten sånn "fy deg"- holdning. Hva skal det være godt for? Er det ikke bedre å begge opp selvverdien til pasientene? Er en glad i seg selv er jo det mindre sjanse for at man ruser seg? 

Anonymkode: 56829...db8

[AnonymBruker]

Jeg tror at det er bedre å fokusere på mestring og selvstolthet når en har klart seg rusfri i feks to år. Da kan en heller si og fokusere på "Jeg er rusfri, og stolt av det". En slik positiv vinkling tror jeg er mer preventivt hvis rusbehovet skulle melde seg senere. Da kan en si til seg selv "Jeg er rusfri" i stedet for "Jeg er rusmisbruker". Det er mer oppløftende og kan gi håp om at en kan klare å ri av rus-suget fordi en jo er rusfri. Typ: "Jeg er rusfri, derfor trenger jeg ikke denne rusen hverken nå eller siden". 

Motsatt: "Jeg er likevel en rusmisbruker, så shit au, jeg ruser meg". 

Anonymkode: 3d03c...0a0