Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Bipolar og rare følelser

Recommended Posts

AnonymBruker

Er det mulig å f.eks ha symptomer på depresjon som f.eks manglende motivasjon, isoleringsbehov, veldig lavt energinivå og søvnproblemer men likevel ikke føle seg nedstemt? Er det mulig å litt ha hypomane symptomer som f.eks litt høyere energinivå, økt produktivitet, lykkefølelse og manglende evne til å føle tristhet? Kan man føle seg litt hypoman eller lykkelig i øyeblikk under depresjon, eller ha et eller to hypomane symptomer under depresjon? Kan man føle seg lykkelig og utrolig trist samtidig, eller ha sterk angst og sterk gledefølelse på samme tid? Eller ha så mye angst at angsten gjør at man blir sengeliggende av utmattelse, men fremdeles føle seg i greit humør selv om man samtidig kjenner på ekstremt mye angst i hele kroppen? Jeg opplever å ha det slik av og til. I perioder føler jeg også at jeg nesten hele tiden dras mellom depresjon og godt humør. Kan være i godt humør, men føle meg deprimert samtidig, som om begge følelsene er der samtidig, og hvilken følelse som er sterkest kan veksle, selv om det hender at begge ikker er der nøyaktig samtidig. Ofte er ikke følelsene utløst av noe spesielt heller. Hvordan jeg har det kan også skifte ekstremt raskt, jeg kan være i en periode hvor jeg har så mye angst at jeg føler meg paralysert, men så kan jeg våkne opp i godt humør. Depresjonene mine kan også begynne og slutte nesten på sekundet, eller over natten. Føler også av og til at jeg begynner å bli hypoman, uten at det blir til skikkelig hypomani. Er dette uvanlig? Usikker på om det kan være relatert til min bipolare lidelse, om det er normalt, eller om det er noe nevrologisk galt med meg. Har blitt ganske bekymret for det i det siste. Depresjonene og periodene med mye angst, blir forresten mer stabile hvis jeg går på zyprexa, det blir mindre rot i følelsene. Den tilfeldige lykkefølelsen eller gleden blir mer tilstede hvis jeg går på antidepressiva. 

Jeg lurer også på hvor glad det er normalt å føle seg, er det vanlig å gå rundt og føle seg glad hele tiden i perioder, selv om man kanskje har en trøblete livssituasjon, eller ting man burde være stresset over?

Anonymkode: 4a2ec...23d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg sliter innimellom med det samme, og har også bipolar  Rett før helgen opplevdes livet så slitsomt at jeg bare ville dø, og jeg måtte ha akuttime på DPS med mulighet for å ringe AAT i helgen. Søndag formiddag snudde det plutselig, og jeg følte meg helt frisk og normal. Mandag og tirsdag gikk også veldig fint, og jeg tenkte faktisk at jeg nå var blitt frisk. I dag på "jobb" ble jeg plutselig depressiv igjen, og måtte gå hjem. Sitter her hjemme nå og bare griner nå, og innser at jeg er syk likevel.  Sååå slitsomt! 😞😢

Anonymkode: 6a363...35c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter innimellom med det samme, og har også bipolar  Rett før helgen opplevdes livet så slitsomt at jeg bare ville dø, og jeg måtte ha akuttime på DPS med mulighet for å ringe AAT i helgen. Søndag formiddag snudde det plutselig, og jeg følte meg helt frisk og normal. Mandag og tirsdag gikk også veldig fint, og jeg tenkte faktisk at jeg nå var blitt frisk. I dag på "jobb" ble jeg plutselig depressiv igjen, og måtte gå hjem. Sitter her hjemme nå og bare griner nå, og innser at jeg er syk likevel.  Sååå slitsomt! 😞😢

Anonymkode: 6a363...35c

Det er utrolig slitsomt! Men er det sånn at du kan føle deg glad og trist samtidig, eller i veldig godt humør og deprimert samtidig? Eller ha mye angst og være i godt humør? Eller skikkelig utmattet og umotivert men være i normalt humør? Nå sitter jeg her og føler meg deprimert, trist, umotivert, alt føles håpløst og jeg vil være i fred, og ligge på sofaen. Samtidig som jeg er i veldig godt humør, rastløs, vil ut å gjøre noe, være sosial og har høy sexlyst. Jeg kan ikke begripe hvordan det er mulig å føle seg sånn. Det klikker snart for meg. Jeg er mesteparten av tiden stabilt deprimert, men det er et sammensurium av følelser til tider. Frem til mandag har jeg vært veldig deprimert og angstpreget. Har vært sengeliggende de siste ukene, har beveget meg så lite at jeg nå sliter med muskelsmerter fordi jeg har begynt å bruke musklene. På mandag våknet jeg helt normal. Ble gradvis i bedre humør og mer rastløs frem til i går kveld hvor depresjonen kom frem igjen. Nå er det denne utrolig irriterende kombinasjonen jeg sliter med. Forstår ikke hvordan det er mulig. 

Anonymkode: 4a2ec...23d

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er utrolig slitsomt! Men er det sånn at du kan føle deg glad og trist samtidig, eller i veldig godt humør og deprimert samtidig? Eller ha mye angst og være i godt humør? Eller skikkelig utmattet og umotivert men være i normalt humør? Nå sitter jeg her og føler meg deprimert, trist, umotivert, alt føles håpløst og jeg vil være i fred, og ligge på sofaen. Samtidig som jeg er i veldig godt humør, rastløs, vil ut å gjøre noe, være sosial og har høy sexlyst. Jeg kan ikke begripe hvordan det er mulig å føle seg sånn. Det klikker snart for meg. Jeg er mesteparten av tiden stabilt deprimert, men det er et sammensurium av følelser til tider. Frem til mandag har jeg vært veldig deprimert og angstpreget. Har vært sengeliggende de siste ukene, har beveget meg så lite at jeg nå sliter med muskelsmerter fordi jeg har begynt å bruke musklene. På mandag våknet jeg helt normal. Ble gradvis i bedre humør og mer rastløs frem til i går kveld hvor depresjonen kom frem igjen. Nå er det denne utrolig irriterende kombinasjonen jeg sliter med. Forstår ikke hvordan det er mulig. 

Anonymkode: 4a2ec...23d

Tror du kanskje har en blandet episode. Har du en plan å følge når du får det sånn? F. eks å ta medisiner for å roe ned? Jeg må øke AP når jeg får det sånn.

Anonymkode: 6a363...35c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror du kanskje har en blandet episode. Har du en plan å følge når du får det sånn? F. eks å ta medisiner for å roe ned? Jeg må øke AP når jeg får det sånn.

Anonymkode: 6a363...35c

Ja, jeg mistenker det samme, men forstår likevel ikke hvordan det er mulig å føle seg nedstemt og trist og så glad på samme tid. Skjønner ikke hvordan det er mulig. Hvordan kan jeg være ufattelig trist og ufattelig glad på samme tid? Det hadde gitt mening hvis jeg hadde andre depressive symptomer i tillegg til godt humør, men sånn er det ikke. Skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig å føle to så intense motstridende følelser på samme tid. Skjønner heller ikke det med kraftig angst og glede på samme tid, eller utmattelsen, mangelen på motivasjon og behovet for å bare være i fred etc uten depressivt stemningsleie. Forstår det virkelig ikke. Jeg må da feile noe alvorlig? Skjønner ikke hvordan noe sånt kan skje uten at det er noe alvorlig galt med hjernen min.  Men jeg tar tatt noe benzo som jeg hadde liggende, det hjalp på rastløsheten, og hjalp på tankekjøret, så jeg klarer å sitte stille. Har noe quetiapin liggende, kanskje jeg burde ta det også. Benzo er vel ikke førstevalget mot hypomane symptomer. 

Anonymkode: 4a2ec...23d

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg mistenker det samme, men forstår likevel ikke hvordan det er mulig å føle seg nedstemt og trist og så glad på samme tid. Skjønner ikke hvordan det er mulig. Hvordan kan jeg være ufattelig trist og ufattelig glad på samme tid? Det hadde gitt mening hvis jeg hadde andre depressive symptomer i tillegg til godt humør, men sånn er det ikke. Skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig å føle to så intense motstridende følelser på samme tid. Skjønner heller ikke det med kraftig angst og glede på samme tid, eller utmattelsen, mangelen på motivasjon og behovet for å bare være i fred etc uten depressivt stemningsleie. Forstår det virkelig ikke. Jeg må da feile noe alvorlig? Skjønner ikke hvordan noe sånt kan skje uten at det er noe alvorlig galt med hjernen min.  Men jeg tar tatt noe benzo som jeg hadde liggende, det hjalp på rastløsheten, og hjalp på tankekjøret, så jeg klarer å sitte stille. Har noe quetiapin liggende, kanskje jeg burde ta det også. Benzo er vel ikke førstevalget mot hypomane symptomer. 

Anonymkode: 4a2ec...23d

Blandet episode er noe helt annet enn "hypomane symptomer". Og det er jo dessverre sånn at det ER noe alvorlig galt med hjernene våre. 

Hvilken type bp har du? Har du det sånn ofte? Jeg hadde blandet ofte fordi jeg var sløv med å ta medisinene mine riktig. Da jeg endelig tok til fornuft og sørget for stabilt medisininntak, ble jeg også mer stabil. Jeg tar også nå legens ord på alvor om å øke AP hvis symptomene melder seg, for da kan jeg kvele det i fødselen. Synes det er rart hvis ikke du også har en avtale eller oppskrift på hva du bør gjøre når det blir såpass ille. Benzo kan nok hjelpe, men tror ikke det er riktig medisin å ta, i alle fall ikke som eneste medisin. 

Jeg kan nok ha endel av de symptomene du nevner, men tror likevel at blandet episode kan arte seg litt ulikt fra person til person. Jeg er for det meste stabil, men kan fremdeles få både hypomane og depressive "anfall" som varer kort tid. Da tar jeg også ekstra AP. I dag har jeg hatt et depressivt anfall, men er bedre igjen nå heldigvis. 

Jeg synes du bør ta kontakt med lege for å finne en løsning på hvordan du skal få det bedre, for det er ødeleggende å ha det sånn. God bedring!

 

Anonymkode: 6a363...35c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Når jeg har det dårlig isolerer jeg meg alltid og det er ikke uten grunn at jeg ikke har noen venner lenger for å si det sånn for jeg har vært syk i mange år. Mister helt lysten til alt og blir bare sengeliggende. De er heldige dem som er såpass oppegående at de fortsatt klarer å være sosiale og ha relasjoner. Jeg er for syk til å gjøre noen ting. 

Anonymkode: e8a0a...0ff

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg har det dårlig isolerer jeg meg alltid og det er ikke uten grunn at jeg ikke har noen venner lenger for å si det sånn for jeg har vært syk i mange år. Mister helt lysten til alt og blir bare sengeliggende. De er heldige dem som er såpass oppegående at de fortsatt klarer å være sosiale og ha relasjoner. Jeg er for syk til å gjøre noen ting. 

Anonymkode: e8a0a...0ff

Men har du bipolar da? Bipolare opplever også gode perioder og er for det meste stabile, og det forenlig med å ha både venner og andre relasjoner. 

Anonymkode: 6a363...35c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blandet episode er noe helt annet enn "hypomane symptomer". Og det er jo dessverre sånn at det ER noe alvorlig galt med hjernene våre. 

Hvilken type bp har du? Har du det sånn ofte? Jeg hadde blandet ofte fordi jeg var sløv med å ta medisinene mine riktig. Da jeg endelig tok til fornuft og sørget for stabilt medisininntak, ble jeg også mer stabil. Jeg tar også nå legens ord på alvor om å øke AP hvis symptomene melder seg, for da kan jeg kvele det i fødselen. Synes det er rart hvis ikke du også har en avtale eller oppskrift på hva du bør gjøre når det blir såpass ille. Benzo kan nok hjelpe, men tror ikke det er riktig medisin å ta, i alle fall ikke som eneste medisin. 

Jeg kan nok ha endel av de symptomene du nevner, men tror likevel at blandet episode kan arte seg litt ulikt fra person til person. Jeg er for det meste stabil, men kan fremdeles få både hypomane og depressive "anfall" som varer kort tid. Da tar jeg også ekstra AP. I dag har jeg hatt et depressivt anfall, men er bedre igjen nå heldigvis. 

Jeg synes du bør ta kontakt med lege for å finne en løsning på hvordan du skal få det bedre, for det er ødeleggende å ha det sånn. God bedring!

 

Anonymkode: 6a363...35c

Ja, det er jo i grunn det. Tok en høy dose, og det har roet meg ned, og nå føler jeg meg kun deprimert, men det var i grunn forventet. Har bipolar type 2. Jeg går kun på lamictal, men får ikke antipsykotika ved behov. Burde kanskje spørre om det. Godt å høre at jeg ikke er den eneste som kan få «anfall» i hvert fall, selv om det er trist å høre at du har det slik. Men jeg er likevel veldig bekymret for at jeg kan føle på så sterke motstridende følelser på samme tid, jeg har ikke hørt om noen som opplever det samme. At depresjoner, gode perioder osv kommer så brått og slutter så brått gjør meg i grunn bekymret for epilepsi eller noe enda verre, noe «anfallene» midt inni depresjonene også gjør.

Når jeg tenker meg om så tror jeg faktisk at jeg hat blitt mer ustabil av lamictal, jeg er ikke like konstant deprimert hvis det gir mening. 


Til dere som hovedsakelig er normale? Hvor glad er det vanlig å føle seg? 

Anonymkode: 4a2ec...23d

Share this post


Link to post
Share on other sites
girlinyellow

Jeg kan også være litt sånn. Har bp1. 

Er dere andre lei av at folk ikke forstår hvordan det er å leve med bpl? Har en litt dårlig dag, og er litt lei meg for at folk ofte ikke forstår. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
20 minutter siden, girlinyellow skrev:

Jeg kan også være litt sånn. Har bp1. 

Er dere andre lei av at folk ikke forstår hvordan det er å leve med bpl? Har en litt dårlig dag, og er litt lei meg for at folk ofte ikke forstår. 

Jo, jeg er også litt lei av det. Selv trodde jeg lenge at bpl bare var episoder med høyt og lavt stemningsleie, eller humørsvingninger. Har jo funnet ut at det er en mer kompleks sykdom enn det. Opplever at mange ikke forstår hvor inngripende lidelsen er. Tok i tillegg lang tid før jeg fikk diagnosen, så sykdommen rakk å forverre seg en del før jeg fikk riktig hjelp. Til og med en del i helsevesenet sliter med å forstå seg på lidelsen har jeg inntrykket av. 

Anonymkode: 4a2ec...23d

Share this post


Link to post
Share on other sites
girlinyellow
55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg er også litt lei av det. Selv trodde jeg lenge at bpl bare var episoder med høyt og lavt stemningsleie, eller humørsvingninger. Har jo funnet ut at det er en mer kompleks sykdom enn det. Opplever at mange ikke forstår hvor inngripende lidelsen er. Tok i tillegg lang tid før jeg fikk diagnosen, så sykdommen rakk å forverre seg en del før jeg fikk riktig hjelp. Til og med en del i helsevesenet sliter med å forstå seg på lidelsen har jeg inntrykket av. 

Anonymkode: 4a2ec...23d

Ja, helt enig💙

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tok en høy dose, og det har roet meg ned,

Ja, høye doser med AP må til for å stoppe hypomani/mani og blandet episode. 

Ved depressive symptomer holder det med lave doser. Det er i alle fall det jeg har "lært". 

Anonymkode: 6a363...35c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Hei. Nå jeg begynt å få helt ekstreme følelser, i går kveld fikk jeg en ekstrem følelse av tristhet eller sorg, jeg følte meg lammet. Lå på gulvet og følte at jeg ikke klarte å bevege meg i flere timer. Det samme skjedde i dag, jeg var ute og gikk og plutselig kom følelsen og jeg stoppet opp og stirret tomt ut i luften, eller koblet av i fem minutter før jeg klarte å tvinge meg hjem. Hele kroppen strittet imot. Jeg kom hjem, skulle skifte klær, men i det jeg hadde kledd av meg føltes det å ta på andre klær helt uoverkommelig, og jeg satt på gulvet i 1 time og stirret ut i luften før tristheten gikk over i panikk. Jeg følte meg enda mer lammet, og koblet ut hele tiden. Nå føler jeg meg enda koblet ut, og jeg føler at jeg ikke har kontakt med kroppen. Føler meg så lammet at jeg må tvinge frem hver eneste bevegelse, til tross for at jeg ikke er utmattet. Jeg føler meg helt panisk, og har en løp til helvete vekk herfra-følelse. Likevel føler jeg meg rolig. Jeg føler meg i godt humør og deprimert samtidig. Kan dette virkelig være normalt? Kan det være en form for epilepsi eller noe? 

Anonymkode: 4a2ec...23d

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Nå jeg begynt å få helt ekstreme følelser, i går kveld fikk jeg en ekstrem følelse av tristhet eller sorg, jeg følte meg lammet. Lå på gulvet og følte at jeg ikke klarte å bevege meg i flere timer. Det samme skjedde i dag, jeg var ute og gikk og plutselig kom følelsen og jeg stoppet opp og stirret tomt ut i luften, eller koblet av i fem minutter før jeg klarte å tvinge meg hjem. Hele kroppen strittet imot. Jeg kom hjem, skulle skifte klær, men i det jeg hadde kledd av meg føltes det å ta på andre klær helt uoverkommelig, og jeg satt på gulvet i 1 time og stirret ut i luften før tristheten gikk over i panikk. Jeg følte meg enda mer lammet, og koblet ut hele tiden. Nå føler jeg meg enda koblet ut, og jeg føler at jeg ikke har kontakt med kroppen. Føler meg så lammet at jeg må tvinge frem hver eneste bevegelse, til tross for at jeg ikke er utmattet. Jeg føler meg helt panisk, og har en løp til helvete vekk herfra-følelse. Likevel føler jeg meg rolig. Jeg føler meg i godt humør og deprimert samtidig. Kan dette virkelig være normalt? Kan det være en form for epilepsi eller noe? 

Anonymkode: 4a2ec...23d

Det virker som om det er en god del angst inne i bildet her også. Nærmest panikkangst med dissosiering. Jeg vet ikke hva som kan forårsake de symptomene du beskriver, men jeg synes du bør kontakte legen din om morgen og fortelle hvordan du har det. 

Anonymkode: 6a363...35c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...