Fornektelse av sykdom

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du prater som du er 12 år. Ta medisinen din du.  Hvis du var i så "fornektelse" så hadde du aldri skrevet om det her. Slutt å utnytt systemet.

Anonymkode: cbd93...e01

Faen ta deg og ignoransen din! Jeg utnytter ikke systemet ved å gå i samtalebehandling, og "fornektelse" ang om jeg er syk eller ikke går fram og tilbake. Noen ganger vet jeg at jeg er syk, andre ganger er jeg sikker på at jeg ikke er syk. Det er mye fram og tilbake, og på det verste kan jeg tvile og være rådvill flere ganger i døgnet. I den forbindelse lurte jeg på om fornektelse var et sykdomstegn. På den ene sida vil jeg så gjerne forstå meg selv og søke etter svar, men på den andre sida driter jeg egentlig fullstendig i hva som feiler meg. Dette er så komplisert at du aner ikke! Sånn er det bare for meg av og til, og det kan jeg slettes ikke noe for! Når jeg er stabil er ikke dette et tema i det hele tatt, men det dukket opp igjen nå ifm et anfall jeg fikk for noen dager siden. Jeg har vært ustabil siden da. Jeg hater meg selv noe så inn i helvete, og jeg kunne så inderlig ønske at jeg bare kunne være frisk, stabil og normal hele tida som alle andre! Jeg ønsker slettes ikke å være syk, derfor søker jeg å fornekte det. Jeg driter fullstendig i meg selv nå, jeg er så lei og sliten av grubling og ustabilitet at det å smette ut bakdøra virker veldig fristende. 

Sånn, da har jeg forklart deg litt mer, og nå synes jeg at du bør samle sammen lekene dine og komme deg ut av sandkassa.

Anonymkode: 38154...571

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da bør man heller gå privat og betale selv, tenker jeg, hvis man ikke er psyk men bare trenger noen å snakke med.

Anonymkode: 9e597...05b

 

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig!

Anonymkode: cbd93...e01

Hvis dere har gidder å lese hele tråden, så har jeg svart på dette. Jeg får tilbudet om å snakke med en profesjonell fordi jeg trenger det. Hadde jeg ikke trengt det, hadde jeg heller ikke hatt tilbudet. Er det så vanskelig å forstå eller å svelge for dere? 

Anonymkode: 38154...571

[AnonymBruker]

19 timer siden, stjernestøv skrev:

Du må la psykiatrien få bestemme hvem som har rett på hjelp, det er vel ikke din oppgave? 

Helt enig, stjernestøv 😘

Anonymkode: 38154...571

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis dere har gidder å lese hele tråden, så har jeg svart på dette. Jeg får tilbudet om å snakke med en profesjonell fordi jeg trenger det. Hadde jeg ikke trengt det, hadde jeg heller ikke hatt tilbudet. Er det så vanskelig å forstå eller å svelge for dere? 

Anonymkode: 38154...571

Jeg tror de fleste  forstår det. De få trollungene som ikke gjør det kan du bare ignorere. 🙂 

Anonymkode: a94b6...362

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faen ta deg og ignoransen din! Jeg utnytter ikke systemet ved å gå i samtalebehandling, og "fornektelse" ang om jeg er syk eller ikke går fram og tilbake. Noen ganger vet jeg at jeg er syk, andre ganger er jeg sikker på at jeg ikke er syk. Det er mye fram og tilbake, og på det verste kan jeg tvile og være rådvill flere ganger i døgnet. I den forbindelse lurte jeg på om fornektelse var et sykdomstegn. På den ene sida vil jeg så gjerne forstå meg selv og søke etter svar, men på den andre sida driter jeg egentlig fullstendig i hva som feiler meg. Dette er så komplisert at du aner ikke! Sånn er det bare for meg av og til, og det kan jeg slettes ikke noe for! Når jeg er stabil er ikke dette et tema i det hele tatt, men det dukket opp igjen nå ifm et anfall jeg fikk for noen dager siden. Jeg har vært ustabil siden da. Jeg hater meg selv noe så inn i helvete, og jeg kunne så inderlig ønske at jeg bare kunne være frisk, stabil og normal hele tida som alle andre! Jeg ønsker slettes ikke å være syk, derfor søker jeg å fornekte det. Jeg driter fullstendig i meg selv nå, jeg er så lei og sliten av grubling og ustabilitet at det å smette ut bakdøra virker veldig fristende. 

Sånn, da har jeg forklart deg litt mer, og nå synes jeg at du bør samle sammen lekene dine og komme deg ut av sandkassa.

Anonymkode: 38154...571

Herregud. 

Anonymkode: 4508b...c1b

[Grendel]

På 14.8.2020 den 13.47, AnonymBruker skrev:

Kan noen fortelle meg om det er et sykdomstegn når noen fornekter at de har en diagnose? Er fornektelse i seg selv et sykdomstegn? 

Anonymkode: 38154...571

Jeg har ikke lest resten av innleggene og er ikke psykiater, men det er en logisk brist å si at fornektelse i seg selv er et sykdomstegn.

Det betyr at enten vedkommende "tilstår" eller nekter vil det bekrefte den samme hypotesen. 

Det kalles en Kafka-felle. 

Endret 16. august 2020 av Grendel

[Madelenemie]

På 14.8.2020 den 17.48, AnonymBruker skrev:

Men friske folk trenger ikke å gå i samtaler. Og friske folk klarer seg fint i hverdagen. 

Anonymkode: 4508b...c1b

Hei

det fins de som ser på seg selv som friske og ikke går i samtale av nettopp den grunn,  men som burde gått i samtale, fordi de er «syke», men ikke innser det selv.

sykdom kan man ha selv om man ikke opplever man er syk selv, man kan påføre andre lidelse ved at man er syk og mangler sykdomsinnsikt.

noen av disse gjør rett og slett andre syke, selv kan de klare seg bra. Så sykdom er sammensatt og ikke alltid like lett å definere, dessverre 

[AnonymBruker]

Trenger ikke å være psykisk syk for å gå i terapi. Det er mange som går i terapi uten å ha en diagnose. 

De som har vært i et forhold med fysisk eller psykisk vold kan trenge det. Etter voldtekt. Etter sykdom i familie. Etter noens død. Skillsmisse. 

Man kan oppleve traumatiske ting som gjør at man kan trenge terapi en periode. Det betyr ikke at man må være psykisk syk. 

Det er jo mange par som går i terapi, uten at noen av de behøver å være syke. 

Det at noen både kan se at de trenger terapi og samtidig vil de samme menneskene ikke tro at de trenger det er jo et veldig ved feks bipolar. Det er mange som i manisk og hypoman periode tror de ikke trenger hverken hjelp eller medisiner. Og mange vil også kutte ut medisiner i gode perioder. Men de merker utmerket godt at de er deprimerte.

Anonymkode: ddc6f...460

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trenger ikke å være psykisk syk for å gå i terapi. Det er mange som går i terapi uten å ha en diagnose. 

De som har vært i et forhold med fysisk eller psykisk vold kan trenge det. Etter voldtekt. Etter sykdom i familie. Etter noens død. Skillsmisse. 

Man kan oppleve traumatiske ting som gjør at man kan trenge terapi en periode. Det betyr ikke at man må være psykisk syk. 

Det er jo mange par som går i terapi, uten at noen av de behøver å være syke. 

Det at noen både kan se at de trenger terapi og samtidig vil de samme menneskene ikke tro at de trenger det er jo et veldig ved feks bipolar. Det er mange som i manisk og hypoman periode tror de ikke trenger hverken hjelp eller medisiner. Og mange vil også kutte ut medisiner i gode perioder. Men de merker utmerket godt at de er deprimerte.

Anonymkode: ddc6f...460

Folk som har opplevd traumer ja, selvfølgelig. Parterapi og sorgarbeid får an hjelp til andre steder enn dps.

Anonymkode: cbd93...e01

[AnonymBruker]

23 timer siden, stjernestøv skrev:

Men jeg er veldig usikker på alt i livet mitt. 

Det er vi alle.

Anonymkode: 9e597...05b

[stjernestøv]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vi alle.

Anonymkode: 9e597...05b

Nei noen er nok det, men ikke alle. Noen har faktisk gode og stabile liv. 

Endret 16. august 2020 av stjernestøv