Lir man tatt på alvor i at man er deprimert hvis man ikke gråter?

[Glitter]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg kan også komme til å spøke, smile og le under f.eks. innkomstsamtale til en tvangsinnleggelse, men blir likevel tatt alvorlig og har blitt videreført til lukket avdeling hvor de har holdt meg i 3-4 måneder. Det gjør jeg i samtalene med psykologen min også. Der kan jeg plutselig begynne å si noe med et smil mens tårene fortsetter å renne nedover kinnene. Eller når vi avslutter timen,tørker jeg bare raskt tårene, smiler og alt er ved det normale igjen. Vi kan snakke om vær og vind igjen i det jeg går ut av kontoret og man skulle aldri tro vi snakket om så alvorlige temar vi hadde nettopp snakket om.

Samme her. Bortsett fra at jeg har ikke vært tvangsinnlagt så lenge. Eller ble presset til å skrive under på frivillig tvang hvdr 3 uke i 6 mnd, ut over det kun vært på $3.2 noen timer eller et par dager av gangen. Minus tvunget rusbehandling.  

Snakker meg vekk. Jeg har også en sterk ubevisst greie med å skifte tema (gjerne begynne å snakke om trening, mat og vekt, eller som en gang for et par måneder siden, plutselig snakket om en busstur jeg tok hvor et par snakket med tegnspråk. Så spurte jeg henne om hvordan hun tror døve tenker. Altså de har jo hvis de ble født døv aldri hørt uttale av ord. Så hvordan er tankene deres?) når ting blir triggende. Irriterende nok (ikke egentlig, det er jo bra), blir ikke hun med inn i mitt fokusskifte. Hun gjør meg bevisst på at nå unnviker jeg det vi snakker om og det jeg føler, og prøver å få meg på rett spor igjen. Fordi det å unnvike alt som er tungt ligger så langt inn i kjernen på meg. Har kommet lenger enn for noen år siden da. Klarer å regulere meg bedre enn tidligere, selv om jeg fortsatt nok er ganske umoden på det punktet. 

Men...Er du også slik at du ubevisst skifter tema uten å egentlig forstå at nå ble noe triggende, vanskelig e.l. ? Altså når jeg gjør det så skjønner jeg ikke selv at det var noe som trigget meg og flytting av fokus til noe tryggere og mindre vanskelig skjer helt ubevisst. Som om hjernen skifter kanal fordi kanalen den var på var farlig. Var ikke klar over dette før, men behandler så jo dette over tid og begynte å gjøre meg bevisst på det. Det skjer fortsatt ofte, men jeg kan nå oppdage at det var det som skjedde. Og jeg kan tørre å sammen med henne utforske hva som gjorde at jeg trengte å bytte kanal. Hvis det er noe som er veldig triggende og jeg ikke bytter kanal så kan jeg noen ganger få lett dissosiasjon. Sånn ut av kroppen følelse hvor kroppen kjenner helt fremmed, blir svimmel, får ikke med meg det som blir sagt, mister koordinasjonen i hendene for har ikke kontakt med kroppen osv. Er vel en form for kanalskifte det også. Kan nok ikke sammenlignes med skikkelig dissosiasjon slik du har da. Jeg har vel bare mikrodissosiasjon i forhold. Er vel kanskje likevel lignende mekanismer som ligger bak? Ulike triggere og forsvarsmekanismer for å beskytte seg? 

Ble langt, men synes dette er interessant. 

Endret 15. august 2020 av Glitter

[Eva Sofie]

8 minutter siden, Glitter skrev:

Men...Er du også slik at du ubevisst skifter tema uten å egentlig forstå at nå ble noe triggende, vanskelig e.l. ? Altså når jeg gjør det så skjønner jeg ikke selv at det var noe som trigget meg og flytting av fokus til noe tryggere og mindre vanskelig skjer helt ubevisst. Som om hjernen skifter kanal fordi kanalen den var på var farlig. Var ikke klar over dette før, men behandler så jo dette over tid og begynte å gjøre meg bevisst på det. Det skjer fortsatt ofte, men jeg kan nå oppdage at det var det som skjedde. Og jeg kan tørre å sammen med henne utforske hva som gjorde at jeg trengte å bytte kanal. Hvis det er noe som er veldig triggende og jeg ikke bytter kanal så kan jeg noen ganger få lett dissosiasjon. Sånn ut av kroppen følelse hvor kroppen kjenner helt fremmed, blir svimmel, får ikke med meg det som blir sagt, mister koordinasjonen i hendene for har ikke kontakt med kroppen osv. Er vel en form for kanalskifte det også. Kan nok ikke sammenlignes med skikkelig dissosiasjon slik du har da. Jeg har vel bare mikrodissosiasjon i forhold. Er vel kanskje likevel lignende mekanismer som ligger bak? Ulike triggere og forsvarsmekanismer for å beskytte seg? 

Ja, jeg kan i blant begynne å snakke om noe helt annet, men der har jeg en ganske streng psykolog som leder meg tilbake til opprinnelig tema. Han kan også gjøre meg oppmerksom på det ved å si "merket du nå at du byttet emne bort fra hva vi egentlig snakket om?" og i blant kan vi snakke litt om hvorfor og hvilken hensikt det har for meg eller vi går direkte tilbake til opprinnelig tema, litt avhengig av hvor viktig det er å få jobbet ferdig med det. I blant legger jeg selv merke til at jeg bytter tema og i blant er jeg ikke bevisst det. I blant ser jeg det ikke før i etterkant når jeg gjennomgår timen for meg selv ved å oppsummere den skriftlig i etterkant.

[Glitter]

11 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Ja, jeg kan i blant begynne å snakke om noe helt annet, men der har jeg en ganske streng psykolog som leder meg tilbake til opprinnelig tema. Han kan også gjøre meg oppmerksom på det ved å si "merket du nå at du byttet emne bort fra hva vi egentlig snakket om?" og i blant kan vi snakke litt om hvorfor og hvilken hensikt det har for meg eller vi går direkte tilbake til opprinnelig tema, litt avhengig av hvor viktig det er å få jobbet ferdig med det. I blant legger jeg selv merke til at jeg bytter tema og i blant er jeg ikke bevisst det. I blant ser jeg det ikke før i etterkant når jeg gjennomgår timen for meg selv ved å oppsummere den skriftlig i etterkant.

Han høres ut som en bra terapeut. Klarer man å finne denne ene gode matchen av terapeut så kan man virkelig komme langt. Jeg er heldig med min også. Hun har forstått mye med meg som jeg ikke har forstått selv. 

Jeg kunne gjerne vært psykolog hadde jeg ikke vært syk selv. Synes det er utrolig spennende å lære om hvordan menneskesinnet kan fungere hos ulike mennesker. Og det at jeg finner mening i å hjelpe. 

Men det får bli neste liv da.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Glitter skrev:

Samme her. Bortsett fra at jeg har ikke vært tvangsinnlagt så lenge. Eller ble presset til å skrive under på frivillig tvang hvdr 3 uke i 6 mnd, ut over det kun vært på $3.2 noen timer eller et par dager av gangen. Minus tvunget rusbehandling.  

Snakker meg vekk. Jeg har også en sterk ubevisst greie med å skifte tema (gjerne begynne å snakke om trening, mat og vekt, eller som en gang for et par måneder siden, plutselig snakket om en busstur jeg tok hvor et par snakket med tegnspråk. Så spurte jeg henne om hvordan hun tror døve tenker. Altså de har jo hvis de ble født døv aldri hørt uttale av ord. Så hvordan er tankene deres?) når ting blir triggende. Irriterende nok (ikke egentlig, det er jo bra), blir ikke hun med inn i mitt fokusskifte. Hun gjør meg bevisst på at nå unnviker jeg det vi snakker om og det jeg føler, og prøver å få meg på rett spor igjen. Fordi det å unnvike alt som er tungt ligger så langt inn i kjernen på meg. Har kommet lenger enn for noen år siden da. Klarer å regulere meg bedre enn tidligere, selv om jeg fortsatt nok er ganske umoden på det punktet. 

Men...Er du også slik at du ubevisst skifter tema uten å egentlig forstå at nå ble noe triggende, vanskelig e.l. ? Altså når jeg gjør det så skjønner jeg ikke selv at det var noe som trigget meg og flytting av fokus til noe tryggere og mindre vanskelig skjer helt ubevisst. Som om hjernen skifter kanal fordi kanalen den var på var farlig. Var ikke klar over dette før, men behandler så jo dette over tid og begynte å gjøre meg bevisst på det. Det skjer fortsatt ofte, men jeg kan nå oppdage at det var det som skjedde. Og jeg kan tørre å sammen med henne utforske hva som gjorde at jeg trengte å bytte kanal. Hvis det er noe som er veldig triggende og jeg ikke bytter kanal så kan jeg noen ganger få lett dissosiasjon. Sånn ut av kroppen følelse hvor kroppen kjenner helt fremmed, blir svimmel, får ikke med meg det som blir sagt, mister koordinasjonen i hendene for har ikke kontakt med kroppen osv. Er vel en form for kanalskifte det også. Kan nok ikke sammenlignes med skikkelig dissosiasjon slik du har da. Jeg har vel bare mikrodissosiasjon i forhold. Er vel kanskje likevel lignende mekanismer som ligger bak? Ulike triggere og forsvarsmekanismer for å beskytte seg? 

Ble langt, men synes dette er interessant. 

Hva slags opplegg er det der du måtte skrive under tvang hver 3 uke i 6mnd? Er det innleggelse? Aldri hørt om.. 

Anonymkode: 331c4...d4c

[AnonymBruker]

4 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg kan også komme til å spøke, smile og le under f.eks. innkomstsamtale til en tvangsinnleggelse, men blir likevel tatt alvorlig og har blitt videreført til lukket avdeling hvor de har holdt meg i 3-4 måneder. Det gjør jeg i samtalene med psykologen min også. Der kan jeg plutselig begynne å si noe med et smil mens tårene fortsetter å renne nedover kinnene. Eller når vi avslutter timen,tørker jeg bare raskt tårene, smiler og alt er ved det normale igjen. Vi kan snakke om vær og vind igjen i det jeg går ut av kontoret og man skulle aldri tro vi snakket om så alvorlige temar vi hadde nettopp snakket om.

Hva var grunnlaget for den tvangsinnleggelser? Undervekt? 

Anonymkode: 331c4...d4c

[Eva Sofie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva var grunnlaget for den tvangsinnleggelser? Undervekt? 

Anonymkode: 331c4...d4c

Nei, depresjon.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Nei, depresjon.

Man blir jo ikke tvangsinnlagt kun pga depresjon. 

Anonymkode: 331c4...d4c

[Eva Sofie]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man blir jo ikke tvangsinnlagt kun pga depresjon. 

Anonymkode: 331c4...d4c

Det kommer an på alvorlighetsgrad, funksjonsnivå og totalsituasjon osv. Men ta det med ro. Man blir ikke tvangsinnlagt om det ikke er god grunn for det i Norge uansett. Det var grunnlag for tvangsinnleggelse og at jeg skulle bli holdt der i 4 måneder. Men det er snart 6 år siden siste innleggelse, så det skjer ikke for ofte heldigvis.

[AnonymBruker]

Normalt sett gråter jeg lett. En rørende film eller noe som går veldig inn på meg. Da jeg var deprimert klarte jeg absolutt ikke å gråte på to år. Som om den funksjonen var helt fraværende. Men jeg hadde det helt forferdelig inni meg. 

Anonymkode: 4c904...03a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Eva Sofie skrev:

Det kommer an på alvorlighetsgrad, funksjonsnivå og totalsituasjon osv. Men ta det med ro. Man blir ikke tvangsinnlagt om det ikke er god grunn for det i Norge uansett. Det var grunnlag for tvangsinnleggelse og at jeg skulle bli holdt der i 4 måneder. Men det er snart 6 år siden siste innleggelse, så det skjer ikke for ofte heldigvis.

Et av kriteriene for tvangsinnleggelse er jo at en skal være til fare for seg selv eller andre. Så her må det være mer enn det du forteller oss. Du var enten suicidal, farlig undervektig eller psykotisk. 

Anonymkode: 331c4...d4c

[Eva Sofie]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et av kriteriene for tvangsinnleggelse er jo at en skal være til fare for seg selv eller andre. Så her må det være mer enn det du forteller oss. Du var enten suicidal, farlig undervektig eller psykotisk. 

Anonymkode: 331c4...d4c

Ja, det stemmer - men det regnet jeg med du visste ut ifra måten du stilte spørsmålet på og jeg ser ingen grunn til å utdype det noe mer for en vilt fremmed person på et diskusjonsforum. Kriteriene for tvangsinnleggelse var uansett til stede uten tvil og det ble tatt opp til vurdering etter 3 måneder, men ble likevel forlenget inntil jeg kunne utskrives.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Eva Sofie skrev:

Ja, det stemmer - men det regnet jeg med du visste ut ifra måten du stilte spørsmålet på og jeg ser ingen grunn til å utdype det noe mer for en vilt fremmed person på et diskusjonsforum. Kriteriene for tvangsinnleggelse var uansett til stede uten tvil og det ble tatt opp til vurdering etter 3 måneder, men ble likevel forlenget inntil jeg kunne utskrives.

Men da hadde det vært bedre om du hadde svart at du ble tvangsinnlagt pga suicidalitet. Det er ingen som blir tvangsinnlagt kun pga depresjon i seg selv. Da bryter de loven.

Anonymkode: 331c4...d4c

[Glitter]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags opplegg er det der du måtte skrive under tvang hver 3 uke i 6mnd? Er det innleggelse? Aldri hørt om.. 

Anonymkode: 331c4...d4c

Det er en egen paragraf. $2.2? Husker ikke. Man skriver under på å være underlagt rammene som gjelder ved tvangsinnleggelse hvor man kan holdes igjen hvis man vil skrive seg ut osv. Gjelder for 3 uker av gangen. Ble overtalt/presset/fikk ultimatum. I stedet for å bli overført til vanlig tvang, som er 3.2. Mulig han ikke ville kunne holdt meg igjen på 3.2 så lenge, men han mente jeg var såpass til fare for meg selv at han fikk meg til å skrive under på frivillig tvang slik at jeg kunne holdes igjen likevel. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Glitter skrev:

Det er en egen paragraf. $2.2? Husker ikke. Man skriver under på å være underlagt rammene som gjelder ved tvangsinnleggelse hvor man kan holdes igjen hvis man vil skrive seg ut osv. Gjelder for 3 uker av gangen. Ble overtalt/presset/fikk ultimatum. I stedet for å bli overført til vanlig tvang, som er 3.2. Mulig han ikke ville kunne holdt meg igjen på 3.2 så lenge, men han mente jeg var såpass til fare for meg selv at han fikk meg til å skrive under på frivillig tvang slik at jeg kunne holdes igjen likevel. 

Og dette gjorde du hver 3. Uke i 6 måneder? 

Anonymkode: 331c4...d4c

[AnonymBruker]

Huff, tror det er mange som gjør seg sykere enn de faktisk er. Mange leser seg opp og faker i vei.

Anonymkode: 8cf81...24e

[Glitter]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og dette gjorde du hver 3. Uke i 6 måneder? 

Anonymkode: 331c4...d4c

I 5-6 mnd. Første gang i desember 16 og siste gang i mai 17. Var jo ikke jeg som tok initiativ til det. Det var han, psykiater og overlege. 

[Glitter]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, tror det er mange som gjør seg sykere enn de faktisk er. Mange leser seg opp og faker i vei.

Anonymkode: 8cf81...24e

Hvorfor skulle noen gjøre det? Og hvorfor tror du det? 

Jeg er i alle fall satt sammen slik at jeg tror på hva folk sier. Om det da blir ett og annet tilfelle hvor jeg naivt tror på en person som ikke er sannferdig så får det være. Heller det enn å være skeptisk til alt og alle. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Glitter skrev:

Hvorfor skulle noen gjøre det? Og hvorfor tror du det? 

Jeg er i alle fall satt sammen slik at jeg tror på hva folk sier. Om det da blir ett og annet tilfelle hvor jeg naivt tror på en person som ikke er sannferdig så får det være. Heller det enn å være skeptisk til alt og alle. 

Et eksempel fra fagperson: https://sykepleien.no/forskning/2020/06/dissosiativ-identitetsforstyrrelse-spiller-noen-skuespill

Anonymkode: 8cf81...24e

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Et eksempel fra fagperson: https://sykepleien.no/forskning/2020/06/dissosiativ-identitetsforstyrrelse-spiller-noen-skuespill

Anonymkode: 8cf81...24e

Interessant artikkel, men det er ifølge artikkelen kun 2-14% av de med DID som simulerer. 

Jeg husker ikke om flere her på forumet er åpen om å ha diagnosen DID, men om det er @Eva Sofie du sikter til, så synes jeg det er helt feil av deg å så tvil om diagnosen er reell. Hun er modig som er så åpen og ærlig og mitt inntrykk er ikke at hun er en person som overdriver. 

Hvis du sikter til blant annet meg som har EUPF, som det skrives at mange både med reell DID har, men også en klar sammenheng mellom EUPF og simulering, så vil jeg bare understreke at jeg ikke har DID.  Det har aldri vært et tema. Men at jeg noen ganger opplever mild dissosiasjon? Ja, det gjør jeg. Det er ikke da av den karakter at jeg blir helt annerledes, endrer stemmeleie osv osv. Men jeg kan under sterk trigging falle veldig ut av meg selv. Både kropp og hjerne kobler ut. Får en sterk fremmedfølelse til kroppen min. Hendene kjennes ikke ut som mine, jeg sliter med å følge med på hva som sies, sliter med å komme med et sammenhengende svar. Men jeg har lært noen enkle grounding-teknikker fra min behandler og det fungerer. Det er ikke noe som skjer ofte heller, men det er ubehagelig og skjer feks hvis traumene fra min eks trigger meg. Men igjen dette er bare mild dissosiasjon og ikke innenfor diagnosen DID i det hele tatt. Jeg har heller ikke lest meg opp og så plutselig fått disse symptomene. Det var min behandler som forklarte meg hva som skjedde når jeg opplevde de tingene der. 

Og når det er sagt så mener jeg at det er ikke noen her på DOL sin oppgave å prøve å skille de med DID og de som evt. Simulerer den fra hverandre. Det er de som kjenner pasienten sin jobb. 

Endret 15. august 2020 av Glitter

[stjernestøv]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, tror det er mange som gjør seg sykere enn de faktisk er. Mange leser seg opp og faker i vei.

Anonymkode: 8cf81...24e

Jeg tror det er mange som gjør seg friskere enn de egentlig er, ingen vil være syke.