Kom tilbake

[Glitter]

Kom tilbake til magen min. 

Slik det var i din trygge hule. 

Da du var bare min. Og jeg var alt du kjente og alt du trengte. 

Da ingen visste at manma skulle bli så syk. 

Da ingen ante at mamma skulle bli borte. 

 

Jeg er så lei meg. 

Store gull og lille gull. 

Dette har vart så alt for lenge. 

Vil dere noen gang forstå hvorfor jeg dere ute måtte stenge? 

Så vårt sterke bånd gradvis ble svakt og fremmed. 

Og dere knytter dere mer til pappa. 

Imens jeg ble stående alene i kulden ute på trappa. 

Med savnet etter dere begge to. 

Fra tiden hvor vi for det meste lo. 

 

Mamma tenker på deg hver dag store gull. 

Deg også lille gull. 

Skulle så ønske jeg kunne være den mammaen dere fortjener å ha. 

Da hadde dere vel blitt glade, da. 

 

Mamma elsker dere. 

Kom tilbake til magen. 

Så skal vi være inntil hverandre hele dagen. 

 

Denne skrev jeg 10 juli 2019. Sørget mye over at jeg ikke var i mine barns hverdag. Da det virket umulig å noen gang få ha barna mine hos meg uten tilsyn. Med tilsyn av mor og stefar klarte jeg ikke være ordentlig mamma. Men nå har jeg i 9 mnd hatt samvær alene en gang i uken og en natt annen hver helg og vi har kommet nærmere hverandre. Likevel sørger jeg fortsatt veldig over alt det allerede tapte, og det vi videre vil tape. Nå har jeg og barnefar hatt en konflikt også. Han stoler ikke på at helsevesenet varsler hvis jeg tester positivt på rustester. Så nå får jeg plutselig ikke ha de på overnatting lenger. Men for et par mnd. Siden ble jeg og behandler enig om å sende anmodning til barnevernet om bistand på grunn av det dårlige samspillet mellom meg og far. Pluss at jeg er bekymret rundt noen ting hos han. Tror ikke de vil høre på meg siden jeg er den "gale", men. Så nettopp i journalen til de at barnevernet har svart min behandler og at de skal opprette ny undersøkelsessak. Da håper jeg barnevernet kan overta ansvaret for å følge opp rustesting. For barnefar virker til å mene de som følger meg opp er inhabil fordi de er lojal mot meg. Pga de ikke varslet barnevernet da jeg sprakk i 10 dager i mars. Men det er jo fordi jeg ringte behandler og sa det selv. Deretter ringte jeg barnevernet og "meldte meg" inn selv. Og så ringte jeg barnefar. Så det var jo ingen grunn til at helsevesenet skulle varsle. Barnevernet derimot mente dette ikke var en sak for dem. Og da er jeg helt prisgitt at far lar meg ha de. Så i tide og utide gjør han endringer på samværet og han forteller meg stadig vekk at han har null tillitt. 

jeg håper barnevernet kan bistå oss nå. At de ikke bare henlegger. Men det er skummelt også. Jeg har vært ustabil i sommer. Det har ikke barna merket noe til. All ustabilitet har foregått når jeg ikke har hatt de. Men jeg vet jo ikke hvordan barnevernet vil se på det. 

Men den sorgen over å ha feilet som mor er stor. Men jeg kan i det minste si at jeg har skjermet de fra min sykdom og ustabilitet. Og vi har et godt forhold. 

Jeg er fylt opp til randen av skam for tiden. Og å ha feilet som mor er en av de største. 

Men. Kanskje noen kan kjenne seg igjen i teksten min. 

Ville bare dele den. God helg.

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ha dem tilbake i magen? Da ser du dem ikke og hører dem ikke. Du får ikke noe skikkelig kontakt da. 

Anonymkode: f7926...c25

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor vil du ha dem tilbake i magen? Da ser du dem ikke og hører dem ikke. Du får ikke noe skikkelig kontakt da. 

Anonymkode: f7926...c25

Hehe. Fordi da var jeg alt de kjente til og trengte. De hadde det trygt inni meg og vi var inntil hverandre hele tiden. 

Bare en måte å sette ord på mitt savn etter de. 

Vil jo ikke bokstavelig talt ha de inn i magen igjen. Men det var noe helt spesielt å være gravid og være den eneste de kjente til. Og da jeg ammet de. Så intimt og vakkert. Og noe ingen andre i verden gjorde for de. Da det var meg de var avhengig av. Fram til jeg for snart 4 år siden ble veldig dårlig. Og forsvant vekk fra hverdagen deres og inn i meg selv. 

Å bære fram mine barn og føde de er det største jeg har gjort. Jeg gav de livet. Han bidro med en sædcelle da. Hehe. Men han brydde seg ikke da jeg ble gravid. 

Endret 14. august 2020 av Glitter

[Glitter]

Fikk jo kontakt med de da de var i magen. De hørte hjertet mitt, stemmen min. Jeg så de på ultralyder og kjente de inni meg. 

[AnonymBruker]

Syns teksten/diktet var vakker og rørende. Ønsker deg alt godt og lykke til med alt🤗❤️

Anonymkode: 1f247...287

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Syns teksten/diktet var vakker og rørende. Ønsker deg alt godt og lykke til med alt🤗❤️

Anonymkode: 1f247...287

Takk.

[Eva Sofie]

Håper du og barnefar finner ut av dette sammen med barnevernet. Det er jo ikke holdbart at han skal endre på avtaler og bestemme på den måten du beskriver. Jeg trodde at avtale var avtale og selv om han kanskje er den stabile part (ser ikke ut som om han er helt stabil selv) så skal han ikke ha mulighet til å endre på samværsavtaler slik han har gjort her uten at det er gjort ny formell avtale som begge enes om? Jeg må understreker at jeg kjenner lite til dette systemet, så jeg uttaler meg på både tynn is og gyngende grunn. Men synes det høres urettferdig ut. Håper uansett det kommer noe godt ut av at Barnevernet overtar testingen av deg og ikke hjelpeapparatet, slik at det er en uavhengig part han føler at han kan stole på.

PS: For øvrig godt beskrivende dikt

[Lurven]

10 timer siden, Glitter skrev:

Kom tilbake til magen min. 

Slik det var i din trygge hule. 

Da du var bare min. Og jeg var alt du kjente og alt du trengte. 

Da ingen visste at manma skulle bli så syk. 

Da ingen ante at mamma skulle bli borte. 

 

Jeg er så lei meg. 

Store gull og lille gull. 

Dette har vart så alt for lenge. 

Vil dere noen gang forstå hvorfor jeg dere ute måtte stenge? 

Så vårt sterke bånd gradvis ble svakt og fremmed. 

Og dere knytter dere mer til pappa. 

Imens jeg ble stående alene i kulden ute på trappa. 

Med savnet etter dere begge to. 

Fra tiden hvor vi for det meste lo. 

 

Mamma tenker på deg hver dag store gull. 

Deg også lille gull. 

Skulle så ønske jeg kunne være den mammaen dere fortjener å ha. 

Da hadde dere vel blitt glade, da. 

 

Mamma elsker dere. 

Kom tilbake til magen. 

Så skal vi være inntil hverandre hele dagen. 

 

Denne skrev jeg 10 juli 2019. Sørget mye over at jeg ikke var i mine barns hverdag. Da det virket umulig å noen gang få ha barna mine hos meg uten tilsyn. Med tilsyn av mor og stefar klarte jeg ikke være ordentlig mamma. Men nå har jeg i 9 mnd hatt samvær alene en gang i uken og en natt annen hver helg og vi har kommet nærmere hverandre. Likevel sørger jeg fortsatt veldig over alt det allerede tapte, og det vi videre vil tape. Nå har jeg og barnefar hatt en konflikt også. Han stoler ikke på at helsevesenet varsler hvis jeg tester positivt på rustester. Så nå får jeg plutselig ikke ha de på overnatting lenger. Men for et par mnd. Siden ble jeg og behandler enig om å sende anmodning til barnevernet om bistand på grunn av det dårlige samspillet mellom meg og far. Pluss at jeg er bekymret rundt noen ting hos han. Tror ikke de vil høre på meg siden jeg er den "gale", men. Så nettopp i journalen til de at barnevernet har svart min behandler og at de skal opprette ny undersøkelsessak. Da håper jeg barnevernet kan overta ansvaret for å følge opp rustesting. For barnefar virker til å mene de som følger meg opp er inhabil fordi de er lojal mot meg. Pga de ikke varslet barnevernet da jeg sprakk i 10 dager i mars. Men det er jo fordi jeg ringte behandler og sa det selv. Deretter ringte jeg barnevernet og "meldte meg" inn selv. Og så ringte jeg barnefar. Så det var jo ingen grunn til at helsevesenet skulle varsle. Barnevernet derimot mente dette ikke var en sak for dem. Og da er jeg helt prisgitt at far lar meg ha de. Så i tide og utide gjør han endringer på samværet og han forteller meg stadig vekk at han har null tillitt. 

jeg håper barnevernet kan bistå oss nå. At de ikke bare henlegger. Men det er skummelt også. Jeg har vært ustabil i sommer. Det har ikke barna merket noe til. All ustabilitet har foregått når jeg ikke har hatt de. Men jeg vet jo ikke hvordan barnevernet vil se på det. 

Men den sorgen over å ha feilet som mor er stor. Men jeg kan i det minste si at jeg har skjermet de fra min sykdom og ustabilitet. Og vi har et godt forhold. 

Jeg er fylt opp til randen av skam for tiden. Og å ha feilet som mor er en av de største. 

Men. Kanskje noen kan kjenne seg igjen i teksten min. 

Ville bare dele den. God helg.

Fint dikt.

Håper det ordner seg.

[AnonymBruker]

11 timer siden, Glitter skrev:

Kom tilbake til magen min. 

Slik det var i din trygge hule. 

Da du var bare min. Og jeg var alt du kjente og alt du trengte. 

Da ingen visste at manma skulle bli så syk. 

Da ingen ante at mamma skulle bli borte. 

 

Jeg er så lei meg. 

Store gull og lille gull. 

Dette har vart så alt for lenge. 

Vil dere noen gang forstå hvorfor jeg dere ute måtte stenge? 

Så vårt sterke bånd gradvis ble svakt og fremmed. 

Og dere knytter dere mer til pappa. 

Imens jeg ble stående alene i kulden ute på trappa. 

Med savnet etter dere begge to. 

Fra tiden hvor vi for det meste lo. 

 

Mamma tenker på deg hver dag store gull. 

Deg også lille gull. 

Skulle så ønske jeg kunne være den mammaen dere fortjener å ha. 

Da hadde dere vel blitt glade, da. 

 

Mamma elsker dere. 

Kom tilbake til magen. 

Så skal vi være inntil hverandre hele dagen. 

Så fint skrevet Glitter. Denne teksten kan du gi barna dine når de blir eldre (midten/slutten av tenåra) som en forklaring og grunnlag for et samtaleemne.

Håper det går bedre med deg Glitter og at du fortsetter å bruke tanken på barna som en motivasjon til å holde deg rusfri. Samværet dere har er sikkert en positiv opplevelse for dere. Det er så bra at du trener oppi alt dette. Du er fortsatt ung og kan gjøre valg som gjør livet ditt best mulig oppi alt du sliter med.

Anonymkode: 69b28...906

[Glitter]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Håper du og barnefar finner ut av dette sammen med barnevernet. Det er jo ikke holdbart at han skal endre på avtaler og bestemme på den måten du beskriver. Jeg trodde at avtale var avtale og selv om han kanskje er den stabile part (ser ikke ut som om han er helt stabil selv) så skal han ikke ha mulighet til å endre på samværsavtaler slik han har gjort her uten at det er gjort ny formell avtale som begge enes om? Jeg må understreker at jeg kjenner lite til dette systemet, så jeg uttaler meg på både tynn is og gyngende grunn. Men synes det høres urettferdig ut. Håper uansett det kommer noe godt ut av at Barnevernet overtar testingen av deg og ikke hjelpeapparatet, slik at det er en uavhengig part han føler at han kan stole på.

PS: For øvrig godt beskrivende dikt

Nei det er ikke det. Men barnevernet sa i mars at siden barna bor hos han så er det han som bestemmer over samvær (om det er trygt/forsvarlig), og dersom han sender barna til meg og jeg er i aktiv rus (har aldri skjedd at jeg har vært i samme rom som de i ruset, eller bakruset tilstand, har selvsagt holdt meg unna de da) som jo er omsorgssvikt fra min side, så kan det også bli sett på som omsorgssvikt fra hans side fordi han ikke påser at det er trygt hos meg. Og han har lite kunnskap om psykiatri og rus, han nekter å ta med i betraktning at jeg alltid har skjermet mine barn, at det er en grunn til at barnevernet avsluttet oppfølging (mot min vilje), fordi undersøkelser ved å snakke med meg, far, mamma, barnehage/skole og min behandler pluss prat med eldste sønn viste at jeg skjermet de fra alt og at jeg hadde støtte av mor og stefar. Og at det at jeg frivillig tok rustester og tidligere har bevist at jeg skjermer de fra min dritt om det så betyr å trekke meg vekk. Det ser han ikke ut til å gi meg noe som helst cred for. Han mener han ikke har noen grunn til å ha tillitt til meg. Selv om jeg har vært ærlig hele tiden. I hvert fall det gjør at han er konstant skeptisk til meg. Og det er slitsomt og trist. 

Så ja jeg håper barnevernet som tredjepart kan bistå oss. Og kanskje også hjelpe oss med hvordan vi best kan gjøre det for barnas skyld. 

2 timer siden, Lurven skrev:

Fint dikt.

Håper det ordner seg.

Takk.

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint skrevet Glitter. Denne teksten kan du gi barna dine når de blir eldre (midten/slutten av tenåra) som en forklaring og grunnlag for et samtaleemne.

Håper det går bedre med deg Glitter og at du fortsetter å bruke tanken på barna som en motivasjon til å holde deg rusfri. Samværet dere har er sikkert en positiv opplevelse for dere. Det er så bra at du trener oppi alt dette. Du er fortsatt ung og kan gjøre valg som gjør livet ditt best mulig oppi alt du sliter med.

Anonymkode: 69b28...906

Ja, kanskje jeg kunne gjort det. For å si det sånn skriveboken er en av tingene jeg hadde prøvd å redde ut av brennende hus. Jeg har skrevet andre tekster til de også. Og tragisk nok avskjedsbrev, men jeg går inn for at de aldri kommer for en dag. De må få slippe det. 

Samværet er bra for oss alle. Men veldig tungt når jeg er veldig dårlig. Og noen ganger føler jeg at jeg ikke er emosjonelt tilgjengelig eller at jeg gjør for lite sammen med dem. De får jo spilletid, vi går ut sammen hver gang (sjelden gang sender jeg de alene, hvis jeg er veldig sliten), vi ser film og spiser lørdagsgodt, når jeg sier de må avslutte spilling så må de leke/herje(sloss), og noen ganger leker jeg sammen med de. Burde kanskje lekt mer med de, pratet mer og rost de mer. Hm. 

Kommer liksom til kort pga depresjon. Emosjonellt fravær er jo ikke bra for barn. Men mulig jeg ikke er så distansert som jeg tror jeg er. 

[Eva Sofie]

33 minutter siden, Glitter skrev:

Burde kanskje lekt mer med de, pratet mer og rost de mer. Hm. 

Kommer liksom til kort pga depresjon. Emosjonellt fravær er jo ikke bra for barn. Men mulig jeg ikke er så distansert som jeg tror jeg er. 

Du er vel gjerne en person som stiller (for) høye krav til deg selv og nesten uansett hva du gjør, så blir det ikke godt nok i dine øyne? Jeg tror i hvert fall at vi to er like der... Og det er noe en bør jobbe med seg selv på ved å senke egne krav og forventninger til seg selv. Det er ikke lett...

Selvfølgelig skal ikke barn overlates til seg selv for mye, men slik du beskriver det, blir de også sett og får oppmerksomhet og lekt med. Jeg tror også at barn kan ha godt av å lære å leke for seg selv uten hele tiden å bli stimulert og sett av voksne - men det må ikke skje for mye og for ofte, for da blir det skadelig igjen. Nå husker jeg ikke hva eksperimentet kalles igjen, men det var noe med "face", om hvordan man reagerer på å bli møtt med uttrykksløst ansiktsuttrykk sammenlignet med interesse o.l. Det er nemlig helt tydelig at vi mennesker føler oss avvist og får en rekke negative følelser når vi føler oss oversett/ikke sett i kommunikasjon med andre. Vel, en liten avsporing dette...

[stjernestøv]

Fint dikt ❤️ Håper alt ordner seg for deg og barna.