AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 Skrevet 15. august 2020 Jeg ble uføretrygdet pga en alvorlig OCD. Dette er noen år siden og handlet mye om tvangsmessig frykt for å skade eller smitte andre. Dette varte i mange år og jeg måtte gjennom mye behandling for å kunne fungere ganske greit. Så har fokuset i terapi vært andre ting det siste året og jeg går til en traumeterapeut. Når jeg kommer til psykologen går jeg gjennom veldige kvaler før , under og etter timen. Før timen får jeg gjerne litt sykdomsfølelse og tenker mye frem og tilbake om jeg burde være hjemme pga Corona. Hvis jeg da går blir jeg møtt med strengt smitteregime og spørsmål om jeg føler meg syk eller kjenner noen som er syk. Da våkner tvangen i meg og tankekjøret er i gang. Så når terapeuten prater i vei om traumer og alt mulig annet surrer tanker rundt smitte i hodet mitt og jeg klarer ikke å henge med. Jeg ser munnen til terapeuten beveger seg men jeg hører liksom ikke. I dagesvis etterpå sliter jeg med disse tankene. Nå kvier jeg meg til neste time. Burde jeg avslutte behandlingen? Den har jo ingen nytte når jeg ikke klarer å fokusere på det psykologen vil snakke om? Han har lite interesse av å snakke om tvang. Anonymkode: cc539...685 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 Skrevet 15. august 2020 Du må nesten vite selv om du får noe ut av terapien eller ikke... Anonymkode: 2488f...2f6 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 Skrevet 15. august 2020 du bør ikke avslutte, men diskutere akkurat det du skriver her med ham og spørre om denne formen for terapi er hensiktsmessig for deg. Anonymkode: 6e2ad...52d 0 Siter
kupton Skrevet 15. august 2020 Skrevet 15. august 2020 Jeg synes du skal diskutere med terapeuten og du skal ta en lengre pause til dette med covid roer seg. Vær obs på at om du har fått «rett type» «traumeterapeut», kan du oppleve at denne mener at det aldri blir nok terapi. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 15. august 2020 Skrevet 15. august 2020 20 minutter siden, kupton skrev: Jeg synes du skal diskutere med terapeuten og du skal ta en lengre pause til dette med covid roer seg. Vær obs på at om du har fått «rett type» «traumeterapeut», kan du oppleve at denne mener at det aldri blir nok terapi. Vet ikke helt om du mente om eller og i første setning?. Jeg har enda Flash back men det blir lite snakket om. Får ingen konkrete råd for hvordan forholde seg til at jeg ikke kan gå ute uten å skvette for lyder og bli overveldet av inntrykk. Det blir mer uendelige samtaler i detalj om det traumatiske som skjedde. Jeg blir mer og mer kvalm av å snakke om det , men jeg skulle gjerne ha tilbake livslyst og bli kvitt Flash back. Å snakke om traumet hjelper ikke så mye på angsten og depresjonen egentlig. Det har blitt en automatisk følelse som lever sitt eget liv. Anonymkode: cc539...685 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.