Jeg syns frasen "alle mennesker er like mye verdt" er noe av det dummeste jeg hører.

[AnonymBruker]

Jeg tør påstå at menneskers faktiske verdi ligger i sosiale relasjoner. Om man har mange gode venner, familie, partner og barn rundt seg.

Det er lett å si at alle er like mye verdt, og det er fin tanke, men hva mener vi egentlig med det? Er man en ensom ulv er man faktisk mindre verdt enn mange andre.
 

Hvis en ensom skulle få hjerteproblemer eller hjerneslag, er det mer sannsynlig at hen vil dø enn en som har mange folk rundt seg hele tiden. Hvis hen opplever en livskrise, hvem er da mest utrustet til å takle den; den som er alene, eller den som har venner, partner og familie rundt seg?

Nei, livet er urettferdig.

Anonymkode: d7732...122

[AnonymBruker]

Enslige uføretrygdede uten familie, venner og etterkommere er minst verdt uten tvil!

Anonymkode: d7732...122

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tør påstå at menneskers faktiske verdi ligger i sosiale relasjoner. Om man har mange gode venner, familie, partner og barn rundt seg.

Det er lett å si at alle er like mye verdt, og det er fin tanke, men hva mener vi egentlig med det? Er man en ensom ulv er man faktisk mindre verdt enn mange andre.
 

Hvis en ensom skulle få hjerteproblemer eller hjerneslag, er det mer sannsynlig at hen vil dø enn en som har mange folk rundt seg hele tiden. Hvis hen opplever en livskrise, hvem er da mest utrustet til å takle den; den som er alene, eller den som har venner, partner og familie rundt seg?

Nei, livet er urettferdig.

Anonymkode: d7732...122

Sier vel ingenting om menneskets verdi, bare uheldige omstendigheter. Hadde en ensom person feks vært på butikken når noe sånt skjedde hadde jo personen fått hjelp på lik linje med hvilke som helst andre.

Anonymkode: f5a2b...205

[AnonymBruker]

Å tenke og ikke minst behandle alle mennesker som at de er like mye verdt, er en god holdning å ha. Dette handler vel mest om at man bør behandle alle mennesker likt og med vennlighet. Jeg mener likevel hvert enkelt menneske må gjøre seg fortjent til sin likeverd eller verdi om du vil. Et godt utgangspunkt er å være et vennlig og godt menneske selv. For fakta er at det finnes utrolig mye ondskap i verden blant oss mennesker. Og de ondeste menneskene er minst verdt i mine øyne. Og er de onde nok og ikke har noen planer om å forsøke å forandre seg, kan de like gjerne dø eller sitte i fangenskap og bli behandlet på laveste rang.

Anonymkode: aed49...1c6

[AnonymBruker]

Dette er en floskel. Hadde alle mennesker vert like mye verd(satt), så hadde ikke folk død av sult og sykdommer det koster en 100 lapp å kurere. Alle er seg selv nærmest. Altruister finnes, men de har også folk de driter i, vil jeg tro. De ferreste er Franz av Azzizis, og selv han gjorde det vel for å komme på godfot med gud. Detsverre er det langt mellom de som lever etter floskelen. Jeg må innrømme selv att jeg ikke gjør det. Da ville jeg jo gitt alt for å spare å gi til hjelpeorganisasjoner o.l. Ikke kjøpt meg ting jeg liker. Så kynisk er det å være menneske.

Anonymkode: 6e11d...38b

[kupton]

Her blir det ingen fruktbar diskusjon med mindre en definerer og avgrenser noen begrep. F.eks er menneskeverd og rettigheter to helt ulike ting. For med er alle mennesker født med samme menneskeverd, mens rettigheter er noe som følger med statsborgerskap etter hvor heldig eller uheldig en har vært med det landet en bor i. For eksempel har vi i Norge rett til lønn/sykepenger allerede fra første sykedag. Det er det svært få, om noen andre land som har. Men også innen et land og for mennesker med samme statsborgerskap vil det i praksis være noe ulike rettigheter. Hvis jeg velger å bosette meg i en hytte på Edgeøya, vil jeg i praksis ikke kunne få hjemmesykepleie tre ganger i døgnet selv om jeg etter loven har de samme rettigheter til helsehjelp som personer i Hamar eller Arendal.

Så har vi det med det subjektive vs det objektive. Das ding an sich vs Das din für mich. For meg er mine barn og barnebarn mer verdt enn andre mennesker, men samtidig aksepterer jeg at andre har akkurat samme menneskeverd som mine nærmeste.

[AnonymBruker]

Mangen sliter med følelsen av å ha mindre verdi fordi man speiler seg i andres respons på seg selv. Eller man måler sin verdi ut fra hva man kan prestere, hva man har eller hvordan man ser ut. En foreleser tok en gang frem en hundrelapp og alle var enig at den var verdt hundre kroner. Så ble den krøllet og tråkket på og ble litt frynsete i kantene. Han bretter den ut og spurte hvor mye den var verdt. Og alle var enig i at det fortsatt var 100 kr. Vår verdi som menneske er konstant uansett. Hvor viktig man er for andre er noe annet. Og her burde vi alle gå litt i oss selv fordi vi mer og mindre ubevisst setter ulik verdi på mennesker.

Anonymkode: ddf6e...ebc

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Her blir det ingen fruktbar diskusjon med mindre en definerer og avgrenser noen begrep. F.eks er menneskeverd og rettigheter to helt ulike ting. For med er alle mennesker født med samme menneskeverd, mens rettigheter er noe som følger med statsborgerskap etter hvor heldig eller uheldig en har vært med det landet en bor i. For eksempel har vi i Norge rett til lønn/sykepenger allerede fra første sykedag. Det er det svært få, om noen andre land som har. Men også innen et land og for mennesker med samme statsborgerskap vil det i praksis være noe ulike rettigheter. Hvis jeg velger å bosette meg i en hytte på Edgeøya, vil jeg i praksis ikke kunne få hjemmesykepleie tre ganger i døgnet selv om jeg etter loven har de samme rettigheter til helsehjelp som personer i Hamar eller Arendal.

Så har vi det med det subjektive vs det objektive. Das ding an sich vs Das din für mich. For meg er mine barn og barnebarn mer verdt enn andre mennesker, men samtidig aksepterer jeg at andre har akkurat samme menneskeverd som mine nærmeste.

Ja selvfølgelig. Jeg hadde reddet mitt barn før ditt, for å si det sånn. 

Anonymkode: f5a2b...205

[Madelenemie]

4 timer siden, kupton skrev:

Her blir det ingen fruktbar diskusjon med mindre en definerer og avgrenser noen begrep. F.eks er menneskeverd og rettigheter to helt ulike ting. For med er alle mennesker født med samme menneskeverd, mens rettigheter er noe som følger med statsborgerskap etter hvor heldig eller uheldig en har vært med det landet en bor i. For eksempel har vi i Norge rett til lønn/sykepenger allerede fra første sykedag. Det er det svært få, om noen andre land som har. Men også innen et land og for mennesker med samme statsborgerskap vil det i praksis være noe ulike rettigheter. Hvis jeg velger å bosette meg i en hytte på Edgeøya, vil jeg i praksis ikke kunne få hjemmesykepleie tre ganger i døgnet selv om jeg etter loven har de samme rettigheter til helsehjelp som personer i Hamar eller Arendal.

Så har vi det med det subjektive vs det objektive. Das ding an sich vs Das din für mich. For meg er mine barn og barnebarn mer verdt enn andre mennesker, men samtidig aksepterer jeg at andre har akkurat samme menneskeverd som mine nærmeste.

Hei

 

jeg jobbet en kort periode som dagmamma da jeg var hjemme med mine egne små. Jeg merket da hvor mye mer glad jeg var i mine egne. Følte stadig jeg ble konfrontert med disse følelsene og at de små som ikke var mine egne, liksom ikke fikk like mye kjærlighet. Derfor greide jeg ikke fortsette , tenkte at små mennesker er mer følsomme, ble redd de kunne bli skadet i følelsene, og at dagmammajobb ble for utfordrende. Samtidig tenker jeg nå at det handler om biologi, og for meg var å ta seg av andres barn en jobb, mens mine egne var min glede. Husker da ei lita jente tok sine første skritt, hos meg, jeg tok bilde og sendte foreldrene, men selv om jeg var glad,  så følte jeg en slags sorg over at det var jeg som fikk oppleve det. Følte aldri følelsene mine var sterke nok, følte bare på ulikhet, og et strev med å prøve være rettferdig og et strev med å kompensere for dette.

etter den erfaring tenkte jeg at barnehage er best og mest riktig, der stiller barn likt.

før jeg fikk egne barn og erfaring med hvor sterk biologien i dette er, hadde jeg andre prinsipper. Jeg ble så skuffet over meg selv, etter erfaringen med egne barn og dagbarn, at jeg måtte slutte.

jeg forklarte dette for foreldrene, jeg vet ikke om de forstod, det ble jo vanskelig for dem, det handlet jo ikke om å gjøre noe galt, men følelsene, de skapte problemer, i det jeg kjente på forskjellen og min egen evne til å forsvare, elske og bry meg helt likt, slik det burde være.

 

[Madelenemie]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tør påstå at menneskers faktiske verdi ligger i sosiale relasjoner. Om man har mange gode venner, familie, partner og barn rundt seg.

Det er lett å si at alle er like mye verdt, og det er fin tanke, men hva mener vi egentlig med det? Er man en ensom ulv er man faktisk mindre verdt enn mange andre.
 

Hvis en ensom skulle få hjerteproblemer eller hjerneslag, er det mer sannsynlig at hen vil dø enn en som har mange folk rundt seg hele tiden. Hvis hen opplever en livskrise, hvem er da mest utrustet til å takle den; den som er alene, eller den som har venner, partner og familie rundt seg?

Nei, livet er urettferdig.

Anonymkode: d7732...122

Hei

nei man er ikke mindre verdt om man er en ensom ulv.

menneskers faktiske verdi ligger absolutt ikke i sosiale relasjoner!

menneskers verdi ligger i at de er mennesker og at vi mennesker har lik verdi, uavhengig av hva vi presterer, får til, mestrer, utretter.

i det man har mange mennesker rundt en som elsker en og er der, kan følelsen av å være nødvendig og viktig øke, men det øker ikke menneskers verdi sett i samfunnsperspektiv.

heldigvis.

og jeg syns Bibelens fortelling om røverne som ble korsfestet med Jesus illustrerer dette. Den ene følte sterk skyld og anger, at han ikke var verdig, men Jesus sa, i dag skal du bli med meg til himmelrik. Det kan forstås og tolkes på ulik måte, men det jeg prøver få frem, er at den kristne grunntanke og holdning om at vi alle, uavhengig av hva vi presterer og oppnår, stiller likt hva angår verdi. heldigvis lever vi i et samfunn der denne kristne grunntanke er som et medfødt tankegods. Vi vet de fleste av oss at vi er like, i verdi, de ulikheter livet så gir oss som mye etc basert på den menneskelige utilstrekkelighet, kan skrives på denne menneskers utilstrekkelighet.

i bunn og grunn vet vi alle at vi alle mennesker har samme verdi. I hvert fall i vår kultur og med vår kristne arv. Håper du forstår hva jeg mener.

[Trine]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis en ensom skulle få hjerteproblemer eller hjerneslag, er det mer sannsynlig at hen vil dø enn en som har mange folk rundt seg hele tiden. Hvis hen opplever en livskrise, hvem er da mest utrustet til å takle den; den som er alene, eller den som har venner, partner og familie rundt seg?

Dette har jo ingenting med menneskeverd å gjøre, men sannsynligheten for å bli oppdaget i tide. Den ensomme er heller ikke mer utsatt enn den som bare er alene. Når jeg står langt inne på fjellet, uten andre enn to hunder, og uten dekning, da er jeg ganske fucked hvis jeg f.eks skulle få hjerneblødning (som faktisk kan skje hvem som helst). Men jeg er ikke mindre verdt som menneske selv om jeg, til mammas store fortvilelse, velger å dra ut i ødemarka alene. Jeg kunne trolig dødd i mitt eget hus uten at noen merket det med det første. Men jeg er overhode ikke ensom og jeg er ikke mindre verdt enn andre sev om det kan ta tid før noen finner meg dersom jeg dør her hjemme. 

Også er det vel sånn at de fleste livskriser involverer mer enn kun en person? Man kan miste jobben da, men ellers dreier vel livskriser seg ofte om å miste familie/venner, samlivsbrudd, syke barn o.l. Har man ingen rundt seg, er man automatisk skånet mot alle disse krisene. Så man trenger ikke takle dem. 

Jeg har familie, men ikke som jeg bor med. Altså, jeg har foreldre og en søster, men jeg har ikke mann og barn. Jeg har heller ikke mange gode venner. Men for foreldrene mine er det bare ett annet menneske som har like høy verdi som meg. Resten av verdens befolkning har neppe verdivurdert meg. Ikke trenger de det heller, for jeg er verdt det samme som alle andre.

 

[Trine]

8 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei

 

jeg jobbet en kort periode som dagmamma da jeg var hjemme med mine egne små. Jeg merket da hvor mye mer glad jeg var i mine egne. Følte stadig jeg ble konfrontert med disse følelsene og at de små som ikke var mine egne, liksom ikke fikk like mye kjærlighet. Derfor greide jeg ikke fortsette , tenkte at små mennesker er mer følsomme, ble redd de kunne bli skadet i følelsene, og at dagmammajobb ble for utfordrende. Samtidig tenker jeg nå at det handler om biologi, og for meg var å ta seg av andres barn en jobb, mens mine egne var min glede. Husker da ei lita jente tok sine første skritt, hos meg, jeg tok bilde og sendte foreldrene, men selv om jeg var glad,  så følte jeg en slags sorg over at det var jeg som fikk oppleve det. Følte aldri følelsene mine var sterke nok, følte bare på ulikhet, og et strev med å prøve være rettferdig og et strev med å kompensere for dette.

etter den erfaring tenkte jeg at barnehage er best og mest riktig, der stiller barn likt.

før jeg fikk egne barn og erfaring med hvor sterk biologien i dette er, hadde jeg andre prinsipper. Jeg ble så skuffet over meg selv, etter erfaringen med egne barn og dagbarn, at jeg måtte slutte.

jeg forklarte dette for foreldrene, jeg vet ikke om de forstod, det ble jo vanskelig for dem, det handlet jo ikke om å gjøre noe galt, men følelsene, de skapte problemer, i det jeg kjente på forskjellen og min egen evne til å forsvare, elske og bry meg helt likt, slik det burde være.

 

Jeg har ikke passet barn. Det er ingen med vettet i behold som sender barna sine til meg 😂 Men jeg har slitt med akkurat samme følelse når jeg har passet andres hunder. 

[AnonymBruker]

Rart ingen har svart på min post om att mennesker dør av sykdommer det koster under en hundrelapp å kurere. Eller att folk blir blinde for noe som kunne vært løst for en hundrings. 1steverdens problemer er det det som definerer? Tenk på 3dje verden.

Anonymkode: 6e11d...38b

[Gjest dolmio]

Denne tråden er nyttig for meg. 

[Grendel]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rart ingen har svart på min post om att mennesker dør av sykdommer det koster under en hundrelapp å kurere. Eller att folk blir blinde for noe som kunne vært løst for en hundrings. 1steverdens problemer er det det som definerer? Tenk på 3dje verden.

Anonymkode: 6e11d...38b

Jeg mener alle er like mye verd i den forstand at det er like ille at du har det vondt som at jeg har det vondt. Ut ifra det perspektivet spiller det ingen rolle hvem av oss som har størst nettverk eller skaper størst verdier for samfunnet.

Jeg er enig i at det burde bety mer penger til U-land. Mennesker ikke er så snille som de burde.

Det er en praktisk side ved saken også. Det er enklere for nordmenn å løse problemer i Norge enn i Kongo (og omvendt). Det er lettere for meg å passe egne barn enn alle barn i verden. Jeg kan ikke se for meg hvordan det skulle blitt hvis vi skulle tatt nøyaktig like mye ansvar for hvert eneste liv i verden.

[AnonymBruker]

På 16.8.2020 den 8.56, kupton skrev:

Das ding an sich vs Das din für mich. For meg er mine barn og barnebarn mer verdt enn andre mennesker

Er ikke dette definisjonen på rasisme da. Med tyskerfrase også  😅

Alle mennesker er like mye "verdt", MEN jeg verdsetter "mine" folk over "andre", i praksis.

https://snl.no/rasisme

På 15.8.2020 den 23.52, AnonymBruker skrev:

Det er lett å si at alle er like mye verdt, og det er fin tanke, men hva mener vi egentlig med det? 

Anonymkode: d7732...122

Tror det er noe en kaller "virtue signaling". Folk som sier slike fraser ønsker å vise verden hvor gode personer de er, for å oppnå fordeler ved å bli sett på som "en av de gode". Det er altså, i praksis, ren egoisme, og ikke altruisme som egentlig ligger bak frasen. De bryr seg ikke om hva frasen egentlig betyr, de mener ingenting egentlig.

Ingen mennesker har "verdi" objektiv sett, så den mest logiske antagelsen av bruk av ordet må være å sikte til hvor viktig andre folk subjektivt mener at du er. Og det varierer jo folk har forskjellige verdisett, men generelt vil det gå i de en kjenner best og kjendiser og folk som oppnår store ting i verden, som har mest verdi, mens folk med få eller ingen nære og få eller ingen store bidrag til verden, har veldig liten verdi.

Det er synd, jeg er en uten nære forhold og har ikke utrettet noe som helst av verdi for samfunnet, så min verdi blir dermed både subjektivt, og objektivt omtrent 0 😅

Men sånn er livet. Mange som trekker dårlige lodd i det determinsitiske/tilfeldige universet, og dermed lav subjektivt verdi

Anonymkode: 826b0...cb4

[kupton]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke dette definisjonen på rasisme da. Med tyskerfrase også  😅

Alle mennesker er like mye "verdt", MEN jeg verdsetter "mine" folk over "andre", i praksis.

https://snl.no/rasisme

Hvis dette er rasisme, og det er visst det meste i dag, så er jeg rasist. Ja, jeg innrømmer at partneren min er mer verdt for meg enn storparten av verdens øvrige kvinner. Slik håper jeg faktisk at det er for andre også.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Hvis dette er rasisme, og det er visst det meste i dag, så er jeg rasist. Ja, jeg innrømmer at partneren min er mer verdt for meg enn storparten av verdens øvrige kvinner. Slik håper jeg faktisk at det er for andre også.

Selv om jeg forstår poenget ditt så er det litt ubehagelig å lese hvor ivrig folk ble etter å fortelle hvor mye mer verdifull ungene deres er for dem en andre sine unger osv. Jeg lurer litt på måten ordet verdifull blir brukt fordi det underbygger litt TS sitt poeng. Det viser jo at man må ha noen i sitt liv som verdsetter deg  for å ha en verdi på en måte?. Jeg bruker gjerne ordene at mine barn og partner betyr mer for meg enn andre.  Ja man vil jo dø for barna sine . Man elsker dem mer og har et større ansvar for dem. Ja jeg sier at de er verdifull men ønsker også å formidle til mine barn at alle er verdifull. Kanskje jeg misforstår bruken av ordet verdifull, hva vet jeg. Er ingen ekspert. 

Anonymkode: ddf6e...ebc

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Hvis dette er rasisme, og det er visst det meste i dag, så er jeg rasist. Ja, jeg innrømmer at partneren min er mer verdt for meg enn storparten av verdens øvrige kvinner. Slik håper jeg faktisk at det er for andre også.

Du konstaterer selvfølgeligheter. Menneskeverd har ingenting med det å gjøre.

Anonymkode: f5a2b...205

[AnonymBruker]

Jeg vet at alle mennesker er like mye verdt for Gud, men jeg er ikke Gud så derfor er ikke alle mennesker like mye verdt for meg. 

For meg har oppførselen/væremåten/personligheten mest å si ift hvordan jeg rangerer mennesker i verdi. La oss tenke oss at det satt to fremmede, hjelpeløse mennesker på en øde øy uten mat og null utsikter til overlevelse. Så får du vite at du kan redde én av dem, og blir spurt om hvem du ville  ha reddet hvis du kunne! La oss si videre at den  ene er en med dyssosial personlighetsforstyrrelse som har gjort mange vondt, og den andre bare er en helt vanlig fyr. Jeg er ikke i tvil om hvem jeg ville ha reddet. For meg har nemlig ikke disse to samme verdi. Men diagnose eller ikke, det er OPPFØRSELEN/PERSONLIGHETEN som avgjør verdien for meg.

Anonymkode: e1840...37f