Venner føles uvirkelig

[Villanda]

De som har venner og familie, de som ikke har det er slik og slik, og har det slik og slik. 

Jeg hører til de heldige. Noen ganger føler jeg det så uvirkelig. At jeg så lett får venner. Mest kollegaer. Blitt lite kontakt med barndomsvenner siden når jeg er hjemme der går tida så fort og jeg vil være med familie, bare slappe av og prioriterer å besøke min gamle bestemor. De gangene jeg har møtt barndomsvenner har det vært hyggelig. Så det er mest  kollegaer, ekskollega,  både unge og noen av dem som  kunne vært moren min. Fortrolige venner. 

Hvordan går det an? Trur at tidligere i livet fra barndommen har jeg haty sosial angst, som har blitt borte. Liksom 6virkel7g at jeg har blity så utadvent. Ikke veldig, men sammenligna med meg selv. Kommer kanskje noe tilbake når deprimert.

Ikke for å skryte, det er jo så mye snakk om dette. Føler meg heldig, og så føles det uvirkelig. Hvordan har JEG fått så mange venner. Kanskje takka være jobb. Ikke blitt kjent med andre her. Nei forresten, noen i nabolaget som har unger på alder med barna mine. Så også takka være barna da. Sånn var det ikke mens jeg bodde hos faren.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Villanda skrev:

De som har venner og familie, de som ikke har det er slik og slik, og har det slik og slik. 

Jeg hører til de heldige. Noen ganger føler jeg det så uvirkelig. At jeg så lett får venner. Mest kollegaer. Blitt lite kontakt med barndomsvenner siden når jeg er hjemme der går tida så fort og jeg vil være med familie, bare slappe av og prioriterer å besøke min gamle bestemor. De gangene jeg har møtt barndomsvenner har det vært hyggelig. Så det er mest  kollegaer, ekskollega,  både unge og noen av dem som  kunne vært moren min. Fortrolige venner. 

Hvordan går det an? Trur at tidligere i livet fra barndommen har jeg haty sosial angst, som har blitt borte. Liksom 6virkel7g at jeg har blity så utadvent. Ikke veldig, men sammenligna med meg selv. Kommer kanskje noe tilbake når deprimert.

Ikke for å skryte, det er jo så mye snakk om dette. Føler meg heldig, og så føles det uvirkelig. Hvordan har JEG fått så mange venner.

Du har nok en personlighet folk liker.

Anonymkode: 1786a...660

[AnonymBruker]

Det er mye lettere for de som er psykisk velfungerende å få venner enn de som er alvorlig psykisk syke. Du er jo i jobb og har barn osv så det sier seg vel selv at det blir lettere da når du er en del av verden fra før av. 

Anonymkode: 7a711...181

[AnonymBruker]

Det er mye lettere for de som er psykisk velfungerende å få venner enn de som er alvorlig psykisk syke. Du er jo i jobb og har barn osv så det sier seg vel selv at det blir lettere da når du er en del av verden fra før av. 

Anonymkode: 7a711...181

[usikker]

Du er heldig, og vennene dine er heldige som får være sammen med deg 💖

 

[Villanda]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye lettere for de som er psykisk velfungerende å få venner enn de som er alvorlig psykisk syke. Du er jo i jobb og har barn osv så det sier seg vel selv at det blir lettere da når du er en del av verden fra før av. 

Anonymkode: 7a711...181

Kan være, men det var ikke sånn for 10 år suden. Da hadde jeg også jobb og barn. Men der var bedre enn tidligere. 

Har dem også i de periodene jeg ikke er velfunfungerende. 

Har jobb og barn ja. Det også føles i blant uvirkelig, at jeg fungerer såpass i jobb som jeg gjør. Før kunne jeg flere prosedyrer enn nå, var perfeksjonist, følte pausene som svært ubehagelige. Har glemt noen prosedyrer som vi knapt bruker, men har lært meg igjen noe. Men ja..,jeg fungerer mye bedre sosialt. 

Endret 19. august 2020 av Villanda

[Villanda]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok en personlighet folk liker.

Anonymkode: 1786a...660

Vet ikke hvordan, hva det er med min personlighet, men folk har tillit til meg, åpner seg, er seg selv trur jeg. Siste kanskje fordi jeg selv åpner opp.

[Villanda]

17 timer siden, usikker skrev:

Du er heldig, og vennene dine er heldige som får være sammen med deg 💖

 

Ja, jeg er heldig! Vet ikke det siste, men de er nå frivillig med meg. Noen ganger tar de kontakt. Og når jeg tar kontakt kunnw de velge å si de var opptatt m3d noe.

Og de er der også når jeg er dårlig. I denne perioden som har vært har jeg hatt korte (korte passa meg fint, ble sliten av mer, og de visste det) besøk flere kvelder enn ikke. Ikke for å snakke om sykdom som jeg heller ikke ville, bare en tur innom, sitte litt på terassen. 

Sp ja, jeg er heldig. Trur jeg har sagt det før, skal si det til dem igjen. At jeg setter pris på dem

[Pragmatikeren]

12 timer siden, Villanda skrev:

Ja, jeg er heldig! Vet ikke det siste, men de er nå frivillig med meg. Noen ganger tar de kontakt. Og når jeg tar kontakt kunnw de velge å si de var opptatt m3d noe.

Og de er der også når jeg er dårlig. I denne perioden som har vært har jeg hatt korte (korte passa meg fint, ble sliten av mer, og de visste det) besøk flere kvelder enn ikke. Ikke for å snakke om sykdom som jeg heller ikke ville, bare en tur innom, sitte litt på terassen. 

Sp ja, jeg er heldig. Trur jeg har sagt det før, skal si det til dem igjen. At jeg setter pris på dem

Tror det kan ha mye med akkurat dette å gjøre. Hvis det utelukkende blir sykdomssnakk, tror jeg venner lettere forsvinner. 

[Villanda]

13 timer siden, Pragmatikeren skrev:

Tror det kan ha mye med akkurat dette å gjøre. Hvis det utelukkende blir sykdomssnakk, tror jeg venner lettere forsvinner. 

Sikkert en del i det ja. Vi er åpne da, forteller hverandre litt hvordan vi har det,.men da gjensidig. Så snakker vi om andre ting.  Noen ganger gått tur sammen, korte. Det som er så fint med den ene, er at når jeg sier jeg har gått nok og kan vente "her" mens hun går lenger om hun vil, så blir det sånn. Trur det er vanlig å snu sammen med den minst spreke, uansett hva den sier, for å vise sympati eller noe, eller synes synd på den som venter eller snur alene. Men hun trur meg når jeg sier det. Jeg Har ikke noe behov for det. Kan fint vente, slappe av et sted mens den andre går til topps.

Hadde kanskje selv stoppa med den andre, ikke henne, for jeg vet hun mener det hun sier, men andre. At jeg Trur de sier det for å ikke være til bry.  Men en skal kanskje la den andre ta ansvar for å si det den mener.  Som med meg og henne.

 Blabla 

 

 

Endret 20. august 2020 av Villanda