AnonymBruker Skrevet 20. august 2020 Skrevet 20. august 2020 Har jeg forstått det riktig at depresjon skyldes for lite dopamin i hjernen og at (hypo)mani skyldes for mye dopamin i hjernen? Og hvis det stemmer; hvordan kan det ha seg? Og har ikke-bipolare (les: friske) stabile nivåer av dopamin hele tida? Anonymkode: 3f493...51d 0 Siter
ISW Skrevet 21. august 2020 Skrevet 21. august 2020 Det er ikke riktig så enkelt. Mengden signalsubstanser (f.eks dopamin, noradrenalin, serotonin) i synapsene endres fra sekund til sekund. Det finnes en del vitenskapelige holdepunkter for at konstant lave mengder nevrotransmittere forårsaker depresjoner. Teorien er da når det gjelder mangel på de ulike nevrotransmittere: Dopamin: Manglende lyst og gledesfølelse, fravær av følelser Noradrenalin: Manglende energi, interesse og initiativ Serotonin: Angst, manglende tilfredshet, uro og nedstemthet. For å komplisere det ytterligere vil de ulike signalsubstanser ha ulik effekt i ulike deler av hjernen. Serotonin f.eks, påvirker mer enn 10 ulike reseptortyper ulikt spredd i hjernen, og hvis man har mange av en type, vil mye/lite serotonin kunne påvirke annerledes enn en annen person. Det er også andre signalstoffer enn de jeg nevnte, hvor bipolar lidelse har holdepunkter for at hjernen produserer for mye stimulerende nevrotransmittere (glutamat) og for lite dempende nevrotransmittere (GABA). Å rette opp dette med medisiner vil stabilisere stemningsleiet. De ulike nevrotransmittere påvirker også hverandre. For noen er det slik at mye serotonin senker mengden dopamin (som er årsaken til at noen blir følelsesmessig avflatet av SSRI) spesielt hvis man har mye av en serotoninreseptor som bremser dopaminutskillelsen. Det er altså ikke så enkelt som at man kan fylle tanken av en nevrotransmitter, som å fylle bensin på bilen, og at alt da blir bra. 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.