Jeg er så ustabil, trenger råd

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å skrive kort.. men jeg er så utrolig ustabil.. spesielt ifht min samboer. Jeg tåler ingenting fra han av kritikk eller småkrangling eller noe. Dersom han begynner å kritisere noe, eller er sur mot meg osv, så eskalerer det noe voldsomt fra meg. Jeg klarer ikke styre meg eller kontrollere hva jeg sier. Og det ender alltid opp med at vi «gjør det slutt».. det blir alltid enorme krangler utav ingenting, og jeg vet det er min feil pga måten jeg reagerer på. Det kan være en liten filleting, men jeg tåler det ikke.. det er langt fra normalt, det vet jeg. Det «klikker» for meg.. så dagen etter er jeg alltid voldsomt lei meg og angrer, å skjønner ikke hvordan jeg kan reagere som jeg gjør, og la ting eskalere som de gjør.. 

jeg sliter en del fra før med angst og depresjon. Skal be fastlegen om å henvise meg til utredning.. kjenner meg mye igjen ved bp, men ser også mye likhet med eupf.. hva er mest sannsynlig? Jeg vet jeg er psyk.:( 

andre ting jeg dessverre sliter med:

tåler ikke ssri, mister kontrollen/blir ikke meg selv.

har tidvis et ukritisk pengeforbruk, regningene hoper seg opp og jeg har smålån...

masse angst

gjentakende depresjoner

tiltaksløshet

kan bli småhøy/euforisk/ha maaaasse planer/ideer over noen dager også uten ssri. Bruker ingen medisiner nå.. 

kunne sikkert nevnt en god del mer. Men det jeg sliter aller mest med for tiden er masse angst og et vilt/ustabilt humør. Blir ekstremt fort såret og veldig sint...:/ huff... 

eller, noen med gode råd? Hvordan kan jeg få kontroll.. jeg mister snart mannen pga humøret mitt:(

Anonymkode: 95530...6b0

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal prøve å skrive kort.. men jeg er så utrolig ustabil.. spesielt ifht min samboer. Jeg tåler ingenting fra han av kritikk eller småkrangling eller noe. Dersom han begynner å kritisere noe, eller er sur mot meg osv, så eskalerer det noe voldsomt fra meg. Jeg klarer ikke styre meg eller kontrollere hva jeg sier. Og det ender alltid opp med at vi «gjør det slutt».. det blir alltid enorme krangler utav ingenting, og jeg vet det er min feil pga måten jeg reagerer på. Det kan være en liten filleting, men jeg tåler det ikke.. det er langt fra normalt, det vet jeg. Det «klikker» for meg.. så dagen etter er jeg alltid voldsomt lei meg og angrer, å skjønner ikke hvordan jeg kan reagere som jeg gjør, og la ting eskalere som de gjør.. 

jeg sliter en del fra før med angst og depresjon. Skal be fastlegen om å henvise meg til utredning.. kjenner meg mye igjen ved bp, men ser også mye likhet med eupf.. hva er mest sannsynlig? Jeg vet jeg er psyk.:( 

andre ting jeg dessverre sliter med:

tåler ikke ssri, mister kontrollen/blir ikke meg selv.

har tidvis et ukritisk pengeforbruk, regningene hoper seg opp og jeg har smålån...

masse angst

gjentakende depresjoner

tiltaksløshet

kan bli småhøy/euforisk/ha maaaasse planer/ideer over noen dager også uten ssri. Bruker ingen medisiner nå.. 

kunne sikkert nevnt en god del mer. Men det jeg sliter aller mest med for tiden er masse angst og et vilt/ustabilt humør. Blir ekstremt fort såret og veldig sint...:/ huff... 

eller, noen med gode råd? Hvordan kan jeg få kontroll.. jeg mister snart mannen pga humøret mitt:(

Anonymkode: 95530...6b0

Jeg tror det beste du kan gjøre er få henvisning til en utredning. 

Det er jo mulig du har en eller kanskje begge diagnosene, det er det jo bare en psykiater som kan avgjøre. Selv har jeg bipolar og eupf så kjenner meg igjen av mye av det du skriver. Jeg tror du og samboeren burde sette dere ned og ta en ordentlig prat. Fortell han om problemene dine, og forklar at du prøver å få hjelp. Hvis han forstår hva du går igjennom blir det lettere for ham også. Når du kjenner sinne bygge seg opp, si bare nå må jeg gå, også går du deg en liten tur. Noen ganger må man få litt avstand pluss at det gjør også at ting ikke får sjanse til å eskalere. 

[AnonymBruker]

Kan tilføye at når vi har hatt store, alvorlige krangler og jeg føler at jeg mister han, så får jeg reelle og ekstreme selvmordstanker. Jeg vet jeg aldri kommer til å gjøre noe sånt, men tankene kommer likevel. Er da alltid helt knust og absolutt alt i livet er skikkelig svart...

Føler meg så mislykket og klarer ikke se fremtidshåp.

hva feiler det meg?? Jeg er så lei! 

Anonymkode: 95530...6b0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, RamonaK skrev:

Jeg tror det beste du kan gjøre er få henvisning til en utredning. 

Det er jo mulig du har en eller kanskje begge diagnosene, det er det jo bare en psykiater som kan avgjøre. Selv har jeg bipolar og eupf så kjenner meg igjen av mye av det du skriver. Jeg tror du og samboeren burde sette dere ned og ta en ordentlig prat. Fortell han om problemene dine, og forklar at du prøver å få hjelp. Hvis han forstår hva du går igjennom blir det lettere for ham også. Når du kjenner sinne bygge seg opp, si bare nå må jeg gå, også går du deg en liten tur. Noen ganger må man få litt avstand pluss at det gjør også at ting ikke får sjanse til å eskalere. 

Takk for svar.

det var et godt råd, det med å forlate situasjonen.. han vet om mine psykiske problemer og han vet også at jeg skal få hjelp.. har fått time til legen min om to uker, for å få henvisning videre. Håper det ikke er så lang ventetid her jeg bor. 
jeg skal virkelig prøve å roe meg skikkelig ned neste gang jeg kjenner sinne kommer, og jeg skal virkelig prøve å forlate situasjonen.. det er så ødeleggende:(

Anonymkode: 95530...6b0

[RamonaK]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.

det var et godt råd, det med å forlate situasjonen.. han vet om mine psykiske problemer og han vet også at jeg skal få hjelp.. har fått time til legen min om to uker, for å få henvisning videre. Håper det ikke er så lang ventetid her jeg bor. 
jeg skal virkelig prøve å roe meg skikkelig ned neste gang jeg kjenner sinne kommer, og jeg skal virkelig prøve å forlate situasjonen.. det er så ødeleggende:(

Anonymkode: 95530...6b0

Det er jo bra han er klar over det. Håper du slipper å vente lenge, og får en time snart. 

Skjønner godt at du føler det er ødeleggende, men du har jo veldig god selvinnsikt da og er klar over det og det er jo veldig bra. Ja, det er absolutt verdt et forsøk det med å forlate situasjonen.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, RamonaK skrev:

Det er jo bra han er klar over det. Håper du slipper å vente lenge, og får en time snart. 

Skjønner godt at du føler det er ødeleggende, men du har jo veldig god selvinnsikt da og er klar over det og det er jo veldig bra. Ja, det er absolutt verdt et forsøk det med å forlate situasjonen.

Takk.. jeg forstår bare ikke hva som skjer med meg, føler meg helt gal etter slike episoder. Forstår ikke hvordan jeg kunne klikke så innmari, hvorfor jeg ikke reagerte «som en voksen» osv. Jeg må ha hjelp, forstår ikke hva som feiler meg.. går det an å få hjelp for slike utbrudd?:( jeg kommer til å rasere hele livet mitt til slutt

Anonymkode: 95530...6b0

[RamonaK]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk.. jeg forstår bare ikke hva som skjer med meg, føler meg helt gal etter slike episoder. Forstår ikke hvordan jeg kunne klikke så innmari, hvorfor jeg ikke reagerte «som en voksen» osv. Jeg må ha hjelp, forstår ikke hva som feiler meg.. går det an å få hjelp for slike utbrudd?:( jeg kommer til å rasere hele livet mitt til slutt

Anonymkode: 95530...6b0

Ja, det går fint an å få hjelp😄 nøkkelen er å finne det som trigger en, og finne alternative måter å takle situasjonen på.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Ja, det går fint an å få hjelp😄 nøkkelen er å finne det som trigger en, og finne alternative måter å takle situasjonen på.

😊 håper det.. vi hadde en svær krangel i går, og nå er vi fra hverandre noen dager.. jeg har det skikkelig tungt og vil bare bli «normal». Huff. Jeg var ikke slik før, og føler det faktisk blir verre og verre med tiden.. 

Anonymkode: 95530...6b0

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

😊 håper det.. vi hadde en svær krangel i går, og nå er vi fra hverandre noen dager.. jeg har det skikkelig tungt og vil bare bli «normal». Huff. Jeg var ikke slik før, og føler det faktisk blir verre og verre med tiden.. 

Anonymkode: 95530...6b0

Jeg skjønner deg godt. Men det er ingen quick fix dessverre. Krever mye jobb. Men det viktigste er jo at du er klar over problemet og vil bli bedre, det blir jo alt mye lettere. Håper ting roer seg på hjemmefronten. Det blir jo ekstra stress når det er så mye av og på. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Jeg skjønner deg godt. Men det er ingen quick fix dessverre. Krever mye jobb. Men det viktigste er jo at du er klar over problemet og vil bli bedre, det blir jo alt mye lettere. Håper ting roer seg på hjemmefronten. Det blir jo ekstra stress når det er så mye av og på. 

Takk for at du tar deg tid til å svare meg😊 føler jeg faktisk ble litt roligere, og fikk litt trua på at jeg kan få hjelp og at ting kan bli bedre.. jeg er veldig klar over problemet og er veldig motivert for endring. Jeg klarer det bare ikke selv og uten hjelp. Jeg har prøvd lenge nå, men klarer det ikke

Anonymkode: 95530...6b0

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du tar deg tid til å svare meg😊 føler jeg faktisk ble litt roligere, og fikk litt trua på at jeg kan få hjelp og at ting kan bli bedre.. jeg er veldig klar over problemet og er veldig motivert for endring. Jeg klarer det bare ikke selv og uten hjelp. Jeg har prøvd lenge nå, men klarer det ikke

Anonymkode: 95530...6b0

Bare hyggelig 😀 så bra, noen ganger hjelper det å få luftet tankene, å "snakke" med noen om det. Ja, skjønner det, man vil jo helst klare det selv, men noen gang må man spørre om hjelp, og det er overhodet ikke noe å skamme seg over.😄💚

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Bare hyggelig 😀 så bra, noen ganger hjelper det å få luftet tankene, å "snakke" med noen om det. Ja, skjønner det, man vil jo helst klare det selv, men noen gang må man spørre om hjelp, og det er overhodet ikke noe å skamme seg over.😄💚

Takk💜

mer det andre her som kjenner seg igjen? Er det fagpersoner her som kan svare kanskje? Ønsker flere råd om det finnes..

Anonymkode: 95530...6b0

[frosken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal prøve å skrive kort.. men jeg er så utrolig ustabil.. spesielt ifht min samboer. Jeg tåler ingenting fra han av kritikk eller småkrangling eller noe. Dersom han begynner å kritisere noe, eller er sur mot meg osv, så eskalerer det noe voldsomt fra meg. Jeg klarer ikke styre meg eller kontrollere hva jeg sier. Og det ender alltid opp med at vi «gjør det slutt».. det blir alltid enorme krangler utav ingenting, og jeg vet det er min feil pga måten jeg reagerer på. Det kan være en liten filleting, men jeg tåler det ikke.. det er langt fra normalt, det vet jeg. Det «klikker» for meg.. så dagen etter er jeg alltid voldsomt lei meg og angrer, å skjønner ikke hvordan jeg kan reagere som jeg gjør, og la ting eskalere som de gjør.. 

jeg sliter en del fra før med angst og depresjon. Skal be fastlegen om å henvise meg til utredning.. kjenner meg mye igjen ved bp, men ser også mye likhet med eupf.. hva er mest sannsynlig? Jeg vet jeg er psyk.:( 

andre ting jeg dessverre sliter med:

tåler ikke ssri, mister kontrollen/blir ikke meg selv.

har tidvis et ukritisk pengeforbruk, regningene hoper seg opp og jeg har smålån...

masse angst

gjentakende depresjoner

tiltaksløshet

kan bli småhøy/euforisk/ha maaaasse planer/ideer over noen dager også uten ssri. Bruker ingen medisiner nå.. 

kunne sikkert nevnt en god del mer. Men det jeg sliter aller mest med for tiden er masse angst og et vilt/ustabilt humør. Blir ekstremt fort såret og veldig sint...:/ huff... 

eller, noen med gode råd? Hvordan kan jeg få kontroll.. jeg mister snart mannen pga humøret mitt:(

Anonymkode: 95530...6b0

Hvordan fungerer du på jobb?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, frosken skrev:

Hvordan fungerer du på jobb?

Fungerer fint der faktisk, for jeg er faktisk konfliktsky.. så er blid og snill, alltid for å si det slik.. 

Anonymkode: 95530...6b0

[phmedaurstad]

Slik er det dessverre for mange par, men det viktigste du gjør er å jobbe med deg selv. Sett deg selv i høysetet, og se på deg selv som det viktigste mennesket i livet til din partner. For det er du antageligvis, om du har opplevd noe i nåværende forhold eller tidligere forhold som sørger for at du er slik, så bør man klare å se nåtid og ikke fortid! Jeg ønsker dere all mulig lykke til, mvh Ph. med Aurstad

 

Endret 21. august 2020 av phmedaurstad

[AnonymBruker]

6 minutter siden, phmedaurstad skrev:

Slik er det dessverre for mange par, men det viktigste du gjør er å jobbe med deg selv. Sett deg selv i høysetet, og se på deg selv som det viktigste mennesket i livet til din partner. For det er du antageligvis, om du har opplevd noe i nåværende forhold eller tidligere forhold som sørger for at du er slik, så bør man klare å se nåtid og ikke fortid! Jeg ønsker dere all mulig lykke til, mvh Ph. med Aurstad

 

Det er vel ganske åpenbart at TS er psykisk syk.

Anonymkode: f6b7b...a50

[phmedaurstad]

vel, igrunn ikke. Dette kan skyldes alt fra sjalusi grunnet tidligere forhold til at ting faktisk ikke stemmer. Sett at sistnevnte stemmer så kan du ha et poeng.

[phmedaurstad]

Jeg tror det viktigste er at du føler at du er det viktigste mennesket i ditt liv, så kan alt annet komme utenom. Det å ha fokus på seg selv kan ofte være vanskelig, men det er absolutt vært å lære seg! 

 

 

selv om en bipolar lidelse antageligvis ikke er usannsynlig.

 

Endret 21. august 2020 av phmedaurstad

[AnonymBruker]

2 minutter siden, phmedaurstad skrev:

vel, igrunn ikke. Dette kan skyldes alt fra sjalusi grunnet tidligere forhold til at ting faktisk ikke stemmer. Sett at sistnevnte stemmer så kan du ha et poeng.

" 

tåler ikke ssri, mister kontrollen/blir ikke meg selv.

har tidvis et ukritisk pengeforbruk, regningene hoper seg opp og jeg har smålån...

masse angst

gjentakende depresjoner

tiltaksløshet

kan bli småhøy/euforisk/ha maaaasse planer/ideer over noen dager også uten ssri. Bruker ingen medisiner nå.. "

 

Dette er noe annet enn sjalusi fra tidligere forhold.

Anonymkode: f6b7b...a50

[AnonymBruker]

Å være sånn humørsyk (til de grader), er det en del av det å være bipolar? Er ikke bipolar bare at det svinger fra mani/depresjon? Og det er jo noe helt annet enn ekstreme humørsvingninger..?

Anonymkode: 95530...6b0