kupton - psykotisk men ok funksjonsnivå i hverdagen?

[AnonymBruker]

En slektning har de siste årene utviklet mer og mer bisarre forestillinger om sine egne evner og roller i verden, og dette har eskalert de siste månedene.  Akkurat nå er vedkommende verdens frelser og står i ledetog med og har telepatiske samtaler med både kongehuset og andre  virkelige og uvirkelige skikkelser. Samtidig så fremstår vedkommende som adekvat store deler av tiden, er for tiden uten arbeid, men drar på trening, holder hus i orden osv. Har gått til samtale med psykolog på DPS noen måneder nå (vedkommende anser seg som frisk, men møter opp slik at det går greit å få sykemelding), har fått beskjed om at DPS mener det foreligger vrangforestillinger. 

Hvordan skal man som storfamilie tenke i en slik situasjon? Den det gjelder er overhodet ikke interessert i å prøve medisiner, noe som jo er logisk siden vedkommende anser seg som frisk. Det er ingenting som tyder på at samtalene med psykolog gjør noe fra eller til. Siden vrangforestillingene stadig utvikler seg og vedkommende handler på grunnlag av sine forestillinger, så blir det mer og mer åpenbart for omgangskrets og nye bekjente at vedkommende er syk. Hva er vanlig å gjøre i en slik situasjon?  Vedkommende har ikke vært pasient i psykiatri tidligere  det har forekommet noen forestillinger i perioder tidligere også som er rimelig å karakterisere som vrangforestillinger, men det har aldri vært på langt nær noe som ligner på nåværende situasjon). Middelaldrende. 

Anonymkode: 1b3d8...336

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En slektning har de siste årene utviklet mer og mer bisarre forestillinger om sine egne evner og roller i verden, og dette har eskalert de siste månedene.  Akkurat nå er vedkommende verdens frelser og står i ledetog med og har telepatiske samtaler med både kongehuset og andre  virkelige og uvirkelige skikkelser. Samtidig så fremstår vedkommende som adekvat store deler av tiden, er for tiden uten arbeid, men drar på trening, holder hus i orden osv. Har gått til samtale med psykolog på DPS noen måneder nå (vedkommende anser seg som frisk, men møter opp slik at det går greit å få sykemelding), har fått beskjed om at DPS mener det foreligger vrangforestillinger. 

Hvordan skal man som storfamilie tenke i en slik situasjon? Den det gjelder er overhodet ikke interessert i å prøve medisiner, noe som jo er logisk siden vedkommende anser seg som frisk. Det er ingenting som tyder på at samtalene med psykolog gjør noe fra eller til. Siden vrangforestillingene stadig utvikler seg og vedkommende handler på grunnlag av sine forestillinger, så blir det mer og mer åpenbart for omgangskrets og nye bekjente at vedkommende er syk. Hva er vanlig å gjøre i en slik situasjon?  Vedkommende har ikke vært pasient i psykiatri tidligere  det har forekommet noen forestillinger i perioder tidligere også som er rimelig å karakterisere som vrangforestillinger, men det har aldri vært på langt nær noe som ligner på nåværende situasjon). Middelaldrende. 

Anonymkode: 1b3d8...336

Personen trenger medisiner mer enn samtaler, men antar det er umulig siden personen ikke opplever seg syk?

Anonymkode: b8a73...d76

[AnonymBruker]

Hvordan har du fått vite om vedkommendes evner? Driver han å forteller dette til alle rundt seg? 

Anonymkode: 97855...b20

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan har du fått vite om vedkommendes evner? Driver han å forteller dette til alle rundt seg? 

Anonymkode: 97855...b20

Det er ganske naturlig at familiemedlemmer snakker sammen. 

Anonymkode: b8a73...d76

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske naturlig at familiemedlemmer snakker sammen. 

Anonymkode: b8a73...d76

Ok, selv er jeg en person som holder ting for meg selv. 

Anonymkode: 97855...b20

[kupton]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, selv er jeg en person som holder ting for meg selv. 

Anonymkode: 97855...b20

På seg selv kjenner en ingen andre.

[kupton]

Det finnes noe som heter paranoid psykose/vrangforestillingslidelse der vedkommende har avgrensede vrangforestillinger, men også ok funksjon.

Disse er vanligvis helt behandlingsresistente både for samtaler og medisiner. Så lenge de ikke lider selv, eller er farlige, er det best å la de være i fred.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, kupton skrev:

Det finnes noe som heter paranoid psykose/vrangforestillingslidelse der vedkommende har avgrensede vrangforestillinger, men også ok funksjon.

Disse er vanligvis helt behandlingsresistente både for samtaler og medisiner. Så lenge de ikke lider selv, eller er farlige, er det best å la de være i fred.

Hvorfor funker ikke medisiner på dem med paranoid psykose? 

Anonymkode: 97855...b20

[kupton]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor funker ikke medisiner på dem med paranoid psykose? 

Anonymkode: 97855...b20

Det er er det ingen som vet. 

[ISW]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor funker ikke medisiner på dem med paranoid psykose? 

Anonymkode: 97855...b20

Jeg tenker (bare for å tenke høyt og sikkert masse vås) at hvis du har lært deg helt feilaktige oppfatninger om verden, så er det ikke så enkelt å medisinere det bort. F.eks IS-terrorister, som åpenbart lider av vrangforestillinger, blir nok neppe snille uansett hvor høy dose antipsykotika de får. På samme måte som en som er deprimert fordi mannen hennes slår henne, neppe blir bra av antidepressiva. 
 

Hvis jeg var lett påvirkelig og lite kildekritisk, kunne jeg sikkert lært meg at jeg måtte bruke tinnfolie på hodet for at ikke PST skulle overvåke meg. Jeg tror ingen medisiner hadde fått meg til å ta den av. Jeg ville dessverre bare forblitt en skrulle for resten av livet. 

[frosken]

6 minutter siden, ISW skrev:

Jeg tenker (bare for å tenke høyt og sikkert masse vås) at hvis du har lært deg helt feilaktige oppfatninger om verden, så er det ikke så enkelt å medisinere det bort. F.eks IS-terrorister, som åpenbart lider av vrangforestillinger, blir nok neppe snille uansett hvor høy dose antipsykotika de får. På samme måte som en som er deprimert fordi mannen hennes slår henne, neppe blir bra av antidepressiva. 
 

Hvis jeg var lett påvirkelig og lite kildekritisk, kunne jeg sikkert lært meg at jeg måtte bruke tinnfolie på hodet for at ikke PST skulle overvåke meg. Jeg tror ingen medisiner hadde fått meg til å ta den av. Jeg ville dessverre bare forblitt en skrulle for resten av livet. 

Jeg er usikker på om jeg synes det blir treffende å snakke om læring av feilaktige oppfatninger. Dersom noen tror helt konkret at de er Jesus og at de har telepatiske samtaler med kongen, så er jo ikke det en oppfatning som noen andre enn dem selv deler. Mange andre uvanlige forestillinger er jo noe som subkulturer deler, men ikke akkurat det at man selv er Jesus osv. 

[cathlin]

53 minutter siden, ISW skrev:

Jeg ville dessverre bare forblitt en skrulle for resten av livet. 

Velkommen skal du alltid være til verden med oss andre skruller 🙂 

[AnonymBruker]

1 time siden, ISW skrev:

Jeg tenker (bare for å tenke høyt og sikkert masse vås) at hvis du har lært deg helt feilaktige oppfatninger om verden, så er det ikke så enkelt å medisinere det bort. F.eks IS-terrorister, som åpenbart lider av vrangforestillinger, blir nok neppe snille uansett hvor høy dose antipsykotika de får. På samme måte som en som er deprimert fordi mannen hennes slår henne, neppe blir bra av antidepressiva. 
 

Hvis jeg var lett påvirkelig og lite kildekritisk, kunne jeg sikkert lært meg at jeg måtte bruke tinnfolie på hodet for at ikke PST skulle overvåke meg. Jeg tror ingen medisiner hadde fått meg til å ta den av. Jeg ville dessverre bare forblitt en skrulle for resten av livet. 

Dette er ikke noe en person lærer , det er sykdom

Anonymkode: b8a73...d76