Psykisk sykdom hos eldre.

[Villanda]

Skal finne en forskningsartikkel. Den må handle om eldre. Har lyst å se på noe med psykisk sykdom hos eldre. Forslag til lidelse?

 

[laban]

18 minutter siden, Villanda skrev:

Forslag til lidelse?

Jeg har egentlig ikke peiling, men jeg mener å ha lest at udiagnostisert (og dermed ubehandlet) depresjon er utbredt hos eldre (i betydningen gamle, ikke bare over midtlivskrisen). 

[AnonymBruker]

1 time siden, Villanda skrev:

Skal finne en forskningsartikkel. Den må handle om eldre. Har lyst å se på noe med psykisk sykdom hos eldre. Forslag til lidelse?

 

Er du så funksjonsfrisk at du studerer altså? 

Anonymkode: f8373...e8d

[AnonymBruker]

Alzheimer er en psykisk sykdom rammer mange eldre,det er jo en fysisk sykdom i hjernen da ,men gir mange psykiske problemer. Mye informasjon om dette som er lett å finne. Ellers plages mange eldre av depresjon og angst, som følge av livsforandring som eks ensomhet. 

Det går også ann å se på sykdommer som bipolar eller schizofreni, om hvordan eller om disse sykdommene forandrer seg og hvordan det er å leve med disse sykdommene som eldre. 

Anonymkode: 132e9...b4f

[Villanda]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alzheimer er en psykisk sykdom rammer mange eldre,det er jo en fysisk sykdom i hjernen da ,men gir mange psykiske problemer. Mye informasjon om dette som er lett å finne. Ellers plages mange eldre av depresjon og angst, som følge av livsforandring som eks ensomhet. 

Det går også ann å se på sykdommer som bipolar eller schizofreni, om hvordan eller om disse sykdommene forandrer seg og hvordan det er å leve med disse sykdommene som eldre. 

Anonymkode: 132e9...b4f

Ja, har tenkt på f.e bipolar og andre, mer somatiske greier, migrene, cøliaki..., hvorfor har så gidt som ingen sykehjemsbeboere dette? Vel, har møtt to med bipolar og én med cøliaki ila over 20 år.  Det er nok mye som ikke er diagnostisert. En av de to med bp ble tolka som dement en god stund. 

Endret 2. september 2020 av Villanda

[Villanda]

På 2.9.2020 den 11.35, laban skrev:

Jeg har egentlig ikke peiling, men jeg mener å ha lest at udiagnostisert (og dermed ubehandlet) depresjon er utbredt hos eldre (i betydningen gamle, ikke bare over midtlivskrisen). 

Synes mange står på Cipralex, eller Remeron. Men jeg vet ikke om eldre kanskje får mindre samtaleterapi enn yngre.

[Villanda]

Ah.. kom på noe, hvis det finnes forskning på det, hvordan skille mellom encefalitt og demens. Opplevde det en gang, at encefallitt blei mistolka til raskt progredierende demenssykdom, trass flere uker på sykehus. Jeg leste og leste, søkte og søktek på aktuelle symptomer, så det kunne stemme med encefallitt, men tenkte at når de ikke hadde funnet det ut på sykehuset, så var det nok ikke det. Så jeg sa det ikke dessverre, fikk det konstantert seinere, hadde det bitt oppdaga før, kunne hun fungert bedre i etterkant. Men tviler på jeg finner
 

[AnonymBruker]

Jeg har en far som fikk ett kraftig hjerneinfarkt (slag) for noen år siden. Han er nå i 70 årene. Jeg tenker mye på hvordan han skal få sagt i fra dersom han føler seg deprimert eller har angst. Han har veldig lite språk, da han fikk det i språksiden av hjernen.

Anonymkode: 6de41...414

[Villanda]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en far som fikk ett kraftig hjerneinfarkt (slag) for noen år siden. Han er nå i 70 årene. Jeg tenker mye på hvordan han skal få sagt i fra dersom han føler seg deprimert eller har angst. Han har veldig lite språk, da han fikk det i språksiden av hjernen.

Anonymkode: 6de41...414

Ikke lett. Går det å tolke noe utfra kroppsdpråk? Vet ikke hvordan ellers han ble ramma, men det finnes depresjonsskala en kan benytte uten at vedkommende selv uttaler seg. Vi bruker Cornell. Ikke alltid så lett å skåre, men..

[AnonymBruker]

1 time siden, Villanda skrev:

Ikke lett. Går det å tolke noe utfra kroppsdpråk? Vet ikke hvordan ellers han ble ramma, men det finnes depresjonsskala en kan benytte uten at vedkommende selv uttaler seg. Vi bruker Cornell. Ikke alltid så lett å skåre, men..

Han bor selvstendig. Og er flink til å gestikulere og å hinte. Men det kan ofte ta tid og innsats for å skjønne hva han mener. Men han virker heldigvis ikke deprimert. Men alle venner forsvant. Han har lite sosialt nettverk. Før hadde han mye med familien sin å gjøre, men store deler av denne flyttet til en annen del av landet. Og hun som var samboeren han døde bare 4 mnd etter slaget av kreft. Min søster er veldig sløv med å følge han opp. Så det blir meg og afasiforbundet som blir sosial kontakt. Ettersom jeg ikke har bil, så blir det lite besøk nå fra meg og. Jeg pleide å være der 2 ganger i uken men nå tar jeg ikke bussen. Så det blir mye sjeldnere. Afasiforbundet og de gruppene han var med i der er også koronastengt. Men han tar seg en tur til byen hver dag og tar en pils eller to. Han er på hils med flere der. Jeg tenker ofte han ville fått det lettere hvis han inisiterte mindre på å bli forstått, og var mindre pågående for att folk skulle skjønne hva han mente. Men det er ikke noe å gjøre noe med da det jo så han blir såret av det.

 

Han pleide også å reise om sommeren til slektninger i en annen del av landet, men i år ble det også avlyst grunnet koronna.

Han har hatt 3-4 støttekontakter, den lengste var vel i 5 måneder. Og den korteste 2 besøk. Så det er ikke lett. han ønsker ikke noen ny, da de andre har sluttet så raskt. Jeg håer på en vaksine snart så jeg føler meg trygg på å ta buss igjen.

Anonymkode: 6de41...414

[Eva Sofie]

På 3.9.2020 den 20.05, AnonymBruker skrev:

Jeg har en far som fikk ett kraftig hjerneinfarkt (slag) for noen år siden. Han er nå i 70 årene. Jeg tenker mye på hvordan han skal få sagt i fra dersom han føler seg deprimert eller har angst. Han har veldig lite språk, da han fikk det i språksiden av hjernen.

Anonymkode: 6de41...414

Det finnes jo hjelpemidler for at de uten språk skal kunne uttrykke seg skriftlig eller ha faste uttrykk med symboler.

Jeg møtte en yngre person i midten av 20-årene som ikke hadde språk og h*n benyttet seg hele tiden av noe som minnet om et nettbrett hvor h*n skrev inn det h*n ville si og enten kunne vi lese det eller det ble lest opp av en stemme på "nettbrettet".

Anbefaler deg å se hva som finnes av hjelpemidler på direktelenken til kommunikasjon og informasjonsstyring ved Hjelpemiddeldatabasen hvor jeg ser for meg at særlig gruppe 22 12 og 22 21 kanskje kan være aktuelle for din far? Jeg har en bekjent som for ett års tid siden fikk hjerneslag. Han har fått en uvurderlig hjelp av sin familie og jeg synes det er fortvilende å se hvor lite hjelp det offentlige i praksis yter. De baserer seg på at den rammede har en familie som er der. Jeg tenker at det kan ikke være noen god følelse for den som trenger hjelpen. Selv er jeg utrolig takknemlig som får god hjelp fra det offentlige til å kunne leve et selvstendig liv slik jeg selv ønsker det, og dessverre er ikke det en selvfølge for alle. Alt avhenger av hvor du bor i dette landet, noe som er en skam.

[Eva Sofie]

På 3.9.2020 den 18.57, Villanda skrev:

Synes mange står på Cipralex, eller Remeron. Men jeg vet ikke om eldre kanskje får mindre samtaleterapi enn yngre.

Det tror jeg stemmer. Eldre blir dessverre nedprioritert når det kommer til samtaleterapi fordi det ikke ansees som kostnadseffektivt for samfunnet å gi en 80-åring terapi. Jeg tenker at dette handler om livskvalitet for den enkelte, noe det alltid gjør i psykiatrien, og riktignok er den gjennomsnitlige levealder for en mann 81 år og en kvinne 84 år i Norge fra FHIs rapport i 2018, men jeg synes stadig at folk blir både 90 og 95 år gamle, dvs. at en 80-åring kan gjerne se for seg å ha 15 år igjen å leve. Om kroppen begynner å bli skrall, noe som i seg kan være en depresjonsfaktor, burde man ha fokus på å bedre den psykiske helsen for eldre. Hva med f.eks. å tilby noe samtalegrupper på eldrehjem for de som måtte være i mental forfatning til å delta på det? Da fyller man hverdagen deres med noe innhold samtidig som det kanskje kan bidra positivt til den psykiske helsen.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Eva Sofie skrev:

Det finnes jo hjelpemidler for at de uten språk skal kunne uttrykke seg skriftlig eller ha faste uttrykk med symboler.

Jeg møtte en yngre person i midten av 20-årene som ikke hadde språk og h*n benyttet seg hele tiden av noe som minnet om et nettbrett hvor h*n skrev inn det h*n ville si og enten kunne vi lese det eller det ble lest opp av en stemme på "nettbrettet".

Anbefaler deg å se hva som finnes av hjelpemidler på direktelenken til kommunikasjon og informasjonsstyring ved Hjelpemiddeldatabasen hvor jeg ser for meg at særlig gruppe 22 12 og 22 21 kanskje kan være aktuelle for din far? Jeg har en bekjent som for ett års tid siden fikk hjerneslag. Han har fått en uvurderlig hjelp av sin familie og jeg synes det er fortvilende å se hvor lite hjelp det offentlige i praksis yter. De baserer seg på at den rammede har en familie som er der. Jeg tenker at det kan ikke være noen god følelse for den som trenger hjelpen. Selv er jeg utrolig takknemlig som får god hjelp fra det offentlige til å kunne leve et selvstendig liv slik jeg selv ønsker det, og dessverre er ikke det en selvfølge for alle. Alt avhenger av hvor du bor i dette landet, noe som er en skam.

Takk for tips. Det er ikke noe hjelpemidler hans logoped ikke har prøvd regner jeg med. Han gikk hos logoped i mange år. Han er ikke noe særlig til å tegne&skrive, det har vi prøvd mange ganger.

Anonymkode: 6de41...414

[Eva Sofie]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips. Det er ikke noe hjelpemidler hans logoped ikke har prøvd regner jeg med. Han gikk hos logoped i mange år. Han er ikke noe særlig til å tegne&skrive, det har vi prøvd mange ganger.

Anonymkode: 6de41...414

Jeg vet ikke hvilke vilkår som skal være oppfylt for å få det dekket, men det finnes jo også utstyr der du kan skrive med øynene. Skjermen registrerer hvilken bokstav du ser på og dermed skrives den. Jeg vet at ALS-pasienter som hverken kan snakke eller bruke muskler er i målgruppen for et slikt hjelpemiddel, men som sagt kjenner jeg ikke til tildelingskriteriene. Det koster jo ingenting å undersøke - det verste svaret man får er nei, dette dekkes ikke. Om det ikke gjør det, er det også likevel mulig å søke, men da skal man være flink til å skrive søknader, argumentere og begrunne.

Selv stoler jeg dessverre ikke på mange fagfolks kompetanse når det kommer til hjelpemidler. Logopeder kan nok bedre sitt fag, for de er mer spesialisert og snevret inn, men jeg har vært i kontakt med flere ergoterapeuter og fysioterapeuter de siste tre-fire årene der jeg selv sitter på mer kunnskap enn de av hva som finnes av ulike hjelpemidler innen det jeg selv har behov for. Til ergo- og fysioterapeutenes forsvar, kan en jo si at de skal ha oversikt over et bredt utvalg av hjelpemidler - kanskje for bredt - slik at det blir umulig å holde seg orientert og oppdatert. Da blir det annerledes med en logoped som sagt jobber med kun en problematikk.

[tjohei1]

Delirium (forvirring) etter hofteoperasjon. Dette skjer ofte skjøre eldre og kan øke komplikasjoner og gi tidligere død.