Føler meg fanget av pandemien.

[AnonymBruker]

Jeg kommer meg ikke ut. Jeg har egentlig ikke noe vondt av å være inne. Jeg har hatt 1 møte med andre mennesker siden pandemien inntraff og det var i sommer da jeg besøkte foreldre. Nå blusser denne pandemien opp igjen. Og jeg kvier meg for ting som å gå ut med søppel og få varer på døren. Jeg har schizofreni med mange tvangstanker. De siste dagene har jeg følt meg veldig nede. Fordi jeg har hatt fysiske symptomer jeg trodde jeg måtte til lege for. Veldig vondt i en skulder og en fot. Begge deler virker å være på bedringens vei. Men jeg frøys og følte meg veldig dårlig og bekymret på hvordan jeg skulle klare meg når jeg nesten ikke kunne sove eller bruke armen pga smerter. Nå som det er på bedring så burde jeg jo føle meg bedre, men jeg føler som jeg er klar til å grine, vil bare sove, ønsker meg bort. Jeg er kanskje i risikogruppe kanskje ikke. Jeg forstår ikke FHI sine kommentarer. Men jeg ser for meg hvordan det ville bli å bli kvælt til døde over dager/uker. Jeg er overvektig selv om jeg har klart å gå ned 18 kg siden i fjor høst. Men det er fortsatt ganske høy bmi.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette, det er jo ikke noe værre for meg enn for alle andre. Det er ikke engang sikkert jeg er i risikogruppe, ettersom det stort sett gjelder mildt de over 50 med fedme. Men jeg har mye mareritt om dette. Og mye av dagen går med til bekymringer.

Anonymkode: c1229...89f

[AnonymBruker]

Ettersom jeg er under 50 glemte jeg å få med.

Anonymkode: c1229...89f

[AnonymBruker]

Har du ikke noen venner? 

Anonymkode: db749...d74

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du ikke noen venner? 

Anonymkode: db749...d74

Nei, det har jeg ikke.

Anonymkode: c1229...89f

[AnonymBruker]

Verden har alltid vært et farlige sted og det er farlig å leve. Men det har aldri vært tryggere å leve enn nå. Det jeg har tenkt på under denne pandemien er mine besteforeldre.  De ble født under 1.verdenskrig,og ikke nok med det det var også da spanskesyken rammet verden med ca 50 til 100 millioner døde ,denne pandemien har ikke engang krevd en million døde ennå . Det viser hvor gode vi er på tiltak i dag i forhold til i 1918.

Videre måtte mine besteforeldre unngå å bli smittet av diverse barnesykdommer som før var dødelige, i tillegg til tuberkulose og poliomyelitt. 

Så når mine besteforeldre endelig hadde blitt voksne så kom 2.verdenskrig, der kjempet og overlevde begge mine bestefedre.

Så disse menneskene som har levd igjennom så mye er de som jeg henter styrke og mot fra i disse tider ,kunne de være tøffe og modige, så kan jeg det også. 

Så følg rådene fra helsemyndighetene, og ellers prøv å leve mest mulig som du gjorde før pandemien. Det er nok ikke det rette tidspunkt til å få seg nye venner nå ,det kan bli litt vanskelig, men kanskje du kan bruke noe tid til å planlegge for hva du kan gjøre når pandemien er over. 

Anonymkode: 63eb7...45b

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

denne pandemien har ikke engang krevd en million døde ennå . Det viser hvor gode vi er på tiltak i dag i forhold til i 1918.

Haha. Tenker heller det viser at denne pandemien bare er tull og oppspinn, hysteri og idioti. Greit nok at det er en pandemi, men at den er så farlig som WHO pluss andre myndigheter skal ha det til, er meget tvilsomt. 

Anonymkode: 3f66c...10d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha. Tenker heller det viser at denne pandemien bare er tull og oppspinn, hysteri og idioti. Greit nok at det er en pandemi, men at den er så farlig som WHO pluss andre myndigheter skal ha det til, er meget tvilsomt. 

Anonymkode: 3f66c...10d

Anbefaler deg å dra til USA, Spania eller Italia å jobbe frivillig på sykehus der i en uke 

Anonymkode: 60c93...d8a

[AnonymBruker]

Jo denne pandemien er farlig,den gir en del symptomer som ikke er vanlig ved feks influensa.  Itillegg har den for noen alvorlige senskader.  Men til imens  spanskesyken rammer barn og unge voksne hardest, rammer denne epidemien de eldste hardest. Men vis en skal se veldig  kynisk på det ,så var spanskesyken verre for menneskeheten, da den tok livet av de unge og sparte de eldre.

Og så er der ingen regel uten unntak, det er også unge mennesker som har blitt alvorlig syke av covid-19.

Anonymkode: 63eb7...45b

[frosken]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer meg ikke ut. Jeg har egentlig ikke noe vondt av å være inne. Jeg har hatt 1 møte med andre mennesker siden pandemien inntraff og det var i sommer da jeg besøkte foreldre. Nå blusser denne pandemien opp igjen. Og jeg kvier meg for ting som å gå ut med søppel og få varer på døren. Jeg har schizofreni med mange tvangstanker. De siste dagene har jeg følt meg veldig nede. Fordi jeg har hatt fysiske symptomer jeg trodde jeg måtte til lege for. Veldig vondt i en skulder og en fot. Begge deler virker å være på bedringens vei. Men jeg frøys og følte meg veldig dårlig og bekymret på hvordan jeg skulle klare meg når jeg nesten ikke kunne sove eller bruke armen pga smerter. Nå som det er på bedring så burde jeg jo føle meg bedre, men jeg føler som jeg er klar til å grine, vil bare sove, ønsker meg bort. Jeg er kanskje i risikogruppe kanskje ikke. Jeg forstår ikke FHI sine kommentarer. Men jeg ser for meg hvordan det ville bli å bli kvælt til døde over dager/uker. Jeg er overvektig selv om jeg har klart å gå ned 18 kg siden i fjor høst. Men det er fortsatt ganske høy bmi.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette, det er jo ikke noe værre for meg enn for alle andre. Det er ikke engang sikkert jeg er i risikogruppe, ettersom det stort sett gjelder mildt de over 50 med fedme. Men jeg har mye mareritt om dette. Og mye av dagen går med til bekymringer.

Anonymkode: c1229...89f

Det høres ut som om det nå kanskje kunne være lurt å søke psykisk helsearbeider fra bydelen? Evt be om hjelp fra DPS/FACT dersom du tror du trenger det.