En pest og plage

[Gondor]

Jeg føler meg som en pest og plage for de rundt meg. Jeg er deprimert og ingen av de jeg kontakter har tålmodighet med meg. Ta deg sammen, du har mye å glede deg over, jeg orker ikke å prate med deg er det jeg får høre. Jeg får vel ta konsekvensen av dette og ikke kontakte noen. Jeg er ingen god datter, mor eller venninne nå for tiden. Jeg får isolere meg til dette er over. Når det gjelder barna mine fungerer jeg fysisk. Jeg vasker klær, lager god mat og holder huset sånn nogen lunde i orden. Noe mer enn det klarer jeg ikke. Jeg har mistet interessen for skolen og har ikke vært der de siste tre dagene, men i morgen skal jeg tvinge meg avgårde. Jeg skriker innvendig og skulle ønske noen kunne ta bort smerten, men det er det ingen som kan. Jeg er helt alene.

Er det noen som har noen konkrete råd om hva jeg kan gjøre for å komme meg ut av dette? 

[XbellaX]

15 minutter siden, Gondor skrev:

Jeg føler meg som en pest og plage for de rundt meg. Jeg er deprimert og ingen av de jeg kontakter har tålmodighet med meg. Ta deg sammen, du har mye å glede deg over, jeg orker ikke å prate med deg er det jeg får høre. Jeg får vel ta konsekvensen av dette og ikke kontakte noen. Jeg er ingen god datter, mor eller venninne nå for tiden. Jeg får isolere meg til dette er over. Når det gjelder barna mine fungerer jeg fysisk. Jeg vasker klær, lager god mat og holder huset sånn nogen lunde i orden. Noe mer enn det klarer jeg ikke. Jeg har mistet interessen for skolen og har ikke vært der de siste tre dagene, men i morgen skal jeg tvinge meg avgårde. Jeg skriker innvendig og skulle ønske noen kunne ta bort smerten, men det er det ingen som kan. Jeg er helt alene.

Er det noen som har noen konkrete råd om hva jeg kan gjøre for å komme meg ut av dette? 

Kan du si noe mer om dette "og ingen av de jeg kontakter har tålmodighet med meg." i forhold til hva? Vet de at du strever med depresjon nå? 

[Gondor]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

Kan du si noe mer om dette "og ingen av de jeg kontakter har tålmodighet med meg." i forhold til hva? Vet de at du strever med depresjon nå? 

Ja de vet at jeg strever med depresjon. Jeg skjønner at jeg ikke er noe morsom å være rundt. Det er vel for mye krevd at andre mennesker skal akseptere meg sånn som jeg er nå.

[Gondor]

Nå svarte jeg ikke helt på spørsmålet. Ingen orker å høre på hva det er jeg føler.

[XbellaX]

46 minutter siden, Gondor skrev:

Nå svarte jeg ikke helt på spørsmålet. Ingen orker å høre på hva det er jeg føler.

Ingen? Aldri? 

[Gondor]

1 time siden, XbellaX skrev:

Ingen? Aldri? 

Jeg skjønner hvor du vil hen, men det er ikke det som er poenget. Poenget er at jeg er desperat, sitter i en robåt uten årer på et tåkelagt hav og ønsker så inderlig at redningsskøyta kunne komme. Ringte nettopp mental helses hjelpetelefon og det var virkelig ikke bryet verdt. Det jeg kan gjøre og skal gjøre er å ringe psykiateren min i morgen og be om en time så fort som overhode mulig. 

[Eva Sofie]

8 timer siden, Gondor skrev:

Nå svarte jeg ikke helt på spørsmålet. Ingen orker å høre på hva det er jeg føler.

I blant kan det beste være å bruke venner til et "fristed" hvor man legger tunge tanker og alt det vanskelige til sides for en liten stund. Tillater seg selv å ha det fint. Tillater seg selv å føle litt på glede om så på andres vegne - selv om man kanskje ikke er glad selv. Eller at "fristedet" innebærer å snakke om hverdagslige ting som gjør at man ikke blir sittende å snakke om det tyngende, depressive og vonde. La det være i terapirommet. Eller ev. porsjoner det litt ut på forskjellige personer slik at det ikke blir for mye på én person.

[XbellaX]

5 timer siden, Gondor skrev:

Jeg skjønner hvor du vil hen, men det er ikke det som er poenget. Poenget er at jeg er desperat, sitter i en robåt uten årer på et tåkelagt hav og ønsker så inderlig at redningsskøyta kunne komme. Ringte nettopp mental helses hjelpetelefon og det var virkelig ikke bryet verdt. Det jeg kan gjøre og skal gjøre er å ringe psykiateren min i morgen og be om en time så fort som overhode mulig. 

Etter hva? Snakker du om smerte, eller å bli lyttet til, eller noe annet nå? 

[frosken]

14 timer siden, Gondor skrev:

Jeg føler meg som en pest og plage for de rundt meg. Jeg er deprimert og ingen av de jeg kontakter har tålmodighet med meg. Ta deg sammen, du har mye å glede deg over, jeg orker ikke å prate med deg er det jeg får høre. Jeg får vel ta konsekvensen av dette og ikke kontakte noen. Jeg er ingen god datter, mor eller venninne nå for tiden. Jeg får isolere meg til dette er over. Når det gjelder barna mine fungerer jeg fysisk. Jeg vasker klær, lager god mat og holder huset sånn nogen lunde i orden. Noe mer enn det klarer jeg ikke. Jeg har mistet interessen for skolen og har ikke vært der de siste tre dagene, men i morgen skal jeg tvinge meg avgårde. Jeg skriker innvendig og skulle ønske noen kunne ta bort smerten, men det er det ingen som kan. Jeg er helt alene.

Er det noen som har noen konkrete råd om hva jeg kan gjøre for å komme meg ut av dette? 

Jeg håper du prioriterer å komme deg på skolen. Selv om det ikke er noe ok akkurat nå. Vil være veldig synd om du ødelegger for deg selv etter at du har klart å gjennomføre så mye av skolen!