Nødrakett

[AnonymBruker]

Jeg eksisterer bare. Klarer ikke å fullføre det jeg begynner på. Klarer ikke å begynne på det jeg har lyst til å gjøre. Livet mitt oppleves fullstendig meningsløst. Det er tungt å trekke hvert eneste åndedrag, tungt å bevege seg, tungt å tenke, orker ikke lage planer for dagene, vil ikke ha noe med andre folk å gjøre og avlyser besøk og avtaler. Vil bare sove og sove. En klar tanke midt i tåkeheimen. Fikk ikke sagt noe om dette til psykologen i sist time og det er for lenge til neste time. Og det er ikke håp. Går på max dose antidepressiva. Nekter innleggelse!

Nå legger jeg meg. Igjen. Vært oppe i 50 minutter. Det får holde.

Unnskyld for innlegget, men se på det som en liten nødrakett ute på havet.

Anonymkode: 7d07a...d6e

[kupton]

Når en ikke tar imot anbefalt behandling, må en leve med konsekvensene. 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, kupton skrev:

Når en ikke tar imot anbefalt behandling, må en leve med konsekvensene. 

Tar jeg ikke imot anbefalt behandling? Møter opp til samtaler og tar medisiner. Gjort det i flere år og med god fremgang, men nå går det ikke. Mest trolig forsto h*n at jeg følte livet var uten mening og verdi i sist time, men ville jeg selv skulle si det med ord og det maktet jeg ikke. Det er dagliglivets avtaler jeg avlyser. Ikke hjelpeapparatet. Men jeg er dum akkurat nå. Jeg forstår det.

Anonymkode: 7d07a...d6e

[emilie321]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tar jeg ikke imot anbefalt behandling? Møter opp til samtaler og tar medisiner. Gjort det i flere år og med god fremgang, men nå går det ikke. Mest trolig forsto h*n at jeg følte livet var uten mening og verdi i sist time, men ville jeg selv skulle si det med ord og det maktet jeg ikke. Det er dagliglivets avtaler jeg avlyser. Ikke hjelpeapparatet. Men jeg er dum akkurat nå. Jeg forstår det.

Anonymkode: 7d07a...d6e

Du skrev at du nekter innleggelse, men du mente kanskje at du er nektet innleggelse?

Fint at du følger opp avtaler i hjelpeapparatet.  Kan du lage noen avtaler med deg selv også? F.eks gå en liten tur eller å besøke noen?  Det hender at det hjelper på sikt.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, emilie321 skrev:

Du skrev at du nekter innleggelse, men du mente kanskje at du er nektet innleggelse?

Fint at du følger opp avtaler i hjelpeapparatet.  Kan du lage noen avtaler med deg selv også? F.eks gå en liten tur eller å besøke noen?  Det hender at det hjelper på sikt.

Nei, jeg nekter innleggelse dersom noen skulle finne på å tilby meg det, og derfor er jeg så nølende til å fortelle at livet føles meningsløst og uten verdi i frykt for at de ikke ser andre løsninger enn innleggelser på "problemet meg". Erfaringer fra innleggelser tidligere er ikke gode. Ingen i hjelpeapparatet vet direkte at jeg har det slik jeg har det, ut ifra hva psykologen kan ha forstått, men jeg sa aldri noe direkte med ord. Var heller taus og bare gråt.

Ja kan gå en tur. Eller lese.

Anonymkode: 7d07a...d6e

[AnonymBruker]

Er du ufør eller sykmeldt? Kanskje en liten jobb kunne virke preventivt mtp depresjon. Bare en tanke. Nå burde du fokusere på å klare å holde deg mest mulig våken på dagtid. Ikke gå og legge deg straks du føler deg utmattet. Ha faste måltider, gå ut en tur daglig, og hold deg våken. For mye søvn kan bidra til at depresjonen vedlikeholdes. Tror løsningen er å tvinge seg til å gjøre som nevnt over, selv om det er vanskelig. Tvinge deg selv, og ikke gi deg før du greier det.  

Anonymkode: fadbd...f64

[emilie321]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg nekter innleggelse dersom noen skulle finne på å tilby meg det, og derfor er jeg så nølende til å fortelle at livet føles meningsløst og uten verdi i frykt for at de ikke ser andre løsninger enn innleggelser på "problemet meg". Erfaringer fra innleggelser tidligere er ikke gode. Ingen i hjelpeapparatet vet direkte at jeg har det slik jeg har det, ut ifra hva psykologen kan ha forstått, men jeg sa aldri noe direkte med ord. Var heller taus og bare gråt.

Ja kan gå en tur. Eller lese.

Anonymkode: 7d07a...d6e

Hvis du ikke sier hvordan du faktisk har det, så kan heller ingen hjelpe deg. At du har hatt dårlig erfaring tidligere betyr ikke at det blir sånn neste gang.

[stjernestøv]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg eksisterer bare. Klarer ikke å fullføre det jeg begynner på. Klarer ikke å begynne på det jeg har lyst til å gjøre. Livet mitt oppleves fullstendig meningsløst. Det er tungt å trekke hvert eneste åndedrag, tungt å bevege seg, tungt å tenke, orker ikke lage planer for dagene, vil ikke ha noe med andre folk å gjøre og avlyser besøk og avtaler. Vil bare sove og sove. En klar tanke midt i tåkeheimen. Fikk ikke sagt noe om dette til psykologen i sist time og det er for lenge til neste time. Og det er ikke håp. Går på max dose antidepressiva. Nekter innleggelse!

Nå legger jeg meg. Igjen. Vært oppe i 50 minutter. Det får holde.

Unnskyld for innlegget, men se på det som en liten nødrakett ute på havet.

Anonymkode: 7d07a...d6e

I feel you ❤️ Det er vanskelig å ha det sånn. Håper du sier hvordan du har det til hjelpeapparatet. 

[FjellOgDalar]

Det viktigste du kan gjøre nå, er å legge deg flat for behandleren din! Kanskje er det muligheter der ute som fortsatt står uprøvd? Sannsynligvis blir du hørt om du ikke ønsker innleggelse - selv om de kanskje anbefaler det. Tvangsvedtak kan de ikke fatte før du virkelig er til umiddelbar fare for deg selv. 

Prøv å unngå å sove for mye eller på dagtid. En ustrukturert døgnrytme kan for gjøre det verre. Forsøk å sette deg små mål. Kanskje holder det å gå bare en fem minutters tur et par-tre ganger om dagen, i stedet for en lengre tur i slengen? Forsøk å få i deg nok mat,  om du skulle ha dårlig matlyst. Jeg ville hørt om det var mulig å få hyppigere samtaler hos behandler, eller eventuelt støttesamtaler i den kommunale oppfølgingstjenesten som et tillegg. Jeg vet hvor ufattelig vondt det kan være å gå aleine rundt i kjelleren slik. Det er ikke noe å tape på å være direkte. Er det noe de i hjelpeapparatet ønsker at man er, så er det det. 

[Villanda]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg nekter innleggelse dersom noen skulle finne på å tilby meg det, og derfor er jeg så nølende til å fortelle at livet føles meningsløst og uten verdi i frykt for at de ikke ser andre løsninger enn innleggelser på "problemet meg". Erfaringer fra innleggelser tidligere er ikke gode. Ingen i hjelpeapparatet vet direkte at jeg har det slik jeg har det, ut ifra hva psykologen kan ha forstått, men jeg sa aldri noe direkte med ord. Var heller taus og bare gråt.

Ja kan gå en tur. Eller lese.

Anonymkode: 7d07a...d6e

Kan du ta med det du har skrevet her?