Jeg bryr meg ikke om søsteren min

[AnonymBruker]

Har 3 søsken. Jeg er eldst og har 1 helvete og 2 halvsøsken. Samme mor.

Broren min og jeg er like, så vi kan snakkes lett og forstår hverandre, men han har 0 behov for å sosialisere så da gidder ikke jeg heller være pådriver. Men nå har jeg venner utenom han da. Den yngre broren går jeg veldig godt over ens med. Han gjør lite ut av seg og er en som «alle» liker. Han er sånn avslappet behagelig type. 
Men søsteren min på 10... jeg får nokk av henne etter få minutter. Og hvis mamma skal komme på besøk så håper jeg alltid hun ikke er med og blir faktisk sur og irritert om hun er det. Hun føles som 1 for mye. Vet dette nok kan gjøre noen triste her. Men jeg klarer ikke forandre på det. Jeg bryr meg rett og slett ikke.. hun kjennes bare som en plage. 

Anonymkode: 96781...5fd

[Lillemus]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har 3 søsken. Jeg er eldst og har 1 helvete og 2 halvsøsken. Samme mor.

Broren min og jeg er like, så vi kan snakkes lett og forstår hverandre, men han har 0 behov for å sosialisere så da gidder ikke jeg heller være pådriver. Men nå har jeg venner utenom han da. Den yngre broren går jeg veldig godt over ens med. Han gjør lite ut av seg og er en som «alle» liker. Han er sånn avslappet behagelig type. 
Men søsteren min på 10... jeg får nokk av henne etter få minutter. Og hvis mamma skal komme på besøk så håper jeg alltid hun ikke er med og blir faktisk sur og irritert om hun er det. Hun føles som 1 for mye. Vet dette nok kan gjøre noen triste her. Men jeg klarer ikke forandre på det. Jeg bryr meg rett og slett ikke.. hun kjennes bare som en plage. 

Anonymkode: 96781...5fd

Hvor gammel er du da? Hvis aldersforskjellen mellom dere er ganske stor så oppleves vel hun som et maste og slitsomt barn. Kanskje er hun litt desperat etter å få oppmerksomhet fra deg? Eller kanskje er hun den typen unge som bare MÅ ha oppmerksomhet hele tiden og maser og kjaser om om hun ikke får det?

Det er ikke nødvendigvis deg det er noe galt med selv om du ikke liker søsteren din.  Det kan jo gå seg til når hun blir litt eldre.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Lillemus skrev:

Hvor gammel er du da? Hvis aldersforskjellen mellom dere er ganske stor så oppleves vel hun som et maste og slitsomt barn. Kanskje er hun litt desperat etter å få oppmerksomhet fra deg? Eller kanskje er hun den typen unge som bare MÅ ha oppmerksomhet hele tiden og maser og kjaser om om hun ikke får det?

Det er ikke nødvendigvis deg det er noe galt med selv om du ikke liker søsteren din.  Det kan jo gå seg til når hun blir litt eldre.

Hun er over snittet syk etter oppmerksomhet ja.. skal alltid ta styringa også over voksne. Er det feks et dyr der så er det hun som skal gå med hunden og har liksom peiling på dyr. Overvurderer seg veldig. 
Ser vi TV begynner hun alltid å vise frem en dans. Det er slik hele tiden. Så det blir til at hun husker meg som sur dessverre for jeg klarer ikke l være å vise det. Hun kan liksom aldri være stille eller la andre slippe til. Og hun kan ikke motta noen kommando uten å bli sint. Som feks å rydde etter seg. Hun skal rote men Ikke rydde uten mye krangling... 

Anonymkode: 96781...5fd

[Lillemus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er over snittet syk etter oppmerksomhet ja.. skal alltid ta styringa også over voksne. Er det feks et dyr der så er det hun som skal gå med hunden og har liksom peiling på dyr. Overvurderer seg veldig. 
Ser vi TV begynner hun alltid å vise frem en dans. Det er slik hele tiden. Så det blir til at hun husker meg som sur dessverre for jeg klarer ikke l være å vise det. Hun kan liksom aldri være stille eller la andre slippe til. Og hun kan ikke motta noen kommando uten å bli sint. Som feks å rydde etter seg. Hun skal rote men Ikke rydde uten mye krangling... 

Anonymkode: 96781...5fd

Jeg skjønner godt at det blir slitsomt, jeg liker heller ikke slike unger (er det noen bortsett fra foreldrene som gjør det?) og du er ikke unormal.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg skjønner godt at det blir slitsomt, jeg liker heller ikke slike unger (er det noen bortsett fra foreldrene som gjør det?) og du er ikke unormal.

Ja folk møter henne med glede. Men om det er fake for høffelighet vet jeg ikke, men jeg har inntrykk av at jeg er en av de få menneskene på kloden som ikke liker barn. Det er liksom tabu å ikke like barn føler jeg.. 

Men mamma sier det er trist og fortvilende å se på.. 

Anonymkode: 96781...5fd

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har 3 søsken. Jeg er eldst og har 1 helvete og 2 halvsøsken. Samme mor.

Broren min og jeg er like, så vi kan snakkes lett og forstår hverandre, men han har 0 behov for å sosialisere så da gidder ikke jeg heller være pådriver. Men nå har jeg venner utenom han da. Den yngre broren går jeg veldig godt over ens med. Han gjør lite ut av seg og er en som «alle» liker. Han er sånn avslappet behagelig type. 
Men søsteren min på 10... jeg får nokk av henne etter få minutter. Og hvis mamma skal komme på besøk så håper jeg alltid hun ikke er med og blir faktisk sur og irritert om hun er det. Hun føles som 1 for mye. Vet dette nok kan gjøre noen triste her. Men jeg klarer ikke forandre på det. Jeg bryr meg rett og slett ikke.. hun kjennes bare som en plage. 

Anonymkode: 96781...5fd

Hun er 10 år... hun er et barn det synes jeg nesten hun må få lov til å være. 

Anonymkode: e04b7...790

[Lillemus]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 10 år... hun er et barn det synes jeg nesten hun må få lov til å være. 

Anonymkode: e04b7...790

Tja - skal hun få ta styringen og bestemme hva de voksne skal gjøre? Holde show når de andre vil se på tv og ha oppmerksomheten rettet mot seg absolutt hele tiden? Jeg mener nei - om foreldrene ser det samme så bør de absolutt komme på banen og korrigere oppførselen hennes.

Ser mange unger i jobben min og noen få er sånn alt fra barnehagealder - om det er ungen som er sånn fra naturens side eller om de rett og slett har tvinnet foreldrene så til de grader rundt lillefingeren at de får alt hele tiden vet jeg ikke. Men slitsomme - det er de.

[AnonymBruker]

 Du kan faktisk velge hva som er riktig og en bror stiller opp for sin søster uansett hva du måtte føle. Din reaksjon er litt umoden og kan det være litt sjalusi?. Det å tåle andre sine svakheter og umodenhet er en del av det å bli et modent menneske. Og kanskje du egentlig ikke kjenner henne og vet hvorfor hun oppfører seg slik. Ytre skråsikkerhet er gjerne indre usikkerhet. Et barn er ikke en miniatyr av voksne som burde oppføre seg som en voksen. De er ikke ferdig utviklet hverken fysisk , psykisk eller sosialt og underveis må man forstå det i møte med barn. Så blir de eldre og kanskje med årene blir din søster en du kan forholde deg til på en helt annen måte. Og da går du kanskje glipp av et viktig vennskap. Så hold ut og være en så god bror som du klarer. 

Anonymkode: 290e0...a68

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Lillemus skrev:

Tja - skal hun få ta styringen og bestemme hva de voksne skal gjøre? Holde show når de andre vil se på tv og ha oppmerksomheten rettet mot seg absolutt hele tiden? Jeg mener nei - om foreldrene ser det samme så bør de absolutt komme på banen og korrigere oppførselen hennes.

Ser mange unger i jobben min og noen få er sånn alt fra barnehagealder - om det er ungen som er sånn fra naturens side eller om de rett og slett har tvinnet foreldrene så til de grader rundt lillefingeren at de får alt hele tiden vet jeg ikke. Men slitsomme - det er de.

Jeg blir litt uvell av å lese dette. Har er barn med ADHD og det var alltid noen som jobbet i barnehage, skole ol som hadde en slik holdning som deg. Som fikk imot barnet mitt og trodde det bare var dårlig oppdragelse som var problemet. Heldigvis var det også ansatte som hadde forståelse for at det ikke bare dreide seg om å være bortskjemt og som kunne se noe bra med ungen min også. 

Anonymkode: 290e0...a68

[Eva Sofie]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja folk møter henne med glede. Men om det er fake for høffelighet vet jeg ikke, men jeg har inntrykk av at jeg er en av de få menneskene på kloden som ikke liker barn. Det er liksom tabu å ikke like barn føler jeg.. 

Anonymkode: 96781...5fd

Nei, det virker ikke som om vi er mange som ikke liker barn og enda færre som innrømmer det. Selv er jeg også en av de som misliker barn. Jeg har i alle år hevdet at de bråker, maser, er krevende, oppmerksomhetssyke og kun noen store egoister. Da jeg turte å innrømme dette for psykologen min for ett års tid siden, påpekte han at det var jo et barns privilegium å nettopp være nettopp det jeg beskrev de som. Et barn som tvinges til å være helt stille, får ikke utfolde seg slik man i dag mener at barn har behov for. Og vi ønsker oss vel ikke tilbake til 1950-tallet der barn skulle sees, men ikke bli hørt?

Må sies til slutt at det at jeg ikke liker barn, lar jeg selvsagt ikke gå utover de uskyldige barna selv. Jeg har derimot hørt at jeg har et godt håndlag med de små barna og det virker som om de også liker meg. I hvert fall når de begynner å snakke. Når de er under 2 år, vet jeg ikke riktig hvordan jeg skal gripe de små individene fatt og overlater de gledelig til andre... Men der har jeg en samboer som gledelig tar seg av de minste, så det er ingen problem å se til min søsters barn om det skal være.

[Lillemus]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir litt uvell av å lese dette. Har er barn med ADHD og det var alltid noen som jobbet i barnehage, skole ol som hadde en slik holdning som deg. Som fikk imot barnet mitt og trodde det bare var dårlig oppdragelse som var problemet. Heldigvis var det også ansatte som hadde forståelse for at det ikke bare dreide seg om å være bortskjemt og som kunne se noe bra med ungen min også. 

Anonymkode: 290e0...a68

De barna jeg tenker på har ikke adhd. 😊 Jeg jobber ikke i skolen, men tar alle barna, jeg treffer like godt i mot, men merker jo om noen er veldig vant til å få det de vil og sutre seg til ting. Og det gjør vondt langt inn i sjela når man ser barn som later som når det egentlig er tydelig at de sliter med noe inni seg. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Du kan faktisk velge hva som er riktig og en bror stiller opp for sin søster uansett hva du måtte føle. Din reaksjon er litt umoden og kan det være litt sjalusi?. Det å tåle andre sine svakheter og umodenhet er en del av det å bli et modent menneske. Og kanskje du egentlig ikke kjenner henne og vet hvorfor hun oppfører seg slik. Ytre skråsikkerhet er gjerne indre usikkerhet. Et barn er ikke en miniatyr av voksne som burde oppføre seg som en voksen. De er ikke ferdig utviklet hverken fysisk , psykisk eller sosialt og underveis må man forstå det i møte med barn. Så blir de eldre og kanskje med årene blir din søster en du kan forholde deg til på en helt annen måte. Og da går du kanskje glipp av et viktig vennskap. Så hold ut og være en så god bror som du klarer. 

Anonymkode: 290e0...a68

Jeg er en søster. Dessuten opplyser du om mye jeg vet selv. Jeg vet da at barn ikke er voksne i miniatyr. 

Greia er jo nettopp det. Jrg bryr meg ikke. Jeg kan late som. Men jeg bryr meg faktisk ikke og gleder meg aldri på å treffe henne

Anonymkode: 96781...5fd

[AnonymBruker]

Hun har ikke adhd, jeg har det faktisk. Add da. Jeg ser oppdragelsen. Den er skjev. Mor setter grenser, men gir også etter etter nokk mas. Eller ender med å rydde hvis hun bare blir sittende og nekter å rydde. Eller låser seg inn på badet. 

Men mor er også tryggheten da hun ofte velger å sove hos henne og ikke pappan. Pappan er visst god for penger. Sier mor nei så er det å spørre pappa for der får hun det hun vil stort sett. 

Så ja... jeg er en slik det ikke går an å smiske med. Så jeg blir verdens verste. 

Anonymkode: 96781...5fd

[AnonymBruker]

Nå har jeg problemer igjen. Det er søndag, verste dagen i uken. Moren min gikk ut, og jeg satte meg og later som jeg studerer for å øve meg og føle jeg gjør noe fornuftg. Jeg har kontaktet arbeidsgivere som jeg hadde kontskt med før viruset, og fått svar fra noen faktisk. Det var rolig rundt meg, jeg har tatt adhd medisinen min og kjente konsentrasjonen øke. Men, søsteren min bestemte seg dessverre for å være hos mamma.... og hun kom inn, det gikk fra behagelig stillhet til  volum 100% i det hun kom inn. Hun snakker om ALT. Det er som å høre på noen sitt speedprat. Ikke at jeg vanker i slike miljøer, menndere skjønner? 

"Gjett hva slags mat jeg skal lage" , jeg svarte ikke for trodde det bare var tomprat. Men nei.. hun fortsetter "kan du gjette hva slags mat jeg skal lage?" Veldig interessant altså!!! Jeg svarer bare det vanlige hun lager. Men det var ikke det, det var noe lignende. 

Så skifter hun tema. Jeg vil bare ha fred!!! Jeg er deprimert. Er også rammet av koronafaenskapet så lever ganske begrenset. Prøver å konsentrere meg om hva jeg kan gjøre og det krever en del. Så må det forbanna støyet være i bakgrunnen. Så begynner hun igjen; "du! Jeg hilset på en hund i dag. Tror det var blanding av ........." "når jeg blir voksen vil jeg ha en slik en" og begynner å prate om ALT mulig, det er så jævla uinteressant. Ting hun dikter opp selv. "Den hunden jeg så på i dag er faktisk verdens mest populære" , "hun som er på tv heter Ariana Grande" JA...JEG GIR FARN!!!! tenker jeg inni meg og sitter der på gråten. Jeg gikk fra å ha en behagelig dag, til å bare bli irritert.

Anonymkode: 96781...5fd

[frosken]

På 14.10.2020 den 18.32, AnonymBruker skrev:

Jeg er en søster. Dessuten opplyser du om mye jeg vet selv. Jeg vet da at barn ikke er voksne i miniatyr. 

Greia er jo nettopp det. Jrg bryr meg ikke. Jeg kan late som. Men jeg bryr meg faktisk ikke og gleder meg aldri på å treffe henne

Anonymkode: 96781...5fd

Da håper jeg din søster slipper å se noe særlig til deg. Hun har det bedre uten. 

[frosken]

På 14.10.2020 den 13.34, AnonymBruker skrev:

Ja folk møter henne med glede. Men om det er fake for høffelighet vet jeg ikke, men jeg har inntrykk av at jeg er en av de få menneskene på kloden som ikke liker barn. Det er liksom tabu å ikke like barn føler jeg.. 

Men mamma sier det er trist og fortvilende å se på.. 

Anonymkode: 96781...5fd

Jeg synes ikke det er tabu å ikke trives sammen med barn, men jeg synes det er trist å se voksne som ikke klarer å møte barn på en ok måte. 

[AnonymBruker]

Altså jeg skulle ønske jeg var mer en søster, men dessverre føles det mest som at hun er 1 for mye. Hun snakker hele tiden, beveger seg over alt, er veldig masete. Ting blir også så begrenset når hun er med. Er ikke alt vi kan se på TV eller høre på, og et par ting. Jeg irriterer meg over foreldrene fordi jeg synes da ikke de har tid til å ha henne     

Anonymkode: 96781...5fd

[AnonymBruker]

Det høres litt ut som min datter men jeg bryr meg i høyeste grad om henne, og jeg er glad i henne men jeg er faktisk litt bekymret. Det trenger ikke være bare at sånn er barn. Hun virker ofte kommanderende, blir lett sint om hun ikke får viljen sin, vil helst bli sett på hele tiden. Hun sier lett hun blir avbrutt når hun ikke får gjennomslag for noe hun ønsker. For å unngå det må en vente til hun har vært stille unaturlig lenge.  Når hun klager eller kjefter tar hun svaret som kritikk mot seg selv, og sier at den andre kjefter. Blir hun gitt beskjeder, sier hun at hun blir kjefta på eller at den voksne klager. Heldigvis sier de på skolen at hun fungerer bra sosialt. Søsken er veldig annerledes,  føyer seg en del ganger, men blir jo også lei av at det mange ganger er vanskelig å gjøre noe sammen om det ikke blir på hennes premisser. Søsken mener hun må ha adhd, men hun var utredet på bup for to år siden. 

Anonymkode: b4944...04f

[Gjest Anonym 2]

frosken skrev (På 18.10.2020 den 15.34):

Da håper jeg din søster slipper å se noe særlig til deg. Hun har det bedre uten. 

Helt enig. Det var det verste jeg har hørt.

[AnonymBruker]

En helt naturlig reaksjon.

Anonymkode: 0c022...3ab