Er jeg rar som bryr meg om dette her? Familie.

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som har en bror, min svoger. Han er så slem mot broren sin, mot min mann altså. Det er så vondt og trist å se på. I går holdt jeg på å gråte pga det 😂 Det er jo egentlig litt latterlig, eller hva? 

Men uansett, saken er: Mannen min er yngst, broren et par år eldre. Mannen min har gjennom de mange årene vi har vært sammen nå søkt bekreftelse fra broren sin. Søkt kontakt. Han ønsker kontakt og at de finner på ting sammen og sånn. Men broren avviser ham blankt hver eneste gang. Hvis han har kjøpt noe kult til ham (noe han liker), så gir han det bort til noen andre. Så utrolig utakknemlig. Han virker sur på lillebroren sin av en eller annen grunn, men sier ingenting om det. Vil bare kutte ham ut helt - eller som vi sier i 2020: "Ghoste" ham. 

Er det bare et håpløst prosjekt som vi må gi opp? Broren er følelseskald utad, innesluttet, liker ikke å snakke om ting som ikke er overfladisk. Har vokst opp med at man ikke snakker om følelser (som er utgangspunktet til mannen min også, men jeg har jobbet såpass med ham at han er kvitt den sperren ).

Jeg bare... Synes det er så trist... Det er så trist å se mannen savne broren sin! Han har bare én bror, ett søsken, og det er dette mennesket her. Foreldrene er gamle og lever ikke evig, da har han ingen fordi broren ikke ønsker kontakt. Hadde han ikke i det minste fortjent en grunn, da?

Jeg ser at det plager ham.

Anonymkode: bd693...9cb

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke at du er rar som bryr deg om det. Du bryr deg om mannen din og ser hva dette gjør med ham, derfor bryr du deg. 

Familierelasasjoner er dessverre noen ganger vanskelige. Når var det denne avvisningen oppstod? Har det vært sånn helt fra de var små og tenåringer, eller har det oppstått i voksen alder?

Skjønner at det uansett er vondt for mannen din dette her. 

Jeg synes denne er fin, og den går omtrent sånn som dette: "Familie er ikke alltid kjøtt og blod, familie er de vennene man velger seg selv". Noe sånt.

Anonymkode: 32df4...a8c

[AnonymBruker]

Jeg har to søstre. Ingen av de tar noe initiativ til å snakke med meg. De er nesten som fremmede, spesielt hun ene. Familie er ikke det det pleide å være.

Anonymkode: 3b181...24c

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg synes ikke at du er rar som bryr deg om det. Du bryr deg om mannen din og ser hva dette gjør med ham, derfor bryr du deg. 

Familierelasasjoner er dessverre noen ganger vanskelige. Når var det denne avvisningen oppstod? Har det vært sånn helt fra de var små og tenåringer, eller har det oppstått i voksen alder?

Skjønner at det uansett er vondt for mannen din dette her. 

Jeg synes denne er fin, og den går omtrent sånn som dette: "Familie er ikke alltid kjøtt og blod, familie er de vennene man velger seg selv". Noe sånt.

Anonymkode: 32df4...a8c

Takk ❤️ 

Han har nok vært litt tøff mot lillebroren sin hele oppveksten, blitt "flau av ham" og sånt som egentlig er ganske vanlig. De hadde et bedre forhold tidligere, det har forverret seg med årene uten noen krangling eller noe som helst. 

Anonymkode: bd693...9cb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to søstre. Ingen av de tar noe initiativ til å snakke med meg. De er nesten som fremmede, spesielt hun ene. Familie er ikke det det pleide å være.

Anonymkode: 3b181...24c

Det er leit, da... 

Anonymkode: bd693...9cb

[AnonymBruker]

Kanskje broren rett og slett er litt psykopatisk. Da vil han jo aldri bli bedre.

Anonymkode: 500a6...409

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerinne som kastet meg ut med slik ordbruk at jeg har aldri hørt maken.  Hun mente at jeg var så arrogant og så ned på henne for jeg hadde sagt en eller annen gang at jeg kunne hjelpe henne med sønnen hennes som har autisme og er sterkt funksjonshemmet.  Hun sier at jeg sa at jeg kunne hjelpe henne fordi jeg hadde så mye utdannelse.

Jeg husker ingenting av dette, men det er sant at jeg har meget høy utdannelse og erfaring fra jobb med utviklingshemmede.  Jeg kan aldri tenke meg at jeg har nevnt utdannelsen min, men kan godt ha nevnt erfaringen.

Jeg er nødt til å heve meg over dette, men jeg er bekymret for min bror.  Han har tatt henne og alle hennes barn og gitt dem hjem (han har ingen barn selv) og det i våre hjemtrakter.  Nå kan jeg ikke ta med meg mine barn og barnebarn og vise dem hvor jeg vokste opp og det er jeg veldig lei meg for.

Jeg vet at hun har vært igjennom mye med tidligere menn og fedre til hennes barn som mishandlet henne psykisk og fysisk.  Det gjør i hvert fall ikke min bror, men hun står i konflikt med naboer og gamle venner av han som har sin egen måt å snakke sammen på.  Hun mener at de krenker han og hun var skikkelig sur engang da jeg hadde en joke på facebook om at jeg var vakrest og mest intelligent av alle mine søsken.  Det var en av mange vitser om går på fb.  Da koblet hun det sammen at jeg sa at jeg var mer intelligent og at jeg hadde høyest utdannelse.  For et surr.

Anonymkode: 6bcd7...9f5