Er lystløgner en diagnose?

[AnonymBruker]

Hvorfor må noen lyge om alt mulig? Både alvorlige og mindre alvorlige ting? Er det for å vekke oppmerksomhet, føle seg interessant? Og de  vet jo godt at løgnene kan bli avslørt, så hvorfor utsette seg selv for det? Jeg kan ikke fatte og begripe det, de er jo ikke opplært til å lyge. Er lystløgner en diagnose? Eller hva feiler det de som lyger mye? Det er vel ikke noe håp for bedring når de er godt voksne? Det er lett å vite når de lyger, jeg bare jatter med eller sier lite. Men liker ikke når noen lyger om meg og mine og jeg får høre det igjen, men det er vel ikke vits å ta det opp med personen som lyger? En løgn ødela forholdet til halve slekta mi, de vil ikke ha noe med meg eller mine å gjøre. Foreldrene mine skjønner ikke hva de har gjort galt, men så vet de heller ikke om løgnen. Kan umulig si hva det dreier seg om til dem, de er eldre folk og vil ha ro og fred. Det er bare det at løgner kan ødelegge så mye, noe av det er rett og slett ondskap. Og det dreier seg om flere folk som lyger og har løyet. 

Anonymkode: 0b6a5...6a4

[AnonymBruker]

Har lurt på det samme selv. Har et par lystløgnere i nær familie, og de er søsken. 

For meg virker det som om de ikke klarer å skille virkelighet fra fantasi, og de kan omtrent ikke si en setning uten løgn. Jeg anser det som en sykdom. 

Anonymkode: 3cf8b...ccc

[Trine]

Jeg har også inntrykk av at de ikke klarer skille virkelighet fra fantasi. Noen er klar over at de lyver, og er mer utspekulerte i sine løgner. Andre er overbevist om at det de sier er sant. Jeg kaller ikke søstrene min for en lystløgner og hun lyver aldri for å lage drama, men jeg har oppdaget flere ganger at hun husker ting som har skjedd, som egentlig ikke har skjedd. Jeg er helt sikker på at hun er overbevist om at det har skjedd og jeg pleier bare jatte med for hun mener ikke noe vondt. Det er liksom bare helt uskyldige ting hvor jeg tenker at hun like godt bare kan fortsette å tro at hun husker riktig. Det hender jo jeg kan blande ulike hendelser, men da pleier jeg merke det mens jeg forteller, for da er det et eller annet som skurrer. Jeg tror ikke hun får noen varsel om skurr 😅

[UtakknemligDiva]

Nei jeg ser ikke på det som en diagnose, men det kan sikkert være typisk for enkelte diagnoser. Lystløgn vil jeg si er en form for forsvarsmekanisme. De vet egentlig at de lyver, men vil at sannheten skal være noe annet, så de tror nesten på det selv. 

Men de møter vel seg selv i døra etter hvert. Folk slutter å tro på de.

[Worrisome Plenty]

Det er vel en del av diagnosen dramatiserende personlighetsforstyrrelse. Lyst løgn altså. Men er man bare lystløgner og normal ellers er det vel ikke det rette.

[kupton]

Nei, det er ikke en egen diagnose. Vanligvis har personen en pf i gruppe/cluster B.

[Eva Sofie]

42 minutter siden, kupton skrev:

Nei, det er ikke en egen diagnose. Vanligvis har personen en pf i gruppe/cluster B.

Hva er gruppe/cluster B? Jeg vet hva symptomtype B er (men vet ikke om det finnes innen psykiatriske diagnoser), men det du snakker om vet jeg ikke  

[kupton]

Cluster B er dramatiserende, eupf, narsissistisk og dyssosial. 

[AnonymBruker]

gruppe A personlighetsforstyrrelser, som er de alvorligste, herunder regnes schizotyp, schizoid og paranoid PF

gruppe B personlighetsforstyrrelser, som også er alvorlige, herunder regnes borderline, narsissistisk, antisosial og hysteriform PF

gruppe C personlighetsforstyrrelser, som regnes som lettere, herunder hører unnvikende, tvangsmessig og avhengig PF

Anonymkode: dc34f...374