Gå til innhold

Finnes det egentlig NOEN som er glade for å ha Asperger?


Anbefalte innlegg

UtakknemligDiva

Jeg synes det er en forbanna irriterende diagnose å få!! Den er liksom slik smart? Det finnes jo ikke medisiner mot det. Vi blir født, føler noe er annerledes med oss fra dag 1. Vi tror vi skal vokse det av oss, men så blir vi voksne og mye av problemet er der enda. Vi tror fremdeles at det skal bli borte en gang, bare vi finner riktig folk og riktig sted. Men så innser vi at vi faktisk er slik. Andre påpeker forsking at det er «noe» men vet ikke helt hva. Jo mer jeg hører dette jo mer irritert blir jeg på meg for å ikke klare å skjule det. Så kjennes det som enden på livet. Bipolar kan medisineres, adhd kan, depresjon kan? Asperger er såklart slik dritt du er født med og annerledesfølelsen du hadde fra dag 1 skal faktisk være med deg resten av livet... det er nesten så jeg bare avslutter her og nå

Fortsetter under...

Asperger er lett. Når noen sier noe du ikke liker så må du ta igjen med å si noe du vet dem ikke liker. Det er den autistiske leveregelen. Gjør du det vil du ha veldig få venner, men føle deg bra fordi sånn er autismespekteret. 

Anonymkode: 83fc6...265

UtakknemligDiva
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Asperger er lett. Når noen sier noe du ikke liker så må du ta igjen med å si noe du vet dem ikke liker. Det er den autistiske leveregelen. Gjør du det vil du ha veldig få venner, men føle deg bra fordi sånn er autismespekteret. 

Anonymkode: 83fc6...265

Hvorfor kan de si hva jeg ikke liker da? 

Annonse

19 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Finnes det selvmordsgrupper noe sted? Jeg ser ingen fremtid med dette 

Ikke vær så overdramatisk. Man må bare gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 5cd30...1db

UtakknemligDiva
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke vær så overdramatisk. Man må bare gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 5cd30...1db

Jeg gidder ikke leve med det! Alle mål jeg har går i vasken og det pga det alltid var urealistisk pga dritt hjernen

10 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg synes det er en forbanna irriterende diagnose å få!! Den er liksom slik smart? Det finnes jo ikke medisiner mot det. Vi blir født, føler noe er annerledes med oss fra dag 1. Vi tror vi skal vokse det av oss, men så blir vi voksne og mye av problemet er der enda. Vi tror fremdeles at det skal bli borte en gang, bare vi finner riktig folk og riktig sted. Men så innser vi at vi faktisk er slik. Andre påpeker forsking at det er «noe» men vet ikke helt hva. Jo mer jeg hører dette jo mer irritert blir jeg på meg for å ikke klare å skjule det. Så kjennes det som enden på livet. Bipolar kan medisineres, adhd kan, depresjon kan? Asperger er såklart slik dritt du er født med og annerledesfølelsen du hadde fra dag 1 skal faktisk være med deg resten av livet... det er nesten så jeg bare avslutter her og nå

Kjip diagnose, men får du ikke gjort noe med. Det gjelder å akseptere situasjonen og forsøke å gjøre det beste ut av den, slik alle med begrensninger og utfordringer må. 

 

Har sitert Serenity prayer her før, og det er fristende å gjøre igjen:

 

God, grant me the serenity to accept the things I cannot change,
Courage to change the things I can,
And wisdom to know the difference.

UtakknemligDiva
9 timer siden, Ekstra skrev:

Kjip diagnose, men får du ikke gjort noe med. Det gjelder å akseptere situasjonen og forsøke å gjøre det beste ut av den, slik alle med begrensninger og utfordringer må. 

 

Har sitert Serenity prayer her før, og det er fristende å gjøre igjen:

 

God, grant me the serenity to accept the things I cannot change,
Courage to change the things I can,
And wisdom to know the difference.

Men jeg vet ikke HVA det er jeg ikke får gjort noe med

Jeg har alltid følt meg annerledes jeg og. Men jeg har ikke asperger. Tror mange går å føler på utenforskap.

 

Men uansett hadde jeg ikke hatt schizofreni, ville jeg fortsatt vært meg? Hvis jeg hadde vært ISW i stedet for liksom? Da hadde jeg jo vært ISW og ikke anonymbruker ....... altså jeg ville ikke vært meg, uten schizofrenien. Jeg ville kanskje vært en helt annen. Kanskje hadde jeg hatt karriere og greier, dame og barn. Villa og vovve, men dete ville da ikke vært meg. Jeg hadde vært en annen.

Anonymkode: 880bc...c0e

Annonse

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid følt meg annerledes jeg og. Men jeg har ikke asperger. Tror mange går å føler på utenforskap.

 

Men uansett hadde jeg ikke hatt schizofreni, ville jeg fortsatt vært meg? Hvis jeg hadde vært ISW i stedet for liksom? Da hadde jeg jo vært ISW og ikke anonymbruker ....... altså jeg ville ikke vært meg, uten schizofrenien. Jeg ville kanskje vært en helt annen. Kanskje hadde jeg hatt karriere og greier, dame og barn. Villa og vovve, men dete ville da ikke vært meg. Jeg hadde vært en annen.

Anonymkode: 880bc...c0e

Jeg skulle veldig gjerne vært en annen.

Anonymkode: 5cd30...1db

21 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Jeg synes det er en forbanna irriterende diagnose å få!! Den er liksom slik smart? Det finnes jo ikke medisiner mot det. Vi blir født, føler noe er annerledes med oss fra dag 1. Vi tror vi skal vokse det av oss, men så blir vi voksne og mye av problemet er der enda. Vi tror fremdeles at det skal bli borte en gang, bare vi finner riktig folk og riktig sted. Men så innser vi at vi faktisk er slik. Andre påpeker forsking at det er «noe» men vet ikke helt hva. Jo mer jeg hører dette jo mer irritert blir jeg på meg for å ikke klare å skjule det. Så kjennes det som enden på livet. Bipolar kan medisineres, adhd kan, depresjon kan? Asperger er såklart slik dritt du er født med og annerledesfølelsen du hadde fra dag 1 skal faktisk være med deg resten av livet... det er nesten så jeg bare avslutter her og nå

Hei

for meg var det litt mer motsatt, jeg strevde med det sosiale, så da jeg fikk diagnosen kjentes det befriende, en forklaring på alt mitt strev fra jeg var liten.

så kom en kort tid, da jeg fikk motargumenter, mot diagnosen, jeg ser jo ut som de fleste, jeg fremstod nok annerledes for mange, men jeg hadde min posisjon og jeg mestret mye, jeg var bare ikke så A4.

i dag vet jeg ikke, når jeg ser hva folk generelt har å stri med , enten det er sykdom eller ulykker som rammer dem, ja så tenker jeg mer og oftere, glad jeg bare har Asperger.

Det er ikke noe godt svar til deg, i din fortvilelse, men det er mitt svar.

jeg har Asperger syndrom, ja jeg strever, med det sosiale, men i dag kan jeg så mye om det sosiale, at jeg forstår mer hvorfor ting i ulike situasjoner blir vanskelige /rare for andre. Men på den lille arena sosial mestring er på, så føler jeg meg ofte også glad for at jeg bare har dette...

men det er ingen trøst for deg og de som står midt i å måtte møte krav og leve opp til forventninger. Jeg er nok også så heldig at jeg er privilegert og kan gjøre de ting jeg er interessert i, uten å måtte møte for mange hindre.

men det jeg vil si, er at det er fult mulig leve et godt og lykkelig liv med Asperger syndrom, men det krever både innsatsvilje , og dessverre også litt hell, det kommer man ikke utenfor.

men innsatsvilje, evne til å se frem, brette opp armene å gjøre en innsats, det er nr 1, skal man håndtere og mestre leve med autisme må man sette seg inn i systemer, prøve forstå sine medmennesker, og hvorfor man faktisk får en diagnose som Asperger.

bare det kan gi en god innfallsvinkel til å starte nøste i hva som setter begrensninger i ens liv.

🙏

 

 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...