Hvordan er det meningen at vi skal være?

[UtakknemligDiva]

Hvordan er det meningen vi skal føle oss? Synes alltid noen skal ha en mening om det. Man skal ikke være veldig glad, for da er man manisk/rusa. Sliter ut de rundt deg. Man skal heller ikke ha snev av negativitet. Det er litt tabu å ikke være på topp. For meg virker det som man skal være flat. Kjede seg, men de fleste virker å slå seg til ro med det. Selv finner jeg liksom alltid noe.. musikk, pusteøvelse, mobil, trene, løpe... ingenting som heter å være helt i ro. Skal vi være helt tomme inni? 

Synes jeg hører mer og mer om depresjon, angst, uro jeg.. likevel skal vi være så glade, ha mye energi. 
Jeg har mye energi fysisk. Jeg tror jeg har det veldig bra. For hvis jeg fikk noe som reduserte meg veldig, som kronisk utmattelse, enda mer nedstemt, kanskje kom i ulykke så hadde jeg tenkt på hvor bra jeg hadde det nå. 

Men så virker alt veldig tilfeldig utdelt. Som feks at resten av min slekt er overvektige/sliter med vekta mens jeg ikke trenger å begrense meg. Broren min gjør alt for å bli deprimert. Tar ingen tilskudd av vit/min , hater dagen pga lyset, isolerer seg utenom jobben.. men han er det ikke. Selv hadde jeg blitt gal av en slik tilværelse. Men der ser man.. virker nesten som omtrent alt er genbetinget. 
Så da veksler jeg mellom å føle meg heldig og å føle alt bare er meningsløst. Hvis jeg har arvet depresjon og alt det her så er jeg kanskje dømt til å aldri bli bra. Dårlig selvtillit kan også gå i arv virker det som så jeg blir kanskje aldri bra der heller? Kanskje jeg er bedre enn jeg tror? 
Jeg er også redd for sykdom. ME, ALS. Synes det er så urettferdig at noen skal få slik. Og her går jeg og syter.