det er så bittert!!!

[Gjest mamama]

Det er så bittert at livet mitt skulle bli slik. Vi som hadde det så fint. Jeg var så lykkelig, kunne ikke hatt det bedre. Så skjer det verste her i livet, Martin dør. Og livet mitt raser sammen. Selvom jeg etter hvert får gleder her i livet, så vil Martins død prege resten av mitt liv. Tenk, jeg er 34 år og jeg har mista den ene sønnen min, og det må jeg leve med resten av mitt liv. Livet mitt er forandret, og jeg som person er forandret, vennekretsen er forandret, alt blir forandret. Å miste Martin er en så stor katastrofe for oss, og får så store konsekvenser at jeg ikke klarer å fatte det. Det er utrolig bittert å tenke på, jeg er så lei meg, jeg savner Martin så inderlig. Martin, den friske, store, flotte gutten min, som jeg er så glad i, og som hadde så mye av livet forand seg. Det er helt forferdelig at han døde. Det er grusomt å miste et barn. Jeg mista Martin, og jeg er bitter!!!!

[Gjest tankefull]

Kjære mamama!

Så klart det er bittert!,og urettferdig!Livet er sjelden rettferdig,det er ikke alltid vi klarer å se en mening med det som skjer...Forstår så altfor godt hvordan du kjenner deg;tenker ofte selv i de baner.Hva er poenget med å ta barna våre?

Jeg er faktisk også 34år og har mistet min sønn(har 2 som lever og er evig takknemlig for de!) og skal som deg leve med det resten av mitt liv.Det FÅR konsekvenser;vi blir ALDRI de samme igjen,men vi MÅ leve videre og nyte de gode øyeblikkene livet tross alt gir oss.De kan være vanskelige å få øye på,men de er der!

Vit at jeg tenker mye på deg og føler sånn med deg!

Varm klem fra Nestor sin mamma.

[Gjest maria]

Hei mamama

Kjenner meg igjen i det du skriver. Savnet og sorgarbeidet er forferdelig tungt. Når man i tillegg fylles med bitterhet og sinne blir sorgarbeidet så mye tyngre. Jeg veksler mellom sorg/savn og sinne- kunne jeg bare ha konsentrert meg om en ting. Det er virkelig bittert at et barn skal dø- og det er vondt å måtte leve med tapet resten av livet. Livet blir ALDRI det samme igjen.

Klem fra

[BettyBlue]

Å miste noen man er glad i er det verste som skjer i ens liv. Men det skjer før eller siden. Aller verst må det være å miste sitt eget barn.

Presten sa det til meg i januar da pappa døde, om man har hatt gleden av kjærlighet i livet, vil man også oppleve sorgen ved å miste en man er glad i.

Men det er så mye mer meningsløst å miste et barn, som ikke har fått levet livet fullt ut.

Jeg tenker på to filmer som handler om alt som skjer innad i familien etter man har mistet et barn. "Guttens rom" heter den ene, italiensk, fått svært god kritikk. Den andre heter "I soverommet" har premiere i påsken. De omhandler familier som har mistet hver sin sønn, og alle følelsene etterpå, livet som blir snudd helt på hodet.

Kunne bare tenke meg at selv om filmene er vonde å se for deg/familien din, kanskje man får et større perspektiv på situasjonen.

Ønsker deg en tross alt meningsfylt fremtid.

[save]

Å miste noen man er glad i er det verste som skjer i ens liv. Men det skjer før eller siden. Aller verst må det være å miste sitt eget barn.

Presten sa det til meg i januar da pappa døde, om man har hatt gleden av kjærlighet i livet, vil man også oppleve sorgen ved å miste en man er glad i.

Men det er så mye mer meningsløst å miste et barn, som ikke har fått levet livet fullt ut.

Jeg tenker på to filmer som handler om alt som skjer innad i familien etter man har mistet et barn. "Guttens rom" heter den ene, italiensk, fått svært god kritikk. Den andre heter "I soverommet" har premiere i påsken. De omhandler familier som har mistet hver sin sønn, og alle følelsene etterpå, livet som blir snudd helt på hodet.

Kunne bare tenke meg at selv om filmene er vonde å se for deg/familien din, kanskje man får et større perspektiv på situasjonen.

Ønsker deg en tross alt meningsfylt fremtid.

Jeg så filmen "Sønnens rom", og det var en fin film. Likevel syns jeg ikke filmen i seg selv satte ting i ett større perspektiv for meg. Det var heller snakk om glimt av gjenkjennelse.

Sorgen over eget barn arter seg ulikt for oss alle, og det er en kompleks og meget vanskelig følelse. Filmen berører dette umulige temaet, og egner seg godt som en innføring i refleksjon omkring å miste noen man elsker.

Når man må leve med en slik sorg er man ikke ukjent med hva det innebærer, og ofte ser man livet og seg selv i fugleperspektiv. En film som dette kan minske følelsen av at man er alene om å ha opplevd slike kriser.

Dette var ett velment forslag fra BettyBlue, og det er virkelig fint at slike tips kommer her på denne siden. Det er ikke sikkert at alle vet om bøker, filmer, dikt og sanger.

Klemmer fra