Kompleksitet ved flere samtidige diagnoser

[Gjest Naana47]

Jeg har BP1 og unnvikende pf som eneste diagnoser. En skulle kanskje tro at det var grei skuring å ha disse samtidig, men det er det absolutt ikke. 

Jeg blir faktisk veldig forvirret av det. Det ligger i pf-diagnosen min at man er unnvikende, engstelig, tilbaketrukket, forsiktig, har dårlig selvbilde og selvtillit, osv. Men det blir helt uforenlig når jeg er i oppstemt episode bipolar. Da er jeg nemlig mer pågående, selvsikker, utadvendt, har lite eller ingen angst, tar sjanser, utsetter meg selv for risiko, osv. 

I depressive perioder er trekkene fra pfn mer framtredende. I blandet er jeg alt på en gang, og det er skikkelig mindfucking. Jeg har vært så ustabil i bipolaren min de siste årene at jeg nesten ikke vet hvem eller hva jeg er lenger. Tror ting kompliseres av pfn som også ser ut til å leve sitt eget liv parallelt med svingningene fra bipolaren. 

Jeg synes dette er svært, svært vanskelig å leve med. Jeg skal begynne på nye medisiner, og jeg vil gi det noen måneder. Hvis ting ikke er bedre da orker jeg mest sannsynlig ikke å leve lenger. 

Jeg skriver med nick nå, for akkurat nå gidder jeg ikke å skjule meg. Kanskje angrer jeg på det siden, men det får så være. Jeg er i en periode nå (tror jeg) hvor jeg ikke bryr meg om å skrive så mye som anonym. For hvorfor skulle jeg egentlig bry meg om det? Ingen her kjenner meg uansett!

[Glitter]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Selv om vi ikke har de samme diagnosene. Eller jeg oppfyller kriteriene til unnvikende PF, men den ble bakt inn i andre diagnoser da jeg fikk de. 

I hvert fall, det er veldig slitsomt å ha det slik hvor den ene diagnosen forsterker den andre, hvor en har motstridende symptomer, hvor en ikke kjenner seg selv igjen når enkelte symptomer tar over osv. 

Jeg har fått høre at pga kompleksiteten i mine plager og symptomer så er det ingen "text book" behandling så vi prøver oss bare frem og leter etter noe som skal fungere. Det er veldig demotiverende å vite at det vil ta mange år dersom det skal bli noen bedring. Og jeg har jo pga det prøvd å forlate livet, men har ikke klart det. Hvis jeg ikke dør av dette håper jeg virkelig at jeg skal bli bedre. 

Jeg håper du får en type behandling som virker snart. Det er grusomt å gå rundt og føle at ting ikke blir bedre og at en ikke har kontroll over eget liv. 

[Gjest Naana47]

6 timer siden, merida skrev:

Har du fått behandling for pf’en? Min erfaring er at trening i RL kombinert med en behendler som støtter og veileder er virksomt. 

Nei, har ikke fått behandling for den, utenom støttesamtaler da. Men det regnes kanskje som behandling? I alle fall godt å ha noen å snakke med som tilsynelatende forstår meg og kan hjelpe meg til å sortere tanker og følelser, som heier på meg og forsøker å bygge meg opp.

[Gjest Naana47]

4 minutter siden, merida skrev:

Du har fått mye, men det er nok mer enn det du har fått. Du mangler det som jeg mener er det viktigste: treningen. Behandler veileder deg og gir deg treningsoppgaver - og du trener på dette ute blandt folk. Det holder ikke å bare tenke ting og skaffe seg innsikt når man har sosial angst  jeg vet ikke om det ble forståelig.. er så dårllg til å uttrykke meg. 

Tror jeg forstod deg. Har ikke fått slike treningsoppgaver som du forteller om her. 

[Gjest Naana47]

6 timer siden, Glitter skrev:

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Selv om vi ikke har de samme diagnosene. Eller jeg oppfyller kriteriene til unnvikende PF, men den ble bakt inn i andre diagnoser da jeg fikk de. 

I hvert fall, det er veldig slitsomt å ha det slik hvor den ene diagnosen forsterker den andre, hvor en har motstridende symptomer, hvor en ikke kjenner seg selv igjen når enkelte symptomer tar over osv. 

Jeg har fått høre at pga kompleksiteten i mine plager og symptomer så er det ingen "text book" behandling så vi prøver oss bare frem og leter etter noe som skal fungere. Det er veldig demotiverende å vite at det vil ta mange år dersom det skal bli noen bedring. Og jeg har jo pga det prøvd å forlate livet, men har ikke klart det. Hvis jeg ikke dør av dette håper jeg virkelig at jeg skal bli bedre. 

Jeg håper du får en type behandling som virker snart. Det er grusomt å gå rundt og føle at ting ikke blir bedre og at en ikke har kontroll over eget liv. 

Takk for det. Håper det samme for deg, at du får en behandling som virker snart. Du har et mye mer komplekst bilde enn meg og er alvorlig syk. Selv om det vil ta lang tid i ditt tilfelle håper jeg av hele mitt hjerte at du snart får det mye bedre. Det er jo veldig utmattende å ha det slik som du har det. Klem til deg ❤️

[Gjest Naana47]

1 minutt siden, merida skrev:

Ok  jeg jobbet mye med dette da jeg jobbet i butikk. En oppgave kunne feks være å tørre å si «hei» høyt og tydelig til kundene. En annen å være rakrygget. 

Interessant. Høres ut som nyttige øvelser.

[Gjest Naana47]

26 minutter siden, merida skrev:

Ok  jeg jobbet mye med dette da jeg jobbet i butikk. En oppgave kunne feks være å tørre å si «hei» høyt og tydelig til kundene. En annen å være rakrygget. 

Men problemet mitt er at det veksler så på. Jeg har som sagt mye symptomer fra pfn når jeg er depressiv. Noen ganger kan det bli så ille at jeg ikke tør å vise meg ute eller å snakke med noen fordi jeg er full av angst for å eksponere meg og drite meg ut. Når jeg er oppstemt er det så og si ingen problemer, for da er jeg helt motsatt. Så ustabil som jeg er i bipolaren er jeg også ustabil i personligheten. Sånn tolker jeg det i alle fall. Har lenge trodd at jeg ikke lenger kvalifiserer til pf-diagnosen siden jeg fikk den da jeg var ung. Men for rundt ett år siden ble jeg utredet på nytt og fikk diagnosen en gang til. Men tror ikke at det kan stemme helt, for jeg er MYE bedre nå enn jeg var da jeg var ung.

[Glitter]

50 minutter siden, Naana47 skrev:

Takk for det. Håper det samme for deg, at du får en behandling som virker snart. Du har et mye mer komplekst bilde enn meg og er alvorlig syk. Selv om det vil ta lang tid i ditt tilfelle håper jeg av hele mitt hjerte at du snart får det mye bedre. Det er jo veldig utmattende å ha det slik som du har det. Klem til deg ❤️

Takk. Tror ikke nødvendigvis jeg har det mer utmattende enn deg, men vi bare har det på litt ulike måter. Det er uansett interessant å lese at andre også kjenner på det med å leve med flere diagnoser som gjør det hele mer komplisert å håndtere og behandle. Selv om jeg hadde unnet deg og andre å slippe å ha det sånn. 

Klem til deg og.

Endret 6. desember 2020 av Glitter

[Gjest Naana47]

1 time siden, Glitter skrev:

Takk. Tror ikke nødvendigvis jeg har det mer utmattende enn deg, men vi bare har det på litt ulike måter. Det er uansett interessant å lese at andre også kjenner på det med å leve med flere diagnoser som gjør det hele mer komplisert å håndtere og behandle. Selv om jeg hadde unnet deg og andre å slippe å ha det sånn. 

Klem til deg og.

Ja, ting blir nok litt mer komplisert når det er flere diagnoser inne i bildet. Jeg er heldig som tross alt bare har to. Den største utfordringen av de to diagnosene jeg har er den bipolare lidelsen. Den herjer mye med meg, kan man si. 

[Glitter]

6 timer siden, Naana47 skrev:

Ja, ting blir nok litt mer komplisert når det er flere diagnoser inne i bildet. Jeg er heldig som tross alt bare har to. Den største utfordringen av de to diagnosene jeg har er den bipolare lidelsen. Den herjer mye med meg, kan man si. 

Ja, det forstår jeg godt. Det må være veldig tungt.