Hva må til for å få plass på et sted som gir omsorg

[AnonymBruker]

Føler det er for vanskelig å ta vare på meg selv, er for store krav til voksne folk i samfunnet (for meg), men tror ikke foreldrene mine vil ha meg tilbake, og har ingen andre som kan ta vare på meg. Skulle likt å bo et sted hvor du hadde noen som var deg for å bistå deg når vanskelige ting kom opp, har ikke evner til å få venner eller partner på den naturlige måten. Støttekontakt og andre ting som en kan få føles ikke riktig, trenger ikke folk som pusher meg til å klare meg selv, trenger noen som tar vare på de situasjonene jeg ikke klarer det selv.

Men, det finnes vel ikke i Norge? Alle skal klare seg selv, bortsett fra de med PU? Hva gjør en? Bare må klare seg selv sier samfunnet. Men hva om en ikke klarer selv med bistand å klare seg selv, hva da, skal man ikke klare seg?

Jeg skjønner faren ved at folk kan bli mindre lykkelige av å ikke klare seg selv, men å bare si at alle må klare seg selv for å unngå at noen som egentlig kunne klart seg selv ender opp med å bli tatt vare på av andre istedenfor, føler jeg blir feil.

Finnes det noen tilbud jeg ikke kjenner til, for omsorg? Er velfungerende på de fleste områder og klarer meg selv da, men på mine svake sider nytter det ikke å klare seg selv dessverre.

Anonymkode: 20f7c...0c5

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler det er for vanskelig å ta vare på meg selv, er for store krav til voksne folk i samfunnet (for meg), men tror ikke foreldrene mine vil ha meg tilbake, og har ingen andre som kan ta vare på meg. Skulle likt å bo et sted hvor du hadde noen som var deg for å bistå deg når vanskelige ting kom opp, har ikke evner til å få venner eller partner på den naturlige måten. Støttekontakt og andre ting som en kan få føles ikke riktig, trenger ikke folk som pusher meg til å klare meg selv, trenger noen som tar vare på de situasjonene jeg ikke klarer det selv.

Men, det finnes vel ikke i Norge? Alle skal klare seg selv, bortsett fra de med PU? Hva gjør en? Bare må klare seg selv sier samfunnet. Men hva om en ikke klarer selv med bistand å klare seg selv, hva da, skal man ikke klare seg?

Jeg skjønner faren ved at folk kan bli mindre lykkelige av å ikke klare seg selv, men å bare si at alle må klare seg selv for å unngå at noen som egentlig kunne klart seg selv ender opp med å bli tatt vare på av andre istedenfor, føler jeg blir feil.

Finnes det noen tilbud jeg ikke kjenner til, for omsorg? Er velfungerende på de fleste områder og klarer meg selv da, men på mine svake sider nytter det ikke å klare seg selv dessverre.

Anonymkode: 20f7c...0c5

Hva klarer du ikke selv?

Anonymkode: 0263d...b18

[Professor1]

Hei, kjempeflott du lufter tankene dine. Vet ikke alderen din, så svaret blir litt generelt. Har du hørt om Fontenehuset? Flere byer har dette tilbudet, og jeg kjenner personer som er veldig fornøyde med at de føler seg ivaretatt og at det er omsorg der. Det er tilbud på morgen- og dagtid, så ikke døgnbasert sånn sett. Hvis du ikke allerede har forsøkt Fontenehuset, vil jeg oppfordre til det, besøke de og ikke bare lese på hjemmesiden, for omsorgen er vanskelig å få frem uten et fysisk besøk. 

Kan også nevne at bieffekter av gjøremål også har noe for seg. Slik som å begynne på en type kampsort. Kampsport omfatter så utrolig mye, også selvstendighet, og ikke minst mestring og vekst i selvtillit og selvfølelse. Hver gang det graderes så er utviklingen så målbar og synlig. Dette var et eksempel, det finnes så klart andre aktiviteter som gir positive bieffekter som er svært utviklende for seg selv, og som etterhvert fører til at en selv vil stå tryggere på egne ben. 

[AnonymBruker]

Det er flere svar på KG.

Anonymkode: ff247...efa