solen skinner.......

[Gjest maria]

Uff, dette tegner til å bli nok en trist og tung dag. Mens man normalt blir glad når solen skinne og kroppen fylles med energi, er det for meg omvendt. Alle snakker om hvor fint det er når solen skinner og sommeren er i anmarsj og vanligvis ville jeg også gledet meg til det. Men nå er det annerledes- jeg føler ingen glede over solskinn. Slik jeg har det inni meg nå ville det passet bedre med regn og mørkt vær. Jeg hater å stå opp å se solen skinne og alle er så glade. Ikke misforstå- jeg unner alle å ha det bra, men jeg har det ikke slik lenger selv. Føler meg ikke glad og da er det vondt å se andre smile og le.

Mine venner og familie vil gjerne at jeg skal bli med på forskjellige ting- jeg blir stadig invitert med på noe. Men jeg takker for det meste nei- jeg orker rett og slett ikke. Min samboer sier at jeg må kunne prøve å se litt positivt på livet selv om det er tungt, men jeg klarer ikke! Føler ingen glede, orker ikke å være sosial, vil helst bare være alene.

Mine 2 barn krever selvfølgelig oppmerksomhet og noen ganger er det tungt da jeg føler at jeg ikke har overskudd. Jeg kan ikke tillate meg å "gå under", de trenger mammaen sin. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten de- de gir meg så mye glede.

Nå skal jeg ut å gå meg en tur- i det fine været, men jeg kommer ikke til å ense at det er sol- jeg skulle ønske det regnet.......

[Gjest tankefull]

Å Maria!

Kjære deg;så trist å lese om hvor vondt du har det!Jeg vet hvordan det er,og kan være!

Så fint at du tross alt tar deg en tur ut for å prøve å nyte været,frisk luft trenger man.Jeg hadde,og har,egentlig ikke lyst til å gå ut eller være spesielt sosial,men det er nødvendig.I begynnelsen sa jeg ikke så mye,men bare satt der og var tilstede;så på menneskene/naboene/vennene.Og det var greit,det;både for de og meg.Men,når det er sagt;ikke press deg til noe du kjenner er helt feil.Det er en god trøst med de barna en tross alt har vært så heldig å få lov til å beholde,ikke sant?

Neste gang de spør;prøv å bli med,om ikke annet så sitter du der bare og observerer.Hver gang du går ut blir det lettere,selv om du ikke har lyst!Det har jeg selv kjent..

Men,jeg ønsker også at det regner;oftere enn jeg innrømmer...

Tenker mye på deg og sender varme tanker og ønsker om gode dager!!!

Stor klem fra Nestor sin mamma!

[Gjest tankefull]

Hei igjen,Maria!

Hvordan er det med deg nå?Hadde du en fin tur?Håper det!!

Her er refrenget av en sang jeg har funnet det godt å høre på i tunge stunder.Sangen heter "Love is all." og er fra cd`n "Marc Anthony" av Marc Anthony.

"Love is all

The laughter and the tears that fall

The mundane and the magical

Love is all

All is love

The careless word,the healing touch

The getting and the giving of

All is love."

Håper du kan få hørt på den,den er utrolig fin!

Stor klem fra Nestor sin mamma.

[Gjest mamama]

Det hjelper ikke med fint vær, det blir ikke lettere fordi om det blir lysere om kvelden, jeg gleder meg ikke til sommeren.

Vil bare dele to tanker fra "smerte den ubudne gjest" av Inger Marie Aase. (I Sommerminner har jeg byttet august med juli, det passer nemlig best for meg, Martin døde jo 7 juli, bare 6 år gammel)

SOMMERMINNER

Husker dere den deilige sommeren i år?

Ja, juli var spesielt fin.

Det var jo sol hver dag.

Stemmene virker så fremmede og uvirkelige.

Vet de ikke at juli var grusom. Den nydelige sommermåneden deres var den verste i mitt liv.

For noen vanvittige minner så forskjellig fra de andres. Jeg blir stum. Inni meg raser en krig, men utenpå er alt fred.

DET GRÅTER

For meg i dag.

Tåredrypp fra høstavkledde greiner. Tung tåke. Naken virkelighet.

Det gråe og mørke kaos der ute går i ett med mitt.

Så mye bedre enn den påtrengende sola

Kontrastenes skjærende kniver.