Angst for hvordan jeg utvikler meg

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk litt redd for at jeg skal bli verre. NÅ er jeg ikke ille, men det ofte når jeg har det bra at jeg blir tatt av angst. Jeg er redd for å miste den gode følelsen, og da mister jeg den litt likevel, jeg åpner rett og slett en slags dør til angsten. Jeg får litt depressive tanker som "hvorfor verdsette dette? Skal dø en gang likevel". Kjøper ikke ting lenger, men 1 gang i året kan jeg unne meg noe som gjør meg glad, men da også får jeg dette med at jeg en dag er gammel og skal sitte på eldrehjemmet. Tror jeg har et ønske innerst inne om å være umenneskelig.. og biologien lar ossntro dette så lenge genene holder med. Men vi vet ikke hva vi bærer. 

I farslekten min er det mye psykiske problemer, vært mye alkoholmisbruk, flytting/rotløshet. En spredt familie, over mange land. Morslekten min er motsatt. Samlet, ingen rusbruk og ikke alvorlige sykdommer. Men angst er noe som faktisk går igjen litt. Og jeg har merket at jeg har mer og en annen type angst nå enn for bare 3 år siden. Jeg blir redd for ting jeg ikke var redd. Det er så demotiverende. Feks å kjøre bil. Å reise. Alltid følelse av å ha glemt noe osv.. skal det bli verre kommer jeg jo til å sitte låst inne på rommet mitt til slutt, og ikke engang tørre å gå til postkassa. Men det er da ingenting som har skjedd så jeg har blitt redd for dette... 

Anonymkode: 6ef14...32c