Kupton, behandling

[AnonymBruker]

Jeg går hos behandler ved poliklinikk og jeg blir litt forvirret for i en time sier han en ting og i den neste noe helt annet. Han sa bl.a at jeg burde fortsette å bruke medisin x fordi den var bra for meg, men i neste time vil han at jeg slutter helt på den. Deretter sier han at jeg skal bruke en type medisin for den virker bra på meg, men så nevner han navnet på en annen medisin (samme type, men et annet medikament) Jeg blir litt forvirret. Hvorfor vingler han frem og tilbake? Vil det si at han er usikker på hva som er best for meg og på diagnosen min? Det gjelder også andre medisiner han har kommet med forslag om. Er jeg dermed en vanskelig pasient å behandle?

Anonymkode: 8f273...a14

[Villanda]

Psykiater eller psykolog?

[Eva Sofie]

Mulig han ikke har notert ned i journalen hva han selv har foreslått av behandling for deg, men det virker uansett uprofesjonelt... Synes det er noe du kan stille spørsmålstegn ved, hvorfor han vingler slik i behandlingen av deg, dersom han selv er bevisst det. Dersom han ikke selv er bevisst det, burde han virkelig bli bevisstgjort det...

[kupton]

Jeg synes ikke dette høres så lovende ut. Jeg støtter anbefalingen om at du tar det opp.

(At han kan blande litt med synonympreparater er ok. Men ikke at han vingler med bra for deg vs slutte.)

[AnonymBruker]

4 timer siden, Villanda skrev:

Psykiater eller psykolog?

Psykiater

Anonymkode: 8f273...a14

[AnonymBruker]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

Mulig han ikke har notert ned i journalen hva han selv har foreslått av behandling for deg, men det virker uansett uprofesjonelt... Synes det er noe du kan stille spørsmålstegn ved, hvorfor han vingler slik i behandlingen av deg, dersom han selv er bevisst det. Dersom han ikke selv er bevisst det, burde han virkelig bli bevisstgjort det...

Jeg har sjekket journalen min nå og han har ikke notert noe som helst på meg selv om jeg har vært hos ham noen ganger nå. 

Anonymkode: 8f273...a14

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Jeg synes ikke dette høres så lovende ut. Jeg støtter anbefalingen om at du tar det opp.

(At han kan blande litt med synonympreparater er ok. Men ikke at han vingler med bra for deg vs slutte.)

Selv om jeg har gått  hos ham noen ganger nå så har han ennå ikke skrevet noe om meg i journalen. Er han ikke pliktig å føre journal etter hver time? Det virker som om han prøver å finne ut mer om rett diagnose så kanskje det er derfor? Jeg har også sagt klart i fra hva som er problemet mitt, men i stedet for å f.eks å snakke om nettopp det så forklarer han det med at dersom jeg blir behandlet for grunnlidelsen så blir problemet bedre også. Det kan jeg forstå, men for meg så haster det å få gjort noe med det og jeg føler at det ikke blir tatt ordentlig tak i. Jeg er dessverre ikke så tøff at jeg bare sier i fra til ham om alt det som jeg lurer på. Sist jeg var hos ham så sa han at jeg bør stå på den medisinen jeg har gjort i flere år, men denne gangen vil han at jeg slutter på den. Den andre medisinen jeg bruker sa han i samme time at jeg bør stå på for så å plutselig nevne et annet medikament i stedet uten å begrunne hvorfor. Jeg trenger sårt en behandler og kan ikke bare slutte og ikke tør jeg å spørre om å bytte behandler for å bli oppfattet som utakknemlig og dessuten trenger jeg kontinuerlig oppfølging. 

Anonymkode: 8f273...a14

[Villanda]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv om jeg har gått  hos ham noen ganger nå så har han ennå ikke skrevet noe om meg i journalen. Er han ikke pliktig å føre journal etter hver time? Det virker som om han prøver å finne ut mer om rett diagnose så kanskje det er derfor? Jeg har også sagt klart i fra hva som er problemet mitt, men i stedet for å f.eks å snakke om nettopp det så forklarer han det med at dersom jeg blir behandlet for grunnlidelsen så blir problemet bedre også. Det kan jeg forstå, men for meg så haster det å få gjort noe med det og jeg føler at det ikke blir tatt ordentlig tak i. Jeg er dessverre ikke så tøff at jeg bare sier i fra til ham om alt det som jeg lurer på. Sist jeg var hos ham så sa han at jeg bør stå på den medisinen jeg har gjort i flere år, men denne gangen vil han at jeg slutter på den. Den andre medisinen jeg bruker sa han i samme time at jeg bør stå på for så å plutselig nevne et annet medikament i stedet uten å begrunne hvorfor. Jeg trenger sårt en behandler og kan ikke bare slutte og ikke tør jeg å spørre om å bytte behandler for å bli oppfattet som utakknemlig og dessuten trenger jeg kontinuerlig oppfølging. 

Anonymkode: 8f273...a14

Det at du ikke finner journalnotat, kan være at han ikke har "godkjent" notatene ennå. Eller fortsatt holder på med inntaksjournal eller grunnjournal eller hva det heter.  Så du vil sannsynligvis finne dem senere. Jeg var hos behandler et par ganger før jeg fant notat. Nå kan jeg som regel lese når jeg har kommet hjem.

Men vinglinga er jo kanskje litt suspekt. Kanskje han har begynnende demens.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Villanda skrev:

Det at du ikke finner journalnotat, kan være at han ikke har "godkjent" notatene ennå. Eller fortsatt holder på med inntaksjournal eller grunnjournal eller hva det heter.  Så du vil sannsynligvis finne dem senere. Jeg var hos behandler et par ganger før jeg fant notat. Nå kan jeg som regel lese når jeg har kommet hjem.

Men vinglinga er jo kanskje litt suspekt. Kanskje han har begynnende demens.

Det håper jeg for jeg er spent på hva hans notater om meg inneholder. Det er ikke lett å forstå ham ordentlig, men har han begynnende demens så tror jeg at kollegaene hans ville ha merket det. 

Anonymkode: 8f273...a14

[Villanda]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det håper jeg for jeg er spent på hva hans notater om meg inneholder. Det er ikke lett å forstå ham ordentlig, men har han begynnende demens så tror jeg at kollegaene hans ville ha merket det. 

Anonymkode: 8f273...a14

Tja.., er nesten sikker på at en jeg var hos hadde begynnende demens første gang jeg var hos henne. 3(?) år etter hadde hun pasient inne enten når hun hadde hatt urinlekkasje eller at hun ikke hadde vasket seg på en del dager. Uhell med urin er greit nok, men om hun ikke hadde noen kognitiv svikt i alle fall, så hadde hun ikke hatt pasienter på kontoret før hun hadde fått skiftet. Om hun ikke, pga fysiske begrensinger, ikke klarte stelle seg selv, så følte hun det kanskje nedverdigende å ta imot hjelp, men er man ved sine fulle fem, så tar en imot hjelp likevel ELler holder seg hjemme,  går ialle fall ikke på jobb.. Nå er hun sykmeldt og kommer nok ikke tilbake i jobb. Vet ikke om kollegaer ikke merka det eller ikke hadde makt til å gjøre noe. En tidligere bekjent, var i jobb (som hjelpepleier trur jeg) lenge etter vi merka at noe ikke stemte. (Vi var ikke så nære at det var naturlig for oss å gjøre noe). Men håper jo ikke det er vanlig, at noen kan jobbe da. 

Når skal du til ham igjen? Er spent på hvordan det går, hva han sier om du forteller at du blir forvirra..

Endret 19. desember 2020 av Villanda

[AnonymBruker]

2 timer siden, Villanda skrev:

Tja.., er nesten sikker på at en jeg var hos hadde begynnende demens første gang jeg var hos henne. 3(?) år etter hadde hun pasient inne enten når hun hadde hatt urinlekkasje eller at hun ikke hadde vasket seg på en del dager. Uhell med urin er greit nok, men om hun ikke hadde noen kognitiv svikt i alle fall, så hadde hun ikke hatt pasienter på kontoret før hun hadde fått skiftet. Om hun ikke, pga fysiske begrensinger, ikke klarte stelle seg selv, så følte hun det kanskje nedverdigende å ta imot hjelp, men er man ved sine fulle fem, så tar en imot hjelp likevel ELler holder seg hjemme,  går ialle fall ikke på jobb.. Nå er hun sykmeldt og kommer nok ikke tilbake i jobb. Vet ikke om kollegaer ikke merka det eller ikke hadde makt til å gjøre noe. En tidligere bekjent, var i jobb (som hjelpepleier trur jeg) lenge etter vi merka at noe ikke stemte. (Vi var ikke så nære at det var naturlig for oss å gjøre noe). Men håper jo ikke det er vanlig, at noen kan jobbe da. 

Når skal du til ham igjen? Er spent på hvordan det går, hva han sier om du forteller at du blir forvirra..

Å ha urinlekkasje og å ta inn nye pasienter på kontoret høres ikke helt friskt ut nei. Var hun gammel? Jeg skal til ham i januar og jeg håper at jeg klarer å si i fra om i hvertfall en ting, men jeg kan ikke love noe siden jeg ikke er sterk.

Anonymkode: 8f273...a14

[Eva Sofie]

8 timer siden, Villanda skrev:

Det at du ikke finner journalnotat, kan være at han ikke har "godkjent" notatene ennå. Eller fortsatt holder på med inntaksjournal eller grunnjournal eller hva det heter.  Så du vil sannsynligvis finne dem senere. Jeg var hos behandler et par ganger før jeg fant notat. Nå kan jeg som regel lese når jeg har kommet hjem.

Men vinglinga er jo kanskje litt suspekt. Kanskje han har begynnende demens.

Jeg har det for meg at behandler er pliktig å føre journal innen to uker etter konsultasjon, men hvor jeg ev. har det fra, vet jeg ikke. Om journal skal godkjennes innen to uker, vet jeg ikke.

Jeg håper det er oftere forekommende at behandler er under stort arbeidspress enn begynende dements som er årsak til sviktende hukommelse. Dessuten har jeg nylig lært at det vi "vanlige folk" kan tolke som tegn på dements kan vise seg i ca. halvparten av tilfellene å være en del andre sykdommer eller tilstander som gir lignende symptomer. Derfor viktig å etablere tidlig kontakt med fastlege for å utelukke andre årsaker en faktisk kan gjøre noe med og som er reversible. Viser bare hvor lite kompetanse vi vanlige mennesker har innen faget medisin og at det er viktig å oppsøke lege når en får mistanke om at noe er galt...

[Eva Sofie]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sjekket journalen min nå og han har ikke notert noe som helst på meg selv om jeg har vært hos ham noen ganger nå. 

Anonymkode: 8f273...a14

Om psykiateren ikke har særskilte grunner for at du ikke skal ha innsyn i din egen journal, er i så fall det svikt i behandlingen (lovbrudd) og en plikt han har som lege for å dokumentere behandlingen av deg både for egen del og ev. for senere behandlere som skulle ta over behandlingsansvaret. Når dette skal sies, har jeg sett at det finnes svært mange måter å skrive en journal på etter å ha lest de tre første årene av min egen journal. Enkelte skriver nesten kun én setning med f.eks. at "Pas. møtte til avtalt time og sier at h*n har det... for tiden/siden sist" mens andre skriver mer utfyllende.

Jeg valgte imidlertid for ca. 4 år siden å ikke lese videre i min egen journal da jeg merket at det ikke gjorde meg godt å lese hva andre tenkte og tolket om meg for 15 års tid siden. Det satte i gang et enormt tankekjør og jeg satt igjen med flere spørsmål enn svar... Og ikke minst rippet det opp i mye vondt grums... Jeg nevner dette i fall noen vurderer å gjøre det samme, som en advarsel for hvordan jeg opplevde det, fra en tid jeg var ganske mye dårligere enn jeg er i dag.

[Villanda]

7 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg har det for meg at behandler er pliktig å føre journal innen to uker etter konsultasjon, men hvor jeg ev. har det fra, vet jeg ikke. Om journal skal godkjennes innen to uker, vet jeg ikke.

Jeg håper det er oftere forekommende at behandler er under stort arbeidspress enn begynende dements som er årsak til sviktende hukommelse. Dessuten har jeg nylig lært at det vi "vanlige folk" kan tolke som tegn på dements kan vise seg i ca. halvparten av tilfellene å være en del andre sykdommer eller tilstander som gir lignende symptomer. Derfor viktig å etablere tidlig kontakt med fastlege for å utelukke andre årsaker en faktisk kan gjøre noe med og som er reversible. Viser bare hvor lite kompetanse vi vanlige mennesker har innen faget medisin og at det er viktig å oppsøke lege når en får mistanke om at noe er galt...

Ja, håper jo jeg også. Ja, du har rett idet at det kan være andre årsaker til sviktende hukommelse. Min nærmeste familie og venner vil jeg forsøkt få til å oppsøke hjelp, for å finne utav det. Men å be psykiater om det, trur jeg ville vært lite fruktbart.

Har vært vitne til et leit tilfelle, og det verste er at om jeg hadde uttrykt mine tanker, ville oersonen ikke blitt så syk. Syntes ikke det stemte med demens. Søkte og søkte på symptomer som vedkommende hadde. Det ligna mer på hjernebetennelse. Men så hadde hen vært innlagt flere uker på sykehus, og de måtte vel ha funnet det ut der i såfall. Så sa jeg ikke noe. Hen ble verre og verre før diagnosen var satt. Hadde hen fått behandling tidligere, ville funkskonsnivået vært bedre.

Endret 20. desember 2020 av Villanda

[Villanda]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å ha urinlekkasje og å ta inn nye pasienter på kontoret høres ikke helt friskt ut nei. Var hun gammel? Jeg skal til ham i januar og jeg håper at jeg klarer å si i fra om i hvertfall en ting, men jeg kan ikke love noe siden jeg ikke er sterk.

Anonymkode: 8f273...a14

Vet ikke hvor gammel hun var. Så litt gammel ut, eller syk. Og så litt ustelt ut. Etterhvert ikke bare hukommelse jeg reagerte på. Hun hadde mye teorikunnskap, men noe svikta når den skulle brukes, individuelt, kunne ikke forklare ting på anna måte enn at sånn er det, det sier forskningen, kunne ikke si noe om egne tanker rundt det. i Kunne ikke si hvordan eller hvorfor, bare AT...

Håper du greier det. Lykke til!

Endret 20. desember 2020 av Villanda

[Eva Sofie]

52 minutter siden, Villanda skrev:

Ja, håper jo jeg også. Ja, du har rett idet at det kan være andre årsaker til sviktende hukommelse. Min nærmeste familie og venner vil jeg forsøkt få til å oppsøke hjelp, for å finne utav det. Men å be psykiater om det, trur jeg ville vært lite fruktbart.

Har vært vitne til et leit tilfelle, og det verste er at om jeg hadde uttrykt mine tanker, ville oersonen ikke blitt så syk. Syntes ikke det stemte med demens. Søkte og søkte på symptomer som vedkommende hadde. Det ligna mer på hjernebetennelse. Men så hadde hen vært innlagt flere uker på sykehus, og de måtte vel ha funnet det ut der i såfall. Så sa jeg ikke noe. Hen ble verre og verre før diagnosen var satt. Hadde hen fått behandling tidligere, ville funkskonsnivået vært bedre.

Nei, du som pasient til en psykiater er slik jeg ser det ikke i en passende situasjon til å uttrykke din bekymring direkte overfor denne behandleren, men du kunne jo f.eks. henvendt deg til hennes leder og uttrykt hva du hadde observert og var bekymret for vedkommende. Ikke nevne mistanke om diagnose - det er ikke din oppgave som pasient, men helsevesenets oppgave å avklare.

Leger og behandlere kan bli syke, de også, som alle oss andre, og vissheten om det skremmer meg litt. Å vite at min behandler som oppleves som en viktig og trygg del av livet mitt kanskje en dag kan bli borte for en periode eller på ubestemt tid...

[Villanda]

3 timer siden, Eva Sofie skrev:

Nei, du som pasient til en psykiater er slik jeg ser det ikke i en passende situasjon til å uttrykke din bekymring direkte overfor denne behandleren, men du kunne jo f.eks. henvendt deg til hennes leder og uttrykt hva du hadde observert og var bekymret for vedkommende. Ikke nevne mistanke om diagnose - det er ikke din oppgave som pasient, men helsevesenets oppgave å avklare.

Leger og behandlere kan bli syke, de også, som alle oss andre, og vissheten om det skremmer meg litt. Å vite at min behandler som oppleves som en viktig og trygg del av livet mitt kanskje en dag kan bli borte for en periode eller på ubestemt tid...

Ja.., kanskje jeg skulle gjort det, tatt kontakt med noen andre om det. Men var jo vanskelig å forstå at ikke andre oppdaga det.., men jeg vet ikke.., mest etter første møte jeg satt igjen med det inntrykket. Så litt mindre etter andre. Senere reagerte jeg på en del, vi snakka veldig mye forbi hverandre, jeg tenkte det hadde med språk å gjøre. Og eller skyldt jo hun på min dårlige konsentrasjon, som nok var berettiga når jeg kom deprimert, men etter endt serie TMS kan det ikke ha vært så ille. Flere ting, men kunne jo ikke si sikkert. Bare at når det endte som det gjorde, fallt bitene på plass. Men jeg har ikke kommet på dette i ettertid, jeg har reagert på det, til og med skrevet om det underveis. Når det slutta slik det gjorde, tenker jeg at det godt kan ha begynt da jeg var der første gang. Det kan godt ta så lang tid fra det kan merkes noe til en blir så dårlig som hun var på slutten. Ja, dårlige må hun jo ha vært enten det var på den ene eller andre måten.

Har jobba mye med personer med demens. Jeg kan ane det ganske tidlig. Også en besøkende, folk som til og med kjente henne noe fra tidligere, sa så selvsikkert at nei hun, hun var da absolutt helt klar og orientert. Husker ikke hva hun sa og gjorde, men jeg sensa et eller anna. Et par år senere var hun beboer hos oss.

Og min bestemor, før andre i familien ville innse det.

Ja, har kjent på den nylig, det med at behandler også kan bli syk. Det var ikke så ille i starten. Ikke kjempeille senere også, for jeg klarte meg jo bra, hadde ikke veldig bruk for den timen jeg gikk glipp av. Jeg har fastlegen, jeg kunne bestilt time hos henne. Men det var den uvissheten som jeg syntes ble litt dum etterhvert. Uten å vite for hvor lenge eller om hun kom tilbake noen gang. Egetnlig var hun ikke borte så lenge som jeg på en måte tenkte, for jeg tenkte hun hadde vært syk siden min siste time, siste time hos behandler altså, men sykefraværet starta først to uker etter det. Tenkte, sånn mest på tull da, at kanskje det var jeg som hadde vært for vanskelig. Siste timen var litt rar. Jeg spurte om å øke Lamictal. Hun sette en pekefinger i hver tinning, som om hun konsentrerte seg veldig da, sa hun måtte se på det utenom timen. Jeg argumenterte litt, men ikke veldig mye, nevnte vel Malt og den gentesten. Uh,.. ja også et par forskningsartikler, en ting min fordel og en med motsatt konklusjon. Nevnte det bare. Hun satte seg ved dataen, og plutselig sa hun jeg kunne øke. Hun bare snudde plutselig, Og jeg nevnte de to legene på stemningspol som jeg syntes var merkelige, også hun som lukta og om min mistanke, Kanskje hun ble redd jeg skulle mistenke at hun var dement.

Håpa hun ikke var utbrent, eller at det var noe alvorlig.

Ble så letta da jeg så hun hadde åpna journalen min

Drømte i natt om sykmeldt sykepleier på stemningspl\ol.  Hun var tilbake, men forandra. Hår som om hun hadde mista det og det var begynte å vokse utigjen, som om hun hadde fått cellegift. Men så var hun med oss på fritida, på en ferie et sted.

Endret 20. desember 2020 av Villanda

[AnonymBruker]

19 timer siden, Eva Sofie skrev:

Om psykiateren ikke har særskilte grunner for at du ikke skal ha innsyn i din egen journal, er i så fall det svikt i behandlingen (lovbrudd) og en plikt han har som lege for å dokumentere behandlingen av deg både for egen del og ev. for senere behandlere som skulle ta over behandlingsansvaret. Når dette skal sies, har jeg sett at det finnes svært mange måter å skrive en journal på etter å ha lest de tre første årene av min egen journal. Enkelte skriver nesten kun én setning med f.eks. at "Pas. møtte til avtalt time og sier at h*n har det... for tiden/siden sist" mens andre skriver mer utfyllende.

Jeg valgte imidlertid for ca. 4 år siden å ikke lese videre i min egen journal da jeg merket at det ikke gjorde meg godt å lese hva andre tenkte og tolket om meg for 15 års tid siden. Det satte i gang et enormt tankekjør og jeg satt igjen med flere spørsmål enn svar... Og ikke minst rippet det opp i mye vondt grums... Jeg nevner dette i fall noen vurderer å gjøre det samme, som en advarsel for hvordan jeg opplevde det, fra en tid jeg var ganske mye dårligere enn jeg er i dag.

Det er rart, men kanskje han er så i tvil om hva han skal skrive at han avventer. Ikke vet jeg altså. 

Det er nok ikke alltid så lurt å lese om en vanskelig tid langt tilbake i tid. Jeg har lest det meste som står om meg og det har gått bra, men jeg er nysgjerrig på hva han mener og synes etter såpass usikker diagnose og alt.

Anonymkode: 8f273...a14

[AnonymBruker]

12 timer siden, Villanda skrev:

Vet ikke hvor gammel hun var. Så litt gammel ut, eller syk. Og så litt ustelt ut. Etterhvert ikke bare hukommelse jeg reagerte på. Hun hadde mye teorikunnskap, men noe svikta når den skulle brukes, individuelt, kunne ikke forklare ting på anna måte enn at sånn er det, det sier forskningen, kunne ikke si noe om egne tanker rundt det. i Kunne ikke si hvordan eller hvorfor, bare AT...

Håper du greier det. Lykke til!

Det samme resonnementet har jeg også fått av behandlere og jeg tolker det som at de ikke vurderer individuelt og har kun forskningen å støtte seg til. Takk for det du. Jeg skal prøve.

Anonymkode: 8f273...a14

[Villanda]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det samme resonnementet har jeg også fått av behandlere og jeg tolker det som at de ikke vurderer individuelt og har kun forskningen å støtte seg til. Takk for det du. Jeg skal prøve.

Anonymkode: 8f273...a14

Ja, men den jeg snakker om, det var ikke bare at hun ikke vurderte individuelt. Hun klarte ikke forklare mekanismer. Type

- Hvorfor har cipralex effekt mot depresjon?

- Fordi det står i felleskatalogen.