Både oppspilt, sliten og i oppløsning samtidig

[Glitter]

Hei. Vanligvis svinger jeg ikke mye. Er for det meste nede, også er det perioder hvor jeg er lenger ned enn andre, eller perioder hvor jeg er mer urolig og destruktiv enn andre. For det meste i ro og i smerte. Men like fullt i smerte og med sterke følelser, tanker osv. 

Av og til, kanskje i snitt en gang hvert år, blir jeg slik som nå. Et følelsesmessig kaos hvor jeg er veldig oppspilt. Pratet med behandler i dag og jeg snakket konstant. Mye tull og vås, stilte spørsmål og besvarte de selv før hun rakk å puste, har okkupert meg selv konstant siste dagene for det er det jeg må. Det eneste kroppen min klarer. Sover lite, selv om jeg er skikkelig sliten. Svir i hjernen, tankene er på høygir. På kvelden når det er meningen jeg skal finne ro, så går jeg heller i total oppløsning. Tårene triller, jeg sparker og slår i madrassen. Jeg vil dø. Jeg vil ikke leve. Fantaserer om å gi opp og forlater alt. Så ufattelig fristende. Forteller meg selv at i morgen blir det bedre. Så kommer neste dag hvor jeg er høyt oppe, aktiv og bare helt flytende. Fram til kvelden og jeg faller rett ned igjen. 

Jeg er så sliten. Vil sove, men får ikke til. Dette er verre enn når jeg bare er konstant nede. Kontrasten blir så stor, og jeg blir så tappet. Dessuten ender det som oftest i noe veldig mørkt og langvarig når jeg omsider lander mer permanent igjen. Tanker om hva er vitsen med å kjempe. På dagtid kan jeg føle motivasjon i at jeg kanskje skal få hjelp i ny behandling om ca et halvt år. Men jeg kjenner det herjer inni meg. Alt for å holde alt på avstand. Til kvelden kommer og jeg ikke klarer det med. 

Er som sagt ikke like svingende til vanlig. Min PF utspiller seg ikke slik. Men disse periodene som kommer med mange måneders mellomrom. De er ødeleggende og kaotisk. Har nesten ikke sovet i natt. Prøvde å legge meg i stad, men måtte bare gi opp. Må holde meg hjemme i 3-4 uker nå. Men er allerede helt ødelagt. Har hatt en periode hvor det har gått greit hjemme første tiden. Deprimert og nede ja, men har klart meg stort sett. Nå føles det som et tidsspørsmål. 

Hva kan jeg gjøre? Disse oppspilte og blandede periodene begynte først for sånn 4 år siden. Jeg har ikke lært meg hvordan takle det da dette er kanskje gang nr. 4 eller noe. Vet ikke hvordan håndtere det. 

Endret 21. desember 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

Ok.. 

Anonymkode: 00274...b4f

[Glitter]

Tror jeg har tusen forsvarsmekanismer som går på høygir. Trenger at alt bare er rolig. 

[AnonymBruker]

Kan jo høres ut som hypomani, men jeg tror ikke den bare slår seg av automatisk om kvelden hver kveld. Dette burde du snakke med legen om, og muligens få noe beroligende eller sovemedisin om kvelden når du har det slik? 

Anonymkode: e83d7...8e2

[emilie321]

Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg synes det er leit at du sliter sånn. For mange år siden var jeg kjempe dårlig, men har greid å få et leveverdig liv. Det kan du også få. Du må bare jobbe videre og holde ut. Kanskje du skal fokusere på det du faktisk får til? Så kan du etterhvert ta et skritt framover.

[Soletti]

Hvilken pf har du Glitter? 

Jeg har en pf og går på høygir om dagen og gråter om kvelden hvis det er mye som stresser meg. Det hjelper å gråte ut, kanskje bruke sovemedisin noen netter, senke skuldrene, puste riktig hver gang jeg lager meg mat, gå turer. Per nå synes jeg den beste hjelpen for å roe ned er psykomotorisk fysioterapi.

[Glitter]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jo høres ut som hypomani, men jeg tror ikke den bare slår seg av automatisk om kvelden hver kveld. Dette burde du snakke med legen om, og muligens få noe beroligende eller sovemedisin om kvelden når du har det slik? 

Anonymkode: e83d7...8e2

Ja, men jeg har ikke bipolar lidelse. Hvis ikke kunne det kanskje minnet om en blandet episode. Jeg snakker med behandler om det, og hun har snakket med meg når jeg har vært slik også. Jeg går på Truxal og Lamictal. Sovemedisin får jeg kun når jeg er innlagt. Det skjer jo heldigvis stort sett kun en gang i året, resten av året er det som sagt mest depresjon som preger meg når det gjelder følelsesmessige svigninger. 

9 timer siden, emilie321 skrev:

Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg synes det er leit at du sliter sånn. For mange år siden var jeg kjempe dårlig, men har greid å få et leveverdig liv. Det kan du også få. Du må bare jobbe videre og holde ut. Kanskje du skal fokusere på det du faktisk får til? Så kan du etterhvert ta et skritt framover.

Takk. Ja jeg prøver å fokusere på det. Har strikket en halv genser på tre dager. Hehe. Første gang jeg prøver meg på genser. 

Det er så bra du har fått det bedre. Det gir jo håp å vite at det går an.

6 timer siden, Soletti skrev:

Hvilken pf har du Glitter? 

Jeg har en pf og går på høygir om dagen og gråter om kvelden hvis det er mye som stresser meg. Det hjelper å gråte ut, kanskje bruke sovemedisin noen netter, senke skuldrene, puste riktig hver gang jeg lager meg mat, gå turer. Per nå synes jeg den beste hjelpen for å roe ned er psykomotorisk fysioterapi.

Jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderline type. Men jeg svinger ikke like mye som det visstnok er typisk ved den diagnosen. Men behandler sier at det er jo mange måter å ha den på. Både de mest typiske symptomer og de litt mer utypiske. Jeg har vel en blanding av begge deler. 

Ja, kanskje det er stress og slikt som trigger det? Det har jo vært ved juletider 3 av 4 ganger at jeg har blitt slik som nå. Og behandler mener at det er det at det ser ut som ytre påvirkninger som i hvert fall har en merkbar rolle i dette med hvordan jeg svinger som gjør at det er symptomer på PF og ikke bipolart. Og det gir jo litt mening det. 

Fikk sovet seks oppstykkede timer i natt. Det er i hvert fall bedre enn de siste dagene. Fortsatt veldig sliten samtidig som urolig, og det før jula i det hele tatt har begynt skikkelig. I dag må jeg bake julebrød og lage eggsalat, men ut over det skal jeg prøve å skjerme meg litt fra inntrykk og aktivitet. Prøve å ta det helt rolig. Ikke så lett da. Hehe.