Redd for at jeg blir verre, leste nettopp en artikkel og et innlegg her

[UtakknemligDiva]

Om Schizoaffektiv. Mye jeg kjenner meg igjen i, men så er det ikke slik at man må ha diagnosen bare fordi man kjenner seg igjen i noe. Men jeg er redd for å utvikle det. Det står jo at hvem som helst kan få det, men at det avhenger av gener og miljø. Jeg bruker ikke rus, så er ikke full og røyker ikke hasj. Jeg bruker kun sentralstimulerende mot ADD. Det klårner hodet mitt og jeg er mindre sint. 
 

Men jeg har hallusinert i fylla 2 ganger i mitt liv. En gang var jeg 16 og en annen gang 20 år. Ene gangen var det små ting som gikk opp en trapp og når jeg var 20 fikk jeg smake på en burger og han som ga meg den begynte å smile og da trodde jeg han hadde puttet noe i den så jeg kastet den i panikk så folk ble grisa til. 
 

Har vært på test for psykose i 2019, og dette ble utelukket. Jeg hører aldri stemmer, ser ting, tror jeg leser andres tanker eller at jeg har evner. Men likevel så er det litt av det, jeg tror alle tenker stygt om meg. Så jeg tror på en måte folk leser tankene mine, men ikke bokstavelig. Jeg er også noen ganger redd for at folk skal tro jeg spionerer på dem fordi jeg går forbi hjemmet deres og lignende. 
 

Jeg har alltid tanker. Jeg takler ikke å sitte stille og ikke ha noe å gå til for da begynner jeg å tenke og det er ofte negativt. Jeg ser episoder med andre i hodet mitt så kan jeg bli sint på dem i virkeligheten fordi de gjorde noe mot meg i tankene. Men dette forsvinner når jeg treffer dem på ekte eller får fokuset ut fra meg selv.

Men jeg er redd at jeg kanskje bare driver og blir verre. Leste om ei jente som plutselig ble energisk, trengte ikke mat, trodde hun hadde evner, trodde hendene hennes glødet, trodde hun kunne snakke med folk gjennom tanker. Dette er slik jeg har tenkt på mye selv, når jeg var barn ville jeg være et slik barn som så ting ingen andre så. Men jeg vet jo at hadde jeg hatt det slik hadde jeg vært syk.. 

føler jeg drømmer og tenker så urealistisk. Ei på min alder bør vel egentlig fokusere på jobb, utdannelse og kanskje få barn snart, men dette virker døds kjedelig alt sammen. Og hvorfor skal jeg når så mange likevel gjør det?

[AnonymBruker]

Kanskje du burde forsøke å flytte oppmerksomheten din, og fokuset ditt over på flere andre ting? Jeg tror ikke all denne sykdomsgrublingen er godt for deg. Det er ikke frekt ment, eller ment som kritikk, altså. Det er absolutt i beste mening. Jeg var selv i liknende situasjon, der jeg holdt på gjøre meg selv verre. 

Anonymkode: eec69...418

[AnonymBruker]

Har du noen interesser, noen aktiviteter du liker å holde på med? 

Anonymkode: eec69...418

[UtakknemligDiva]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du burde forsøke å flytte oppmerksomheten din, og fokuset ditt over på flere andre ting? Jeg tror ikke all denne sykdomsgrublingen er godt for deg. Det er ikke frekt ment, eller ment som kritikk, altså. Det er absolutt i beste mening. Jeg var selv i liknende situasjon, der jeg holdt på gjøre meg selv verre. 

Anonymkode: eec69...418

Ja men det kommer alltid tilbake på Internett hvor jeg kan spørre. Jeg føler at å gå tur, vaske, gjøre alt mulig for å slippe grubling bare er en flukt fra virkeligheten. At jeg ikke vil innse at jeg er syk. Men på en annen side mistenker jeg at jeg kan tenke meg syk, hjernevaske meg til at jeg er syk

[Glitter]

Synes ikke det er noe unormalt i det du skriver over her. Alle har rare tanker, fantasier osv. 

Jeg har hallisunert en god del og vært i rusutløst psykose noen ganger. Har ikke noen psykoselidelse av den grunn. Men terskelen min for å få tilbake symptomene har blitt lavere. Likevel aldri vært snakk om at jeg per dags dato har psykoselidelse, men det har vært presisert at jeg nok er mer sårbar for det enn mange andre og derfor bør være forsiktig med rus osv. For plutselig går ikke psykosen over når jeg blir nykter. Paranoiaen henger igjen lenger i nykter tilstand enn den gjorde før. Har fått en tankegang rundt energier og sammenhenger som jeg ikke hadde før. Og det klarer jeg ikke riste helt av meg. 

Du som ikke ruser deg og ikke opplever slike symptomer i hverdagen burde ikke bruke energi på å bekymre deg for det der. Ingen har noen garantier for å ikke utvikle diverse lidelser, men de aller fleste har så liten sjanse for å gjøre det at det ikke er noe å tenke på. 

Endret 25. desember 2020 av Glitter

[AnonymBruker]

45 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

føler jeg drømmer og tenker så urealistisk. Ei på min alder bør vel egentlig fokusere på jobb, utdannelse og kanskje få barn snart, men dette virker døds kjedelig alt sammen. 

Livet et kjedelig for det fleste. Det er bare jobb og søvn i en uendelig rundgang.

Anonymkode: d6b13...3c1

[UtakknemligDiva]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen interesser, noen aktiviteter du liker å holde på med? 

Anonymkode: eec69...418

Se på Instagram. Ja. Jeg liker å se glansbilder og folk i luksus. Da ser jeg at jeg ikke er så ille. Selv tenker jeg noen ganger at jeg er feig som har det godt og at jeg bare er storkrevende som krever mer av livet. Og så liker jeg å se at folk er glade. Er lei av fokus på alt vondt. 
 

Jeg liker å redigere bilder. Jeg selger unna og gir bry brukt fra meg selv. Tar også imot fra andre i familien som ikke vil ha noe de har fått eller kjøpt feil osv. Dette er fordi jeg vil redusere forbruk og sløsing. I år tror jeg faktisk jeg har tjent 6000 kanskje mer på slik salg. 
 

Jeg lukter på ting. Derfor fikk jeg sånne ting til jul. Fikk en bodylotion med min favoritt lukt. Og noe til å ha på rommet som skal rense lukta. 😛.  Men huff...står og lukter på ting. Jeg er unormal. Egentlig burdte jeg vel tegnet, strikket, baket mer, snekret slik som vanlige folk. 
Har Duolingo så jeg holder på med litt språk. Faktisk går det inn mer enn man tror. Har sånn påminnelse hver dag. 
 

Prøver meditasjon. Sitter stille og fokus på pust men har i det siste bare blitt dårlig av det. Tung og trøtt, og får en ekstrem uro. 

[UtakknemligDiva]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet et kjedelig for det fleste. Det er bare jobb og søvn i en uendelig rundgang.

Anonymkode: d6b13...3c1

Men vi med Asperger er ikke «de fleste». Det er det positive ved det. Jobb og søvn er da greit om man trives. 
Men greia er, nå kommer noe dere nok synes lyder veldig narsissistisk, men ærlighet må til for å få riktig reaksjon.

Jeg ble mobbet. Alltid møtt med lite respekt, avvisning og kjefting fra medelever. Lærere overså det, og ødela motivasjonen min da jeg for en gangs skyld ville delta i gymmen: «nå må vi ha de flinkeste». Jeg var aldri en favoritt. 
Jeg måtte forandre meg. Noe fra barneskolen sitter i, jeg tegnet interessen ofte og i tillegg valgte jeg bøker om dette. Jeg fikk kjeft når jeg trenget det og jeg fikk ikke velge bøker om dette. I stedet måtte jeg på tvang ta noe dørgende kjedelig fordi jeg skulle «utvide interessefeltet». 
På ungdomsskolen flyttet min eneste venn og jeg gruet meg hver dag. Å starte dagen med klump i magen hver dag i flere år, har dere lyst? 
Gledet meg til videregående og bli kvitt disse faens folka men det ble faktisk verre. Fikk ny mobber. Fysisk ble det og. 
Jeg hadde venner de 2 første ukene men deretter begynte disse å henge mer med mobberen og det ble som vanlig alle mot meg. 
 Så flyttet jeg så langt jeg kunne og startet på vdg der. Fikk det bedre men var utmattet. 
Så jobbet jeg, fikk andre jobber. 
 

Så fant jeg ut hva jeg ville, av interesse og naturlige egenskaper. Dette var noe jeg egentlig hadde glemt på veien mens livet bare gikk. Men passet bra plutselig. Problemet var bare at dette er litt slik som er litt «høyere» status enn hva familien jeg er oppvokst i holder på med, og høyere enn hva alle mobberne driver med i dag. Alle har faktisk gått den vanlige veien. Ble værende på hjemstedet, fikk jobb i kassa på Kiwi, i barnehagen, tok utdannelse og dro tilbake til hjemmet. Ikke noe galt i det, men her begynner jeg å tenke på energier. Har jeg samme energi som dem? Kan dette da bety at jeg misslykkes fordi jeg er av lavere status også energimessig? Er født og oppvokst i areiderklassemiljø. Det jeg ville er kanskje typisk øvre middelklasse. (Vil ikke bli rik klyse/snobb altså, æsj) Men jeg havnet liksom tilbake på arbeiderklassen jeg også, eller værre. Nav, som straff for å tørre å følge drømmen?  Ingenting var bedre enn å føle at jeg endelig kunne føle meg bedre enn disse mainstream mobberne. Før følte jeg meg dårligere enn dem og prøvde desperat å bli som dem.Nå føler jeg at de er kjedelige og vanlige, null interesse av dem. Men irriterende nok har flere av dem blitt veldig hyggelige mot meg og interessert i kontakt     Hva er greia? 

[AnonymBruker]

14 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Men irriterende nok har flere av dem blitt veldig hyggelige mot meg og interessert i kontakt     Hva er greia? 

Er ikke det fint, at de vil ha kontakt med deg. Da kan du være mindre ensom? 

Anonymkode: a5500...aca

[UtakknemligDiva]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke det fint, at de vil ha kontakt med deg. Da kan du være mindre ensom? 

Anonymkode: a5500...aca

Det er ikke dem jeg vil ha nå!! Jeg er bare interessant fordi jeg flyttet langt fra og levde et annet liv enn dem. Og så er jeg bare skuffet for at jeg ikke fikk så mange nye venner, men møter mest interesse fra dem fra fortiden men nå er jo ikke disse interessante i det hele tatt

[Lillemus]

13 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Det er ikke dem jeg vil ha nå!! Jeg er bare interessant fordi jeg flyttet langt fra og levde et annet liv enn dem. Og så er jeg bare skuffet for at jeg ikke fikk så mange nye venner, men møter mest interesse fra dem fra fortiden men nå er jo ikke disse interessante i det hele tatt

Er det ikke en rød tråd i det du skriver at du vil ha ting, men når du får dem (jobb, venner...) så er de ikke interessante lenger, da vil du ha noe annet. Tenk litt på det.

[UtakknemligDiva]

3 timer siden, Lillemus skrev:

Er det ikke en rød tråd i det du skriver at du vil ha ting, men når du får dem (jobb, venner...) så er de ikke interessante lenger, da vil du ha noe annet. Tenk litt på det.

Det er bare dem jeg ikke vil ha. Kjedelig å ende opp med de første som var i livet ditt?! Jeg likte så mye bedre livet med folk fra helt andre steder.