Jeg er så trist fordi jeg var millimeter unna å ha livet i orden!

[AnonymBruker]

Fikk avslag på jobben til fordel for bare en annen. Grunnen var at jeg virket mer usikker på livet, jeg gjorde godt inntrykk og sjefen hadde lyst å ansette, men den andre hadde tenkt å bli et par år. 
 

Jeg fant en leilighet jeg elsket også. Jeg har vært på 10 visninger og stort sett tenkte jeg bare «huff som de manipulerer bildene» , følte ikke kjemi med de som bodde der og likte liksom ikke leiligheten. Men så kom jeg på e 2 som jeg elsket. Den ene var litt billigere og mye bedre. Men så fikk jeg nei fra jobben da, og nå føler jeg meg like langt. Jeg trives ikke med nåværende bosituasjon da det trigger depresjonen. Jeg kunne ikke holde på med det jeg gjorde pga korona så nå er jeg hos foreldre. Er dritt lei dem og søsknene. Jeg kjenner ingen her bortsett fra slektninger. Disse har jeg ikke kjemi med selv om har prøvd i mange år. Det er greit at ikke alle går sammen naturlig. De få andre vennene jeg har er spredt i landet fordi de studerer eller jobber og fant kjæreste. Jeg er den absolutt eneste som sitter igjen uten planer og mål. Alt jeg gjør er kun for å få fokus ut fra meg selv. Jeg har hatt mål, men alt jeg gjør går galt. Nå er jeg nesten redd for å ta flere sjanser fordi jeg er redd for flere stengte dører. 
 

Skal jeg bare flytte selv om jeg foreløpig ikke har jobb å gå til? 

Anonymkode: 4dffd...0ce

[Glitter]

Hvis du har råd til å flytte før du får jobb så synes jeg du skal gjøre det. Kanskje det å få nytt miljø rundt deg kan hjelpe deg å komme deg litt ut av det fastlåste sporet. 

Men husk også på at nissen følger med på lasset. Så du er like fullt nødt til å jobbe med tankegangen og dette svært negativet sporet du er på. Du kommer virkelig ingen vei med å tenke slik du gjør. Å endre tankemønster er ikke enkelt, men en fin start er å ikke motsi alle forslag eller betraktninger som kommer. Og å være åpen for det din behandler evt. Foreslår eller råder deg til. 

[UtakknemligDiva]

4 minutter siden, Glitter skrev:

Hvis du har råd til å flytte før du får jobb så synes jeg du skal gjøre det. Kanskje det å få nytt miljø rundt deg kan hjelpe deg å komme deg litt ut av det fastlåste sporet. 

Men husk også på at nissen følger med på lasset. Så du er like fullt nødt til å jobbe med tankegangen og dette svært negativet sporet du er på. Du kommer virkelig ingen vei med å tenke slik du gjør. Å endre tankemønster er ikke enkelt, men en fin start er å ikke motsi alle forslag eller betraktninger som kommer. Og å være åpen for det din behandler evt. Foreslår eller råder deg til. 

Alt for mye demotiverende. Og så sies det at aspergere er litt ekstra fastkjørt i tankemønsteret. Jeg er mest sannsnylig ikke frisk før langt ut i 50 årene. Jævla treige hjerne. Og så ble jeg like kjedelig som mamma. Når man er så begrenset og talentløs at man blir helt lik sin familie så ser jeg ikke vitsen med dette livet. Bortkastet eksistens rett og slett. Mammas mest bortkasta fødsel.

[Glitter]

1 minutt siden, 90tallsbarn skrev:

Alt for mye demotiverende. Og så sies det at aspergere er litt ekstra fastkjørt i tankemønsteret. Jeg er mest sannsnylig ikke frisk før langt ut i 50 årene. Jævla treige hjerne. Og så ble jeg like kjedelig som mamma. Når man er så begrenset og talentløs at man blir helt lik sin familie så ser jeg ikke vitsen med dette livet. Bortkastet eksistens rett og slett. Mammas mest bortkasta fødsel.

Ja det kan være ekstra vanskelig å endre tankemønster når en har Asperger. Jeg har ikke lett for å endre tankemønster for å si det sånn. Det er ganske fastlåst. Men jeg har lært meg å reflektere mer rundt det jeg tenker, og selv om jeg har en lang lang vei å gå, så har flere år med innsats og terapi hjulpet meg til å utvikle meg og endre i hvert fall litt av synet mitt på livet. 

Også synes jeg det er leit å se hvordan du skriver om din mor gjentatte ganger. Verken hun eller din far kan noe for at du har Asperger. At hun selv kanskje ønsker å leve et rolig liv på bygda vil ikke si hun er kjedelig og talentløs. Hun har vel bare andre ønsker for livet enn det du har. Hvorfor skal man se ned på det ene eller det andre? 

[UtakknemligDiva]

4 minutter siden, Glitter skrev:

Ja det kan være ekstra vanskelig å endre tankemønster når en har Asperger. Jeg har ikke lett for å endre tankemønster for å si det sånn. Det er ganske fastlåst. Men jeg har lært meg å reflektere mer rundt det jeg tenker, og selv om jeg har en lang lang vei å gå, så har flere år med innsats og terapi hjulpet meg til å utvikle meg og endre i hvert fall litt av synet mitt på livet. 

Også synes jeg det er leit å se hvordan du skriver om din mor gjentatte ganger. Verken hun eller din far kan noe for at du har Asperger. At hun selv kanskje ønsker å leve et rolig liv på bygda vil ikke si hun er kjedelig og talentløs. Hun har vel bare andre ønsker for livet enn det du har. Hvorfor skal man se ned på det ene eller det andre? 

Ser ikke ned på det. Men virker som hun har lært meg å være veldig forsiktig og skeptisk til alt og alle. Jeg har blitt formet med denne jævla tankegangen. Og så ser jeg at jeg er veldig lik henne men jeg vil ikke være som henne. Og så ser jeg at hun ikke blir glad for hcordan jeg ønsker å leve. Hun hr også lært meg at alt er vanskelig. Kalles vel realist da...kjip kjedelig realist

[AnonymBruker]

7 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ser ikke ned på det. Men virker som hun har lært meg å være veldig forsiktig og skeptisk til alt og alle. Jeg har blitt formet med denne jævla tankegangen. Og så ser jeg at jeg er veldig lik henne men jeg vil ikke være som henne. Og så ser jeg at hun ikke blir glad for hcordan jeg ønsker å leve. Hun hr også lært meg at alt er vanskelig. Kalles vel realist da...kjip kjedelig realist

Du virker veldig slem mot mora di.

Anonymkode: 5c2bc...171

[UtakknemligDiva]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker veldig slem mot mora di.

Anonymkode: 5c2bc...171

Jævla morsbeskyttelse hele tiden! «Stakkars er redd for ungen sin». Ligger faktisk bare egoisme i det innerst inne. Jeg er avkom og jeg skal få barn i følge naturen. Hun er bare redd for å miste etterkommerne. Men her blir det ikke barn fra meg, vil ikke føre videre asperger

[AnonymBruker]

9 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Men her blir det ikke barn fra meg, vil ikke føre videre asperger

Nei, sånn som du fremstår her på dol så er nok det det beste at du ikke blir mor. Sånn som du fungerer nå egner du deg ikke som mor. Men det kan jo endre seg med tiden. Men foreløpig støtter jeg absolutt denne konklusjonen.

Anonymkode: 7a2ec...a88

[Hobbycoachen]

Trur ikke det er du som skal bestemme om det er en bortkasta fødsel,spør heller moren din.er sikker på hun gir et ærlig svar.

[UtakknemligDiva]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, sånn som du fremstår her på dol så er nok det det beste at du ikke blir mor. Sånn som du fungerer nå egner du deg ikke som mor. Men det kan jo endre seg med tiden. Men foreløpig støtter jeg absolutt denne konklusjonen.

Anonymkode: 7a2ec...a88

Uinteressant svar. Jeg har ingen planer om å bli mor. Og jeg kommer til å bli slik gammel mor som fortet seg å få barn fordi det er nå eller aldri liksom, så får barnet Asperger så blir eggene mine dårlige og det blir alenebarn. Om jeg rekker er 2.barn får det også Asperger og depresjonen kommer tilbake fordi jeg bare bærer frem autister

[UtakknemligDiva]

Men det holder seg til det vanlige, jeg var så nær å få jobb og leilighet. Men sitter her med samme planer, igenting! Må ta hele runden på nytt. Man rekker ingenting før man dør jo!! Og så er jeg lei av at jeg ikke hadde styrkene jeg trodde jeg hadde, men at det er så kjedelig som at det var Asperger som a grunnen til mye av dette her. Og at jeg bare må redusere forventningene. Kjedelig klisje. Så må man prøve å finne glede ved andre ting da. Og så er jeg syk etter å få gjort ting virkelig, men jeg gjør alt i tankene. 
 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Uinteressant svar. Jeg har ingen planer om å bli mor. Og jeg kommer til å bli slik gammel mor som fortet seg å få barn fordi det er nå eller aldri liksom, så får barnet Asperger så blir eggene mine dårlige og det blir alenebarn. Om jeg rekker er 2.barn får det også Asperger og depresjonen kommer tilbake fordi jeg bare bærer frem autister

Asperger er ikke akkurat downs.

Anonymkode: 5c2bc...171

[UtakknemligDiva]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Asperger er ikke akkurat downs.

Anonymkode: 5c2bc...171

Man skulle jo tro det når man leser om det. Er hvertfal sosial downs

[Hobbycoachen]

Du får utredet eggene dine og tatt masse prøver for å se om ungen har avvik. Dette med aberger må man ikke henge seg opp i,noen gang er diagnoser et hinder,for andre en hjelp.det er opp til hver enkelt. Lurer på om du har spesielle rettigheter på hjelp eller fordeler med en diagnose?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Man skulle jo tro det når man leser om det. Er hvertfal sosial downs

Ja, sosial downs kan det nok være.

Anonymkode: 5c2bc...171

[UtakknemligDiva]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, sosial downs kan det nok være.

Anonymkode: 5c2bc...171

Ja og jeg vil liksom ikke godta at jeg aldri blir som disse jeg beundrer. Pga noen forbanna hjernedeler som ikke kan virke. Så er liksom eneste grunnen til å leve å ikke få mamma knust. 
Hvilken mann vil ha meg? Selvfølgelig vil jeg ikke ha de som ligner meg, de har lite nettverk og klarer liksom ikke finne på så mye...

[UtakknemligDiva]

6 minutter siden, Hobbycoachen skrev:

Du får utredet eggene dine og tatt masse prøver for å se om ungen har avvik. Dette med aberger må man ikke henge seg opp i,noen gang er diagnoser et hinder,for andre en hjelp.det er opp til hver enkelt. Lurer på om du har spesielle rettigheter på hjelp eller fordeler med en diagnose?

Ja men disse rettighetene hjelper ikke når folk mobber deg i hodet sitt. Man kommer der som en person med rettigheter liksom. Et barn som blir leid av en voksen inn i leken 🙄 og alle andre bare: «vi får la henne være med da»

Endret 27. desember 2020 av 90tallsbarn

[UtakknemligDiva]

Og jeg kan ikke date menn som andre damer. 
Jeg klarer ikke å bli glad for den jeg er i det hele tatt. Jeg klarer ofte å fungere, men så bare er det noe som liksom skjer. Og så må jeg tilbake og være hun kjedelige aspergeren. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Ja og jeg vil liksom ikke godta at jeg aldri blir som disse jeg beundrer. Pga noen forbanna hjernedeler som ikke kan virke. Så er liksom eneste grunnen til å leve å ikke få mamma knust. 
Hvilken mann vil ha meg? Selvfølgelig vil jeg ikke ha de som ligner meg, de har lite nettverk og klarer liksom ikke finne på så mye...

Må senke kravene da.

Anonymkode: 5c2bc...171

[UtakknemligDiva]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må senke kravene da.

Anonymkode: 5c2bc...171

Slik en med Asperger må. Jeg har bare lyst å dø for jeg klarer ikke senke kravene