Hva feiler de som «tar» andres livshistorier og gjør det til sin?

[AnonymBruker]

?

Anonymkode: 7b76b...b94

[AnonymBruker]

Her må du nesten utdype.

Anonymkode: e2405...663

[AnonymBruker]

Dette gjelder en jeg kjenner som jeg har hatt kontakt med i ca 20 år. Person x har helt fra begynnelsen av fortalt sin og familiens livshistorier. Nå, 20 år etter første kontakt har person x «tatt» familiemedlemmenes opplevelser og gjort det til sin. Dvs Traumatiske hendelser som person x fortalte hadde skjedd et familiemedlem mener nå person x er _SIN_ opplevelse. Vet ikke om dette ble mer oppklarende.

Anonymkode: 7b76b...b94

[Glitter]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette gjelder en jeg kjenner som jeg har hatt kontakt med i ca 20 år. Person x har helt fra begynnelsen av fortalt sin og familiens livshistorier. Nå, 20 år etter første kontakt har person x «tatt» familiemedlemmenes opplevelser og gjort det til sin. Dvs Traumatiske hendelser som person x fortalte hadde skjedd et familiemedlem mener nå person x er _SIN_ opplevelse. Vet ikke om dette ble mer oppklarende.

Anonymkode: 7b76b...b94

Nå kaster jeg bare ut noe, men kan det være sånn dramatisk personlighetsforstyrrelse (eller var det teatrikalsk pf det het?)? Vet ikke jeg, men det høres jo ikke normalt ut. Aldri møtt noen som gjør det selv så vidt jeg vet. 

Endret 31. desember 2020 av Glitter

[Eva Sofie]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Nå kaster jeg bare ut noe, men kan det være sånn dramatisk personlighetsforstyrrelse? Vet ikke jeg, men det høres jo ikke normalt ut. Aldri møtt noen som gjør det selv så vidt jeg vet. 

Jeg ante ikke at det fantes engang, men ingenting forundrer meg med hjernen og psyken vår... Normalt, nei absolutt ikke - da må jo behovet for å få omsorg/omtanke fra andre være ekstremt stort. Jeg kan se for meg at denne personen har sett hvilken reaksjon familiemedlemmet har fått på sin egen historie og ønsker å oppnå det samme.

[Glitter]

7 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Jeg ante ikke at det fantes engang, men ingenting forundrer meg med hjernen og psyken vår... Normalt, nei absolutt ikke - da må jo behovet for å få omsorg/omtanke fra andre være ekstremt stort. Jeg kan se for meg at denne personen har sett hvilken reaksjon familiemedlemmet har fått på sin egen historie og ønsker å oppnå det samme.

Ja, tenker det er noe slik. Og det var derfor jeg tenkte i retning av slik type PF. Men dette vet nok Kupton mye bedre enn meg. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Glitter skrev:

Nå kaster jeg bare ut noe, men kan det være sånn dramatisk personlighetsforstyrrelse (eller var det teatrikalsk pf det het?)? Vet ikke jeg, men det høres jo ikke normalt ut. Aldri møtt noen som gjør det selv så vidt jeg vet. 

Takk for svar! Jeg vet heller ikke. Syns det er vanskelig å vite hva jeg skal si/ikke si til vedkommende. 

Anonymkode: 7b76b...b94

[AnonymBruker]

5 timer siden, Eva Sofie skrev:

da må jo behovet for å få omsorg/omtanke fra andre være ekstremt stort. Jeg kan se for meg at denne personen har sett hvilken reaksjon familiemedlemmet har fått på sin egen historie og ønsker å oppnå det samme.

Takk for svar! Kanskje det er som du skriver her!?

Anonymkode: 7b76b...b94

[Soletti]

Jeg tror ikke du kan få gjort så mye men du kan forøke å minimere hvor mye oppmerksomhet du gir tilbake på disse historiene. Du kan jo stille litt kritiske spørsmål så hun kanskje avslører seg. Jeg hadde en slik venn og gav til slutt opp.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Soletti skrev:

Jeg tror ikke du kan få gjort så mye men du kan forøke å minimere hvor mye oppmerksomhet du gir tilbake på disse historiene. Du kan jo stille litt kritiske spørsmål så hun kanskje avslører seg. Jeg hadde en slik venn og gav til slutt opp.

Takk for svar! Kjenner at jeg har resignert og i ferd med å gi opp. Vedkommende skifter raskt tema når jeg prøver å være så direkte som jeg tørr. Verste er at jeg ender med å tvile på meg selv - kanskje jeg ikke har fulgt med i «timen»!? Magefølelsen min sier at det ikke er _jeg_ som burde tvile på meg selv. Derfor skrev jeg inn her i håp om at noen ville gi meg noen svar så jeg lettere kan forstå.

Kan jeg spørre om du kuttet kontakten helt med vennen din?

Anonymkode: 7b76b...b94

[Soletti]

På 1.1.2021 den 2.56, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Kjenner at jeg har resignert og i ferd med å gi opp. Vedkommende skifter raskt tema når jeg prøver å være så direkte som jeg tørr. Verste er at jeg ender med å tvile på meg selv - kanskje jeg ikke har fulgt med i «timen»!? Magefølelsen min sier at det ikke er _jeg_ som burde tvile på meg selv. Derfor skrev jeg inn her i håp om at noen ville gi meg noen svar så jeg lettere kan forstå.

Kan jeg spørre om du kuttet kontakten helt med vennen din?

Anonymkode: 7b76b...b94

Ja jeg kuttet til slutt helt. Har ingen venner igjen og denne var den siste men det å ha en slik venn er jo heller ingen venn, det blir for enveis til at det har noen fordel for meg.

[Eva Sofie]

8 timer siden, Soletti skrev:

Ja jeg kuttet til slutt helt. Har ingen venner igjen og denne var den siste men det å ha en slik venn er jo heller ingen venn, det blir for enveis til at det har noen fordel for meg.

Ja, det er dessverre slike man kaller energityver. Noen mennesker fyller på energilagerne dine mens andre tapper de for krefter. Men, veldig bra gjort for deg selv å ta et slikt vanskelig valg. En føler seg svært egoistisk, men forsøk heller å se på det som egenomsorg. Det er vel egentlig personen det gjelder som er egoistisk og utnyttet deg ved at du måtte høre på h*n...

Endret 3. januar 2021 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

16 timer siden, Soletti skrev:

Ja jeg kuttet til slutt helt. Har ingen venner igjen og denne var den siste men det å ha en slik venn er jo heller ingen venn, det blir for enveis til at det har noen fordel for meg.

Trist å høre at du ikke har venner nå, men jeg skjønner godt at du kuttet ut den siste vennen. Jeg kommer nok til å gjøre det samme. Jeg er jo uansett ingen god venn for vedkommende når jeg tviler på alt som blir sagt.

Anonymkode: 7b76b...b94

[Soletti]

På 3.1.2021 den 17.10, AnonymBruker skrev:

Trist å høre at du ikke har venner nå, men jeg skjønner godt at du kuttet ut den siste vennen. Jeg kommer nok til å gjøre det samme. Jeg er jo uansett ingen god venn for vedkommende når jeg tviler på alt som blir sagt.

Anonymkode: 7b76b...b94

Det er sanne ord. Ingen kan være gode venner og samtidig misstro. 

[Soletti]

På 3.1.2021 den 17.10, AnonymBruker skrev:

Trist å høre at du ikke har venner nå, men jeg skjønner godt at du kuttet ut den siste vennen. Jeg kommer nok til å gjøre det samme. Jeg er jo uansett ingen god venn for vedkommende når jeg tviler på alt som blir sagt.

Anonymkode: 7b76b...b94

Takk. Jeg klarer meg ganske ok uten venner, er bevisst på å være litt ute blant folk så jeg ikke merker det så mye. Er helst mannen min som sliter med det, han er mentalt frisk mens jeg er unnvikende.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som stjeler andres opplevelser, men jeg kjenner for som overdriver til de grader. En gang kjørte vi forbi en bilulykke med 3 biler involvert. Vedkommende var med og begynte såklart å ringe, disse tre bilene ble «biler er strødd over hele området!!» 

Vedkommende har også gjort det utrolige hele tiden ingen som hører på var med. Blir jo litt mistenkelig etter hvert når ting skjer bare når vedkommende var alene eller med noen andre. «Det var så glatt at jeg nærmest kjørte sidelengs hele veien» «det var så smalt at halve dekket var utenfor veien» «den hunden bet meg ekstremt en gang» «det var dyrt! Jeg vet et sted du får det til halve prisen!» 

Anonymkode: 529c0...740