Savne

[Gjest bluebay]

Plutselig savner jeg noe av depresjonen, og angsten... Rart at man kan savne sånnt noe. Jeg savner kontakta med dem som hjalp meg..., kanskje savner jeg å overfor meg selv (det gjaldt aldri overfor andre) å kunne bruke det psyke som unnskyldning når jeg gav blaffen i saker og ting.., og den den spesielle kontakta med likesinnede..

Vel jeg savner det vel ikke helt på ordentlig egentlig. Savner ikke selve depresjonen, men kanskje noe av det den førte med seg. Kanskje først nå forstår jeg hva sekundærgevinster er for noe, en liten del av hva det er i alle fall.

Føler meg bittelitt lei akkurat nå.., i klagehumør. Lyst til å gråte. Henge framfor maskina. Gå og snakke med de snille menneskene som har hjulpet meg. Men jeg har jo ingenting å snakke med dem om, jeg har jo ikke noe å klage over! :-)