Da var selvmordsvurderinga tilbake

[UtakknemligDiva]

Ingenting gleder meg. Fordi jeg vet jeg har Asperger. Jeg blir sintere og sintere mot mamma, fordi hun ga meg livet. Hun fikk faen meg 2 med pappa og, enda hun burdte skjønt at det kom fra han. Men igjen, han stakk for alltid. Hun ble alene med oss. Så finner hun ny mann som hun også har barn med men de er normale. Dette var såklart en som begynte å slå oss og gjøre oss redde for å være hjemme. 11 år og hun gjør det slutt. Men hun klarte jammen å få en annen tulling i livet mitt og. Jeg fatter ikke at hun ikke så de røde lampene da heller. Så jeg ser ned på henne nå. Men så er jeg redd jeg har hennes hjerne. Da kan ikke jeg få kjæreste, for da finner jeg garantert bare en slem en jeg også, fordi jeg arvet hennes naivitet. 
Jeg har mistet alle ambisjoner. Og jeg tror karrieren min er ødelagt og , noe som er tungt. Det kreves for mye sosialt engasjement. Men tanken på at jeg kunne vært noe mye større er der. Så jeg klarer bare ikke å kose meg. Jeg håpet liksom innerst inne likevel at jeg en dag blir normal. Men det blir jeg nok ikke. Det har heller gått veldig motsatt. Jeg var på vei til å bli noe, føltes det som. Men jeg er enda mindre nå enn jeg var som 20-åring. Nå er jeg totalt arbeidsledig. Men det finnes ikke noe igjen jeg er motivert til. Det er demotiverende at det jeg kan er å ta jobber som studenter har. Om ikke må jeg ta mannsdominerte og ofte nattevakter (vekter) noe jeg ikke har psyke til med dette selvhatet. 

[AnonymBruker]

Synes du ikke denne aktiviteten din på dol begynner å bli litt kjedelig i lengden? 😴

Anonymkode: 6f5ad...c9a

[UtakknemligDiva]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du ikke denne aktiviteten din på dol begynner å bli litt kjedelig i lengden? 😴

Anonymkode: 6f5ad...c9a

Jo ; men hele livet mitt er jo kjedelig. Det er eneste stedet jeg er trygg. Det er natt og helg, leger og psykologer er utilgjengelige. Hva skal jeg egentlig? Være glad for den jeg er, innse at jeg har Asperger og heller drømme om å sortere varer på et lager, leve helt alene og ikke ha noen venner? At livet bare skulle være slik det var fra start? Alle jeg har møtt bare glemte meg, mens jeg sitter igjen med en skuffelse over livet som aldri startet? Nei, håper jeg har kreft i livmora. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Jo ; men hele livet mitt er jo kjedelig. Det er eneste stedet jeg er trygg. Det er natt og helg, leger og psykologer er utilgjengelige. Hva skal jeg egentlig? Være glad for den jeg er, innse at jeg har Asperger og heller drømme om å sortere varer på et lager, leve helt alene og ikke ha noen venner? At livet bare skulle være slik det var fra start? Alle jeg har møtt bare glemte meg, mens jeg sitter igjen med en skuffelse over livet som aldri startet? Nei, håper jeg har kreft i livmora. 

Jeg tenker i alle fall at du må innse og godta at du har Asperger, ja. Det er nok første steg. Vi er flere med alvorlige diagnoser her inne. Det er lov (og helt naturlig) å ønske seg bort fra dem, men det tar ikke bort det faktum at diagnosene er der. Vi må alle, enn hvor kjipt og vanskelig det er, innse og godta at vi har dem. 

Men så kommer det som er bra, og det er at man kan få til å ha et godt liv uansett! Man må kanskje tilpasse litt, men likevel kan man fremdeles ha et godt liv.

Herfra henviser jeg til alle dine tidligere tråder og de gode svarene du har fått i dem fra forumbrukere som bryr seg og som har forsøkt å hjelpe deg.  Der har du nemlig fått mange forslag og ideer til hvordan du kan få det bedre i livet ditt. Jeg kunne ønske at du kunne skrive ned disse rådene og titte på dem når du blir motløs. Mulighetene er mange, også for deg. I tillegg har du støttespillere i den virkelige verden som helt sikkert også har kommet med gode råd. Oppfordrer deg til å lytte til dem (skriv også ned disse), og forsøke å gjøre ditt beste utifra de forutsetningene du har. Det må vi nemlig alle, det er ikke noe som bare gjelder deg. Ønsker deg lykke til! Håper du en dag ser hvor verdifull du er og at du finner din plass i livet og blir fornøyd med det.

Anonymkode: 6f5ad...c9a

[UtakknemligDiva]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker i alle fall at du må innse og godta at du har Asperger, ja. Det er nok første steg. Vi er flere med alvorlige diagnoser her inne. Det er lov (og helt naturlig) å ønske seg bort fra dem, men det tar ikke bort det faktum at diagnosene er der. Vi må alle, enn hvor kjipt og vanskelig det er, innse og godta at vi har dem. 

Men så kommer det som er bra, og det er at man kan få til å ha et godt liv uansett! Man må kanskje tilpasse litt, men likevel kan man fremdeles ha et godt liv.

Herfra henviser jeg til alle dine tidligere tråder og de gode svarene du har fått i dem fra forumbrukere som bryr seg og som har forsøkt å hjelpe deg.  Der har du nemlig fått mange forslag og ideer til hvordan du kan få det bedre i livet ditt. Jeg kunne ønske at du kunne skrive ned disse rådene og titte på dem når du blir motløs. Mulighetene er mange, også for deg. I tillegg har du støttespillere i den virkelige verden som helt sikkert også har kommet med gode råd. Oppfordrer deg til å lytte til dem (skriv også ned disse), og forsøke å gjøre ditt beste utifra de forutsetningene du har. Det må vi nemlig alle, det er ikke noe som bare gjelder deg. Ønsker deg lykke til! Håper du en dag ser hvor verdifull du er og at du finner din plass i livet og blir fornøyd med det.

Anonymkode: 6f5ad...c9a

Men Asperger er lavstatus og gjør meg kjedelig. Jeg mistet alt pga den. Det siste som motiverer meg nå er å klare noe som ikke er typisk for Asperger. Å omprogrammere meg. 
når jeg leser om denne dritt diagnosen så står ingenting positivt. Mn er «awnard» osv. Jeg vil være elegant. Men er redd jeg er rar uansett. Jævla Asperger hore unge. Jeg river ned bildene av meg som barn og, for jeg ser bare et Asperger barn. Gratulerer til mamma liksom, gratulerer med aspergersbarnet ditt. Og så var jeg ikke den som klarte noe spesielt gøy heller, men heller den som endre opp med å måtte få mer forståelse og kanskje leve litt kjedelig. Jeg vil ikke sløse med naturen og prøve å få barn. Og når utseende begynner å forfalle så er det heller ikke vits å spise . Hva skal kloden med ei med Asperger? 

[UtakknemligDiva]

Dessuten høres ikke diagnosen noe spenstig ut. Rumpeberger liksom, på norsk. Broren min sa det samme da ble prat om det.. 

[UtakknemligDiva]

Placebo og nocebo er isåfall effektivt på meg. Så hvorfor kan aldri noen si at jeg er normal og kommer til å gjøre det veldig bra i livet? Men nei, det er mer «du må godta at du har Asperger» «du må finne en som tar det for den du er» «du vil til slitt finne din vei, det krever bare litt tid» men jeg tror kanskje folk innerst inne ikke vil at jeg skal klare meg bra, for da tok de jo feil. Og flertallet hater jo å ta feil mot 1 person. Hersketeknikker som «dette er bare atrogant» er noe som brukes for at jeg ikke skal ha samvittighet til å gjøre det jeg vil , selv om det ikke er helt tilrettelagt for aspergern. Men jeg driter i AS, den spurte ikke om å komme. Hadde den vært noe levende hadde jeg hivd den på peisen. 
Dessuten er det dumt at jeg må sløse meg bort på Asperger. 

[UtakknemligDiva]

Og så er det en viss sjanse for at jeg er feildiagnotisert. Jeg har venner som studerer psykologi, snart ferdig utdannet. Men ingen mistenker jeg har AS. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at jeg blir provosert og lei meg på vegne av alle andre som har Asperger.  Du fremstår som ekstremt umoden og med lite selvinnsikt. Det virker ikke som du forstår hvordan det du skriver her inne og måten du skriver det på fremstår for oss som leser det. Slutt å legge all skyld for alle plagene dine på en diagnose, vær realistisk, ta tak i det du kan og skaff deg en identitet utenfor diagnosen. 

Anonymkode: 0ea51...022

[Eva Sofie]

Det er en ting du bør tenke svært, svært alvorlig over når du uttaler deg slik du gjør om deg selv som har denne diagnosen på DOL synes jeg, og det mener jeg du i altfor liten grad hittil har gjort. Det er en del andre med samme diagnose og når du omtaler deg selv med diagnosen på en slik nedsettende og negativ måte, "en person med asperger som er slik og sånn", så antyder du at andre med samme diagnose også er det. Det er en svært tung bør å legge på andres skuldre. Det er nesten slik at det kan begynne å sammenlignes med å forherlige selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordsforsøk slik jeg ser det. Håper du i det minste reflekterer litt over dette...

[Eva Sofie]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner at jeg blir provosert og lei meg på vegne av alle andre som har Asperger.  Du fremstår som ekstremt umoden og med lite selvinnsikt. Det virker ikke som du forstår hvordan det du skriver her inne og måten du skriver det på fremstår for oss som leser det. Slutt å legge all skyld for alle plagene dine på en diagnose, vær realistisk, ta tak i det du kan og skaff deg en identitet utenfor diagnosen. 

Anonymkode: 0ea51...022

Ja, vi tenkte det samme - og i ytterste konsekvens får en begynne å rapportere de verste tilfellene til @Admin, og så får h*n ta en vurdering om dette er ønskelig på forumet. Flere har nå over tid uttrykt at nok er nok, og enda flere har nok tenkt det over tid, men vært høflige nok til å la være å si noe...

[AnonymBruker]

20 minutter siden, 90tallsbarn skrev:

Og så er det en viss sjanse for at jeg er feildiagnotisert. Jeg har venner som studerer psykologi, snart ferdig utdannet. Men ingen mistenker jeg har AS. 

Du har venner sier du. Da har du nok ikke asperger. Det skal du være gladd for.

Anonymkode: f612f...f51

[RamonaK]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har venner sier du. Da har du nok ikke asperger. Det skal du være gladd for.

Anonymkode: f612f...f51

Man kan da ha venner selvom man har asperger..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Man kan da ha venner selvom man har asperger..

Nei det kan man ikke. Da er nok diagnosen feil. 

Anonymkode: 09b4a...a10

[AnonymBruker]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Man kan da ha venner selvom man har asperger..

Det er sjeldent. Hovedkriteriet er problemer med gjensidig  sosialt samspill.

Anonymkode: f612f...f51

[RamonaK]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sjeldent. Hovedkriteriet er problemer med gjensidig  sosialt samspill.

Anonymkode: f612f...f51

Selvom man har problemer med sosialt samspill betyr det ikke at man ikke kan klare å ha en venn eller to. En venn av meg har asperger, er ikke spesielt sosial av seg men har et par venner , har også jobbet en del med seg selv for å klare seg i sosiale settinger.

[RamonaK]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det kan man ikke. Da er nok diagnosen feil. 

Anonymkode: 09b4a...a10

Alle er forskjellige, selvom noen med asperger er sånn og slik betyr det ikke at alle med den diagnosen er det samme. Man skal være forsiktig med å sette folk i bås, og også være forsiktig med å sette andres diagnoser i tvil. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, RamonaK skrev:

Alle er forskjellige, selvom noen med asperger er sånn og slik betyr det ikke at alle med den diagnosen er det samme. Man skal være forsiktig med å sette folk i bås, og også være forsiktig med å sette andres diagnoser i tvil. 

De som klarer ha venner har nok svært lett asperger.

Anonymkode: f612f...f51

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De som klarer ha venner har nok svært lett asperger.

Anonymkode: f612f...f51

Også? Påstanden var at diagnosen måtte være feil om man hadde venner. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RamonaK skrev:

Også? Påstanden var at diagnosen måtte være feil om man hadde venner. 

Mest sannsynlig er det feil om man har venner. 

Anonymkode: 09b4a...a10