Da var selvmordsvurderinga tilbake

[RamonaK]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mest sannsynlig er det feil om man har venner. 

Anonymkode: 09b4a...a10

Igjen, jeg synes man skal være forsiktig med å sette folks diagnoser i tvil. Og også sette folk i bås pga diagnoser. Med mindre du er en psykiater som har gjort en full utredning av denne personen blir det bare synsing.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, RamonaK skrev:

Også? Påstanden var at diagnosen måtte være feil om man hadde venner. 

Da er den nok så lett at man sannsynlig ikke skulle hatt den.

Anonymkode: f612f...f51

[AnonymBruker]

Akkurat nå, RamonaK skrev:

Igjen, jeg synes man skal være forsiktig med å sette folks diagnoser i tvil. Og også sette folk i bås pga diagnoser. Med mindre du er en psykiater som har gjort en full utredning av denne personen blir det bare synsing.

Der er àlt for mange kvinner som får diagnosen som ikke tilfredsstiller kriteriene. Da skulle de nok hatt en annen diahnkse.

Anonymkode: f612f...f51

[RamonaK]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Der er àlt for mange kvinner som får diagnosen som ikke tilfredsstiller kriteriene. Da skulle de nok hatt en annen diahnkse.

Anonymkode: f612f...f51

Den statistikken er jeg ikke familiær med. Mener bare man skal vise litt respekt, og ikke så tvil om enkelt individers diagnoser , ihvertfall når man har nesten null kjennskap til personen og hn utfordringer og symptomer. 

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere kvinner (fra Facebook) som visstnok har diagnosen, men som har både venner, kjæreste og barn. Da begynner man jo å lure. Mest sannsynlig så har de ikke diagnosen. 

Anonymkode: 09b4a...a10

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet om flere kvinner (fra Facebook) som visstnok har diagnosen, men som har både venner, kjæreste og barn. Da begynner man jo å lure. Mest sannsynlig så har de ikke diagnosen. 

Anonymkode: 09b4a...a10

Min datter har diagnosen og har hatt kjærester, ei fikk hun barn sammen med og. Men har ingen venner og har null med sønnen å gjøre omtrent. Men nå er det jo corona også, hun ønsker venner men jeg tror det blir vanskelig. Hun ønsker partner også, de hun har hatt har ikke fungert. 

[Eva Sofie]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet om flere kvinner (fra Facebook) som visstnok har diagnosen, men som har både venner, kjæreste og barn. Da begynner man jo å lure. Mest sannsynlig så har de ikke diagnosen. 

Anonymkode: 09b4a...a10

Hvordan kan psykisk syke selv ønske å bli trodd på at en rettmessig mottar uføretrygd når en innen "sine egne" (dvs. psykisk syke selv) sår så sterk tvil om hverandres diagnoser? Jeg synes det er en uting. La dette være opp til fagfolk. Bry seg mindre om andres anliggender og mer om sitt eget.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Hvordan kan psykisk syke selv ønske å bli trodd på at en rettmessig mottar uføretrygd når en innen "sine egne" (dvs. psykisk syke selv) sår så sterk tvil om hverandres diagnoser? Jeg synes det er en uting. La dette være opp til fagfolk. Bry seg mindre om andres anliggender og mer om sitt eget.

Klarer man å ha venner, kjæreste og barn så klarer man å jobbe også. 

Anonymkode: 09b4a...a10

[Eva Sofie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Klarer man å ha venner, kjæreste og barn så klarer man å jobbe også. 

Anonymkode: 09b4a...a10

Nei. Jeg klarer å ha venner og samboer - ikke barn og jobb. Men har ikke asperger. Jeg tror du må forstå at sosial fungering ikke er en indikator på funksjonsevne generelt.

[UtakknemligDiva]

38 minutter siden, RamonaK skrev:

Alle er forskjellige, selvom noen med asperger er sånn og slik betyr det ikke at alle med den diagnosen er det samme. Man skal være forsiktig med å sette folk i bås, og også være forsiktig med å sette andres diagnoser i tvil. 

Jeg setter folk i bås. Så om noen sier «Xxxxx har adhd. Har schizofreni» «xxxxx har Asperger» så blir de diagnosen før jeg får et helhetlig inntrykk. 
Dumt folk må drive slik. Jeg føler ikke mange diagnoser egentlig er et problem. Adhd er isåfall ikke, ikke Asperger heller. Schizofreni er vrangforestillinger så den er jo mer alvorlig, å se ting som ikke er der. Men adhd og Asperger kommer delvis av gener og miljøet. Hvorfor skal vi være ironiske? Hvorfor skal vi sitte stille? 
Det er bare et samfunns som har bestemt at diagnoser må settes på alle. «Han er så aktiv, må ha adhd!» 

Men før var det ikke et så stort problem som nå. For nå har vi smartphone, insta, Netflix, YouTube, Google hvor man kan lese om alt, altså er alt tilrettelagt for at vi skal sitte stille og eneste kroppsdelene som er aktive er hjernen og fingerene våre (bla kanaler på TV og skrolle mobil) 😛 

Det er det at vi har mindre å gjøre, gjør at vi får tenkt mer. Overtenning er visst ikke bra. Men noen av oss er skapt slik at vi gjør det. 
 

Jeg hater også å lese «folk som har xxxxxx ender opp med aaaa I 80% av tilfellene» Ok, da er det ikke vits for meg da. Men jeg kan jo være en av de 20% som klarer det, men da kan folk si «ja du er jo selvfølgelig mer spesiell» da har vi janteloven igjen ikke sant.

[Hausakljuv]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Ja, vi tenkte det samme - og i ytterste konsekvens får en begynne å rapportere de verste tilfellene til @Admin, og så får h*n ta en vurdering om dette er ønskelig på forumet. Flere har nå over tid uttrykt at nok er nok, og enda flere har nok tenkt det over tid, men vært høflige nok til å la være å si noe...

Jeg er helt enig. 

Jeg har en nær og ung pårørende med Aspergers diagnose, og jeg håper virkelig hun aldri forviller seg inn hit og leser dette oppgulpet.

[Hausakljuv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har venner sier du. Da har du nok ikke asperger. Det skal du være gladd for.

Anonymkode: f612f...f51

To av mine venner har Aspergers. De er flotte og herlige mennesker begge to. 

[Eva Sofie]

1 minutt siden, Hausakljuv skrev:

To av mine venner har Aspergers. De er flotte og herlige mennesker begge to. 

Ja, jeg har også et par venner med asperger og en av de har fått diagnosen etter to utredninger, og h*n fungerer godt som venn - men jeg merker det jo litt i kommunikasjon og dels også i skriftlig kommunikasjon med bruk av emojies. Denne steriotype holdningen om at "alle med asperger kan ikke ha venner" er jo svært regid. De med asperger er unike individer som alle oss andre og noen lærer seg å omgås andre - vi har jo et godt eksempel på forumet her som har fortalt en del om sin prosess om det gjennom mye tilrettelagt terapi. Og hun har også mann og barn.

Men nå har virkelig min grense blitt nådd hva gjelder tålmodighet for oppgulp og negativitet ang. å spy rundt seg om asperger-diagnosen, @90tallsbarn , og jeg tenker det er på tide at du innser at selv om du har fått en diagnose, så er du ikke diagnosen din. Du er fortsatt deg selv som en person. Vi er like ansvarligge for våre valg, handlinger og ord uansett all den tid vi er tilregnelige.

Det finnes for øvrig et svensk forum for mennesker med asperger syndrom (jeg kan ikke stå inne for kvaliteten) der du muligens kan finne noe mer fellesskap? Forhåpentligvis ikke med all eder og galle du klarer å gulpe opp, men med problematikken du strever med ellers. adressen er http://aspieforum.net .

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Hausakljuv skrev:

To av mine venner har Aspergers. De er flotte og herlige mennesker begge to. 

Hvorfor skulle ikke de være det. Poenget er at de fleste med asperges 8kke fungere sosialt.

Anonymkode: f612f...f51

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Ja, jeg har også et par venner med asperger og en av de har fått diagnosen etter to utredninger, og h*n fungerer godt som venn - men jeg merker det jo litt i kommunikasjon og dels også i skriftlig kommunikasjon med bruk av emojies. Denne steriotype holdningen om at "alle med asperger kan ikke ha venner" er jo svært regid. De med asperger er unike individer som alle oss andre og noen lærer seg å omgås andre - vi har jo et godt eksempel på forumet her som har fortalt en del om sin prosess om det gjennom mye tilrettelagt terapi. Og hun har også mann og barn.

Men nå har virkelig min grense blitt nådd hva gjelder tålmodighet for oppgulp og negativitet ang. å spy rundt seg om asperger-diagnosen, @90tallsbarn , og jeg tenker det er på tide at du innser at selv om du har fått en diagnose, så er du ikke diagnosen din. Du er fortsatt deg selv som en person. Vi er like ansvarligge for våre valg, handlinger og ord uansett all den tid vi er tilregnelige.

Det finnes for øvrig et svensk forum for mennesker med asperger syndrom (jeg kan ikke stå inne for kvaliteten) der du muligens kan finne noe mer fellesskap? Forhåpentligvis ikke med all eder og galle du klarer å gulpe opp, men med problematikken du strever med ellers. adressen er http://aspieforum.net .

Første tråden jeg fant der: https://aspieforum.net/viewtopic.php?f=28&t=5313&sid=0d18a8664de1afb7b2dcf8d3ca3b30aa

Flickor med autism är som neurotypiska pojkar

 

 

Sida 1 av 1

Anonymkode: f612f...f51

[Eva Sofie]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Første tråden jeg fant der: https://aspieforum.net/viewtopic.php?f=28&t=5313&sid=0d18a8664de1afb7b2dcf8d3ca3b30aa

Flickor med autism är som neurotypiska pojkar

 

 

Sida 1 av 1

Anonymkode: f612f...f51

Som nevnt kan jeg ikke stå inne for kvaliteten på innholdet og seriøsiteten på forumet da jeg selv aldri har vært bruker der, men å dømme et forum neden om og ned på grunnlag av ett innlegg er vel noe forutinntatt? Det er sikkert en del som kan gjøre det på DOL også vil jeg anta  

 

[Stormwind]

17 timer siden, 90tallsbarn skrev:

Men så er jeg redd jeg har hennes hjerne. Da kan ikke jeg få kjæreste, for da finner jeg garantert bare en slem en jeg også, fordi jeg arvet hennes naivitet. 

Kanskje i og med at du er klar over dette så vet du nå hvilke trekk ved menn som du bør unngå?

[laban]

Vennskap er et begrep folk kan legge litt forskjellig i. Det kan være mange måter å definere det å ha venner på. Så det blir litt firkantet å påstå at ingen aspergere har (noe som likner på) venner.

Når det er sagt, er det trolig slik at mange med Asperger vil streve med å forstå hva det er naturlig at vennskap innebærer.

[UtakknemligDiva]

Og netopp det mange skriver om asperger er det som har gjort mg opphengt i disgnosen. Det var liksom ikke noe problem før. Såklart ble ting verre med alderen. Jeg ble liksom for voksen for fort, mens verden møter en med andre forventninger.

Jeg har lest litt på amerikanske sider, det svenske forumet har jeg vært innom, men det er ingenting som er oppløftende. Man er dømt til å føle seg og være annerledes. Jeg har ingenting å fortelle folk fordi jeg ikke har opplevelser lenger. Men hvem blir interessert i noen som sitter inni huset nesten hele livet likevel.... 

Alt jeg leser både på det svenske forumet og de amerikanske sidene (reddit, quora osv) er som å få bekreftet det negative. "Be everyone, just not be who you are" beskriver de livet. Og dette er et uttrykk jeg har brukt selv. Når man vokser opp med dette, hvordan forventes det at man skal bli da? Nå tror jeg jo at alt ved meg er feil. Er jeg glad, har jeg ikke grunn til det og føler meg teit som er glad. Er jeg trist så tenker jeg at jeg skulle vært glad. Uansett hvordan jeg føler meg, er det feil. Er jeg snill så blir jeg utnyttet, setter jeg gresner er jeg slem og ego. Jeg finner noe negativt i alle valg.

Jeg hadde vært i en helt annen situasjon nå om jeg ikke hadde vært så ærlig på jobbintervjuet. Jeg fikk vite hvorfor jeg ikke fikk jobben, og nå stenges mange mulguheter. Igjen... det samme gamle. Men så hr jeg heller ikke lyst. For jeg går på aap, jeg søker jobber, men det er pokker meg så lite jobber!! Det ene er den forpulte pandemien som ALDRI tar slutt, det andre er at januar er en møkka måned, det er årets mest stille. Hadde jeg bare fått den jobben! Jeg hadde hatt mer selvtillit, et sted å bo og sosial trening. Men nei, jeg må sitte i det samme gamle. Men da får jeg bare fortsette, føler jeg løper som en tulling etter disse jobbene da. Forbanna middelmådige hjerne. Egentlig skulle jeg klart finne på noe, men når man har gjennomsnittlig intelligens må en løpe etter de små jobbene da. Skal vite vi ser ut som klovner der vi løper. Som å løpe etter en bil, den stopper men i det vi kommer dit så kjører den igjen...og dette bare for dårlig betalte jobber. Men hva forventes av en asperger? Jeg er vel temmelig langt frem i køen for naver...   som dere skriver får vi utdelt kort. Jeg har fått mange jævla bra kort, men det virker som aspergerskortet veier så tungt at alle de andre ble ubrukelige. 

Jeg føler meg så mindreverdig ift de fleste andre. De klarer seg så bra, høy utdannelse, god lønn, kjenner mange. Jeg føler meg alene og sårbar. Jeg er et lett bytte. Før trodde jeg kanskje at jeg var en "ensom ulv" omringet av sauer. Jeg var den farlige. Men nå tenker jeg det nok bare var en forsvarsmekansime, og at realiteten er kjedelig som vanlig, at jeg er sauen blandt ulveflokken. Dette var til illustrasjon altså, jeg tror ikke jeg er et dyr. Folk finner seg kjærester. Jeg har sånne 4-års perioder. Har vært forelska i menn i 3 år om gangen, men turte ikke gjøre noe. Så fant jeg ny å forelske meg, men gjorde som vanlig ikke noe. Da opplever jeg ofte at den jeg var forelska i på 3.året fant dame. Så går det 3 år med neste og han har dame. I desember fikk jeg vitr at beste kompis hadde funnet seg dame. Tenkte at kanskje jeg også  skal ta kontakt med han jeg liker, men følte at ei som meg er bare ikke heldig. Så står det pokker meg på hans profil at han har funnet ei og!! Ble ikke såå lei meg, for jeg har tross alt ikke handlet ila de 4 årene jeg har likt han. Men jeg føler meg så sist i alt. Jeg blir hun som ikke har noen. Jeg har ingen kjerne... jeg dro fra det jeg kom fra, kom tilbake som den jeg var. Jeg vil dra igjen, men alderen begynner å ta meg igjen, på tide å innse at man kanksje aldri blir den man ville bli, pga denne feilen i hjernen. Men da er jeg også av den logikk, den som ikke klarer å nå sine mål, pga ett eneste tungt kort, fortjener heller ikke å videreføre sine gener, å føle seg bra. 

Dersom jeg plutselig ble kalt inn 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Eva Sofie skrev:

Som nevnt kan jeg ikke stå inne for kvaliteten på innholdet og seriøsiteten på forumet da jeg selv aldri har vært bruker der, men å dømme et forum neden om og ned på grunnlag av ett innlegg er vel noe forutinntatt? Det er sikkert en del som kan gjøre det på DOL også vil jeg anta  

 

Det står akkurat det som mange har sagt på dol. Jenter med asperger som har mann, barn og venner er feildiagnostissert. 

Anonymkode: f612f...f51