Da var selvmordsvurderinga tilbake

[UtakknemligDiva]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det står akkurat det som mange har sagt på dol. Jenter med asperger som har mann, barn og venner er feildiagnostissert. 

Anonymkode: f612f...f51

Så mann, barn og venner er oppskriften ja... jeg har ingen av delene. Men folk flest er ikke "nok". vet ikke hvordan beskrive det, jeg får ofte ikke interesse for folk. Men det skjer jo også. Men nå tror jeg det er mest fordi jeg er så misfornøyd med meg selv. Jeg sliter med å føle meg glad i mamma og pappa og. Og livet generelt føles meningsløst siden alt styres av gener virker det som. Jeg og broren min slet jo begge på skolen, ble mobbeoffer begge 2. Og ingen andre i familien ble det, så det er åpenbart hvor det kommer fra. Da blir alt demotiverende. Man er ikke frisk heller fordi man har vært så flink å ta vare på seg, man bare har vært heldig med genene. 
Jeg forelsker meg nesten aldri. Jeg føler meg ofte mindreverdig sammen med folk. Jeg føler med alderen at aspergern blir mer og mer synlig fordi andre på min alder begynner å få barn, får seg kjæreste, forlover seg, de har liksom alltid et "neste steg" mens jeg fungerer mer som ei suppeøse. 

Jeg vet hvor jeg kunne vært om jeg var som folk hadde tenkt, men det er noe "off" med meg. Så det ble bare å gå tilbake til den kjedelige gamle jeg var som jeg ikke ville være. Jeg klarer heller ikke å tenke nytt. 

I dag er jeg på laveste dose av medisinene mine, for legen ville se om jeg kunne klare meg uten en periode. Jeg tok min siste 50mg i går, nå er jeg på 30. Den fungerer mye dårligere kjenner jeg. Men det virker som den begynner å fungere nå, men det tok lenger tid. 

Jeg sprekker om kveldene. jeg blir plutselig sint. Alt blir svart. Ingen liker meg, jeg liker ikke andre og jeg er dømt til å være misslykket pga asperger. 

Jeg føler meg overbelastet av informasjon! Jeg er så lei av teorier. Jeg får alltid et nytt livssyn, men etter hvert så ser man at det er bortkastet fordi det er bare man selv som forandrer det. Noen mener jeg bør finne gud, noen mener jeg bør lese astrologi, noen mener jeg bør gå for skolemedisin mens andre fraråder det. Yoga og meditasjon. Det virker som at jo kjedeligere man har det, jo bedre er det.... men jeg klarer ikke dele dette livssynet. Og så skal vi vel være trette hele tiden. 
Ingenting kan vi spise heller. Man kan lese på nett, at vi spiser mer og mer usunt, men det har da aldri vært mer sunnhetshysteri. Men nå menes det plutselig at vi har halvert inntaket av sukker de siste årene, men likevel blir vi feitere og feitere.

kan avslutte med at jeg er et placebo menneske. Synd jeg er omringet av såkalte realister som skal møte ting med tunghet. Får det er utrolig hva man får til om man tror på det. jeg vurderer lsd som en siste utvei, kanskje det kan hjelpe meg å tenke annerledes.