Hvordan komme videre Kupton?

[AnonymBruker]

For snart 3 år siden var jeg manisk flere ganger og jeg brukte opp absolutt alle pengene mine på flotte utenlandsreiser Jeg hadde jobbet natt og dag og spart i veldig mange år og nå sliter jeg økonomisk på grunn av maniene. Jeg blåste fullstendig i jobben min og sa den opp fordi jeg ville ut i verden. Foreldrene mine trengte meg, men det ga jeg fullstendig blaffen i og nå er de begge alvorlige syke. På toppen av det opparbeidet jeg meg gjeld og mistet venner samt at jeg ble sett ned på av de rundt meg. Jeg er helt utslitt av å måtte kjempe med meg selv, ordne opp i økonomien og samtidig ha tøffe nedturer. Jeg har også grusomt dårlig samvittighet overfor foreldrene mine og det er på grunn av meg at de har blitt syke og ikke har det bra. Jeg er frustrert og veldig forvirret over den retningen livet mitt har tatt og jeg sliter med å kunne leve videre fra der jeg befant meg i livet før manien tok overhånd flere ganger. Er det noe håp for meg lenger? Jeg føler meg satt helt tilbake og sliter med skam, skyldfølelse og voldsom indre psykisk smerte. Jeg har tanker om å avslutte livet til tider, men jeg prøver å holde ut meg selv. Hva skal jeg gjøre, Kupton? Jeg føler at jeg burde ta straffen min ved å begynne med narkotiske stoffer, bli banket opp eller gjøre et mislykket selvmordsforsøk som vil gjøre meg til et ødelagt menneske resten av livet. Det er kun det jeg har fortjent og som gjør det mulig å leve videre og jeg eller noen andre må få straffet meg så det føles mer riktig. 

Anonymkode: 0de60...c6d

[Villanda]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For snart 3 år siden var jeg manisk flere ganger og jeg brukte opp absolutt alle pengene mine på flotte utenlandsreiser Jeg hadde jobbet natt og dag og spart i veldig mange år og nå sliter jeg økonomisk på grunn av maniene. Jeg blåste fullstendig i jobben min og sa den opp fordi jeg ville ut i verden. Foreldrene mine trengte meg, men det ga jeg fullstendig blaffen i og nå er de begge alvorlige syke. På toppen av det opparbeidet jeg meg gjeld og mistet venner samt at jeg ble sett ned på av de rundt meg. Jeg er helt utslitt av å måtte kjempe med meg selv, ordne opp i økonomien og samtidig ha tøffe nedturer. Jeg har også grusomt dårlig samvittighet overfor foreldrene mine og det er på grunn av meg at de har blitt syke og ikke har det bra. Jeg er frustrert og veldig forvirret over den retningen livet mitt har tatt og jeg sliter med å kunne leve videre fra der jeg befant meg i livet før manien tok overhånd flere ganger. Er det noe håp for meg lenger? Jeg føler meg satt helt tilbake og sliter med skam, skyldfølelse og voldsom indre psykisk smerte. Jeg har tanker om å avslutte livet til tider, men jeg prøver å holde ut meg selv. Hva skal jeg gjøre, Kupton? Jeg føler at jeg burde ta straffen min ved å begynne med narkotiske stoffer, bli banket opp eller gjøre et mislykket selvmordsforsøk som vil gjøre meg til et ødelagt menneske resten av livet. Det er kun det jeg har fortjent og som gjør det mulig å leve videre og jeg eller noen andre må få straffet meg så det føles mer riktig. 

Anonymkode: 0de60...c6d

Er du deprimert nå? Selvmordstanker. Tanker om at du fortjener straff.Lurer  på om det er tilfelle at foreldrene dine er syke på grunn av deg eller det er en depressiv vrangforestiling. 

Får du gjelp med dette? Hvis ikke, bestill time hos fastlegen.

 

[kupton]

1. Jeg tror du er alvorlig deprimert nå. Det håper jeg du får god hjelp for.

2. Hvis du lider under dårlig samvittighet for dine foreldre, bøter du ikke på dette ved å skade deg selv. Det vil bare gjøre det verre for dem. Du bør heller spørre dem hva du kan gjøre for å hjelpe dem.

[AnonymBruker]

2 timer siden, kupton skrev:

1. Jeg tror du er alvorlig deprimert nå. Det håper jeg du får god hjelp for.

2. Hvis du lider under dårlig samvittighet for dine foreldre, bøter du ikke på dette ved å skade deg selv. Det vil bare gjøre det verre for dem. Du bør heller spørre dem hva du kan gjøre for å hjelpe dem.

Jeg går rundt med disse tankene veldig ofte, men noen dager er verre enn andre i intensitet. Er det tegn på depresjon eller er jeg  bare fullstendig oppgitt over den håpløse situasjonen jeg er i?

Siden jeg har det så vondt med meg selv så greier jeg ikke å hjelpe foreldrene mine. Jeg må fjerne noe av den intense smerten først ellers blir jeg bare enda mer sint og jeg greier ikke å forholde meg til de slik jeg bør og derfor må jeg skade meg selv først. Jeg vil helst skjule skaden for omverden så slipper jeg spørsmål rundt det, men det er helt nødvendig for meg å få det bedre og få gjennomført det. 

 

Anonymkode: 0de60...c6d

[AnonymBruker]

5 timer siden, Villanda skrev:

Er du deprimert nå? Selvmordstanker. Tanker om at du fortjener straff.Lurer  på om det er tilfelle at foreldrene dine er syke på grunn av deg eller det er en depressiv vrangforestiling. 

Får du gjelp med dette? Hvis ikke, bestill time hos fastlegen.

 

Jeg vet ikke om jeg er deprimert eller bare håpløst oppgitt og frustrert over hvordan livet mitt har blitt. Hvis jeg kommer til lege eller en behandler så vil de mest sannsynlig gi meg enda mer medisiner og det vil jeg ikke så dette må jeg ordne opp i på egenhånd.

Anonymkode: 0de60...c6d

[Villanda]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om jeg er deprimert eller bare håpløst oppgitt og frustrert over hvordan livet mitt har blitt. Hvis jeg kommer til lege eller en behandler så vil de mest sannsynlig gi meg enda mer medisiner og det vil jeg ikke så dette må jeg ordne opp i på egenhånd.

Anonymkode: 0de60...c6d

Er det ikke forsøket verd å kontakte lege?  Det skal litt til for å bli tvangsmedisinert. Kanskje dere kan finne en annen type hjelp sammen.

Hvorfor vil du ikke ta mer  medisiner.

Forresten kan det kanskje  være en mulighet å ikke ta mer, men andre typer medisiner, evt justere dose av det du tar.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Villanda skrev:

Er det ikke forsøket verd å kontakte lege?  Det skal litt til for å bli tvangsmedisinert. Kanskje dere kan finne en annen type hjelp sammen.

Hvorfor vil du ikke ta mer  medisiner.

Forresten kan det kanskje  være en mulighet å ikke ta mer, men andre typer medisiner, evt justere dose av det du tar.

Å kontakte lege for dette uten å måtte få medisiner tror jeg vil si det samme som å si nei til hjelp så det er ikke en god løsning for meg. Jeg vil ta tak i problemet og ikke medisinere symptomene slik jeg har gjort i lang tid.

Anonymkode: 0de60...c6d

[Villanda]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å kontakte lege for dette uten å måtte få medisiner tror jeg vil si det samme som å si nei til hjelp så det er ikke en god løsning for meg. Jeg vil ta tak i problemet og ikke medisinere symptomene slik jeg har gjort i lang tid.

Anonymkode: 0de60...c6d

Å ta tak i problemet er å skade seg selv?

[AnonymBruker]

1 time siden, Villanda skrev:

Å ta tak i problemet er å skade seg selv?

Jeg skrev innlegget for å få et perspektiv på problemet og høre hva jeg bør gjøre og å skade meghar sin plass  for å lette på trykket.

Anonymkode: 0de60...c6d