Herregud hva feiler det meg jeg blir utestengt på livstid fra alle forumer som fins

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Glitter skrev:

Det er ikke tabu.

Har du i det hele tatt noen autistiske symptomer?? 

Anonymkode: f1021...062

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Glitter skrev:

Det er ikke tabu.

Ikke? Hvorfor denne overdrevne bruken av "dessverre" så ofte da? Når vi med autismediagnose forteller hva vi vil med livet, men alltid ender med å bli upopulære eller ikke strekker til, så skriver dere nærmest at vi skal gi opp og heller ta noe som er mer oppnåelig, noe slik veldig kjedelig. Slike typiske jobber tenåringer tar på seg.

Anonymkode: 4954d...4b7

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Glitter skrev:

Det er ikke tabu.

Hva er poenget med drømmer når de er uoppnåelige?

Anonymkode: a41fe...0ac

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er poenget med drømmer når de er uoppnåelige?

Anonymkode: a41fe...0ac

hvordan vet vi om de er uoppnåelige? Det er ikke drømmer lenger når det er oppnådd da. Jeg blir ikke bitter for største drømmen ikke går i oppfyllelse, men jeg vet hvilket liv jeg vil ha, for jeg elsket det, men autsimen var med og ødela

Anonymkode: 4954d...4b7

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke? Hvorfor denne overdrevne bruken av "dessverre" så ofte da? Når vi med autismediagnose forteller hva vi vil med livet, men alltid ender med å bli upopulære eller ikke strekker til, så skriver dere nærmest at vi skal gi opp og heller ta noe som er mer oppnåelig, noe slik veldig kjedelig. Slike typiske jobber tenåringer tar på seg.

Anonymkode: 4954d...4b7

Det virker som du skjærer alle autister over en kam. Mange autister får til å oppfylle drømmene sine både når det gjelder å stifte egen familie og drømmejobben. Du drar andre autister ned i søla med deg når du skriver at de alltid ender opp med å bli upopulære eller ikke strekker til. Det er faktisk ikke sant. Det er mulig den negative beskrivelsen du alltid har om autister gjelder deg, men det kan også ha mer med den ufine og negative oppførselen/holdingen din en selve autismen som gjør at folk trekker seg unna. Folk orker ikke negative mennesker som skal finne noe negativt i absolutt alt.

Å ta noe mer oppnåelig sier man da vitterlig til neurotypiske også. og selv om man må velge noe annet så må det faktisk ikke være kjedelig. Det er en sannhet du har bestemt deg for. Jeg begynner å lure på om du har isolert deg litt for mye fra omverdenen slik at det bildet du har av autisme har blitt din virkelighet. Jeg husker godt på skolen blant mine neurotypiske venner at de både av foreldre og folk på skolen fikk beskjed om at de kanskje skulle velge noe mer oppnåelig ( f.eks han som kun fikk 2-ere i den enkelte matten burde velge noe annet en ingeniør , farmasøyt og slike mattesterke utdanninger).

Det handler om å finne en gylden middelvei man kan trives i selv om ikke det ble slik man først hadde forutsett . Folk må gjøre endringer i livet hele tiden, både autister og neurotypiske! Klart, har man bare bestemt seg for at alt og alle er helt jævlig og kjedelig så vil ingenting endre seg, for å få endring må man være villig til å endre seg selv, ikke bare geipe og hytte med neven til de som prøver å hjelpe. Da ender du i hvertfall opp alene.

Det er plenty med autister på høyere utdanninger så nei, man må faktisk ikke ta slike typiske tenåringsjobber. Jeg er utrolig drittlei av måten du og en viss annen person her inne konstant skal dra oss ned og spytte på oss med autisme. Jeg skjønner du er frustrert, men jeg håper virkelig ikke at en eller annen tilfeldig autistisk ungdom ramler over disse innleggene du skriver og ser hva slags syn du har på dem.

Anonymkode: 22006...7a1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du i det hele tatt noen autistiske symptomer?? 

Anonymkode: f1021...062

Det der er en utrolig ufin ting å si.

Anonymkode: 22006...7a1

[Glitter]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du i det hele tatt noen autistiske symptomer?? 

Anonymkode: f1021...062

Ja. Hva har det at jeg sier at det ikke er tabu å gjøre, med om jeg har autistiske symptomer? Du vet ikke hvordan jeg er som person i virkeligheten. Jeg foretrekker å kommunisere skriftlig framfor å snakke med folk. Alle mine symptomer kommer ikke særlig fram her. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke? Hvorfor denne overdrevne bruken av "dessverre" så ofte da? Når vi med autismediagnose forteller hva vi vil med livet, men alltid ender med å bli upopulære eller ikke strekker til, så skriver dere nærmest at vi skal gi opp og heller ta noe som er mer oppnåelig, noe slik veldig kjedelig. Slike typiske jobber tenåringer tar på seg.

Anonymkode: 4954d...4b7

"Vi"? "Dere"? Jeg har Asperger selv, og jeg har like mye lov som andre å drømme. Men ja det er mye i mitt liv jeg skulle ønske, men ikke klarer. Og jeg må faktisk gi slipp på en del ting og prøve å gjøre det beste ut av hva jeg har. Min behandler sier selv jeg ikke passer inn i denne A4-boksen, men at det er mulig å få et greit liv likevel selv om det er mye jeg ikke mestrer. 

At det er ting i livet man dessverre må akseptere at ikke går er ikke forbeholdt folk med autismediagnose. Det gjelder mange det. Og det er ikke tabu å ha drømmer. Men ja, man må også være realistisk ut fra hvilke forutsetninger man har.

Endret 26. januar 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

hvordan vet vi om de er uoppnåelige? 

Anonymkode: 4954d...4b7

Realister vet det.

Anonymkode: a41fe...0ac

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Realister vet det.

Anonymkode: a41fe...0ac

Realister= negative, ned dragende mennesker. Slike jeg føler dreper gleden din hele tiden. Ser hvor de havner. De ender som begrensede. 
 

Anonymkode: 4954d...4b7

[laban]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Realister= negative, ned dragende mennesker. Slike jeg føler dreper gleden din hele tiden. Ser hvor de havner. De ender som begrensede. 

Nå vet jeg ikke hva du mener med "begrensede mennesker", men de fleste har vel en del rammer og begrensninger i livet sitt, eller hva? Det er ikke nok å ha store drømmer og urealistiske forestillinger for å få en tilværelse helt uten begrensninger. I så fall må man ha med seg en del andre "urealistiske" (i betydningen "som de færreste har") fordeler, f.eks. være født inn i en styrtrik familie. 

[AnonymBruker]

Det å ha en diagnose er ikke en hedersbetegnelse, det er bare en diagnose. Selv ble jeg diagnostisert med schizofreni. Om noen sier nei det har du ikke, så blir jeg litt snurt. Selv om jeg burde bli glad. Hvem vil vel ha en slik stigmatiserende diagnose? Som har masse negativ statistikk. Som majoriteten ser på som farlige osv. Nei, men jeg blir likevel litt snurt når noen sier jeg ikke har den. Det var en her som hele tiden trakk psykoselidelser opp til vurdering, der vedkommende var oraklet som kunne si om det stemte eller ikke. Man må bare ta seg sammen å drite i det. Hvis man tror man er den som har fasiten, så er det svært ufint å tvile på andre sine diagnoser. Selv om det er egentlig helt utrolig at man vil kjempe for retten til å kalle seg noe så begrensende som; Autist, schizofreni, bipolar, Eupf osv. Verden rundt gir faen. Men her på dol, dårenes sal, så krangler vi om det.

Anonymkode: ccd49...642

[Marye]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å ha en diagnose er ikke en hedersbetegnelse, det er bare en diagnose. Selv ble jeg diagnostisert med schizofreni. Om noen sier nei det har du ikke, så blir jeg litt snurt. Selv om jeg burde bli glad. Hvem vil vel ha en slik stigmatiserende diagnose? Som har masse negativ statistikk. Som majoriteten ser på som farlige osv. Nei, men jeg blir likevel litt snurt når noen sier jeg ikke har den. Det var en her som hele tiden trakk psykoselidelser opp til vurdering, der vedkommende var oraklet som kunne si om det stemte eller ikke. Man må bare ta seg sammen å drite i det. Hvis man tror man er den som har fasiten, så er det svært ufint å tvile på andre sine diagnoser. Selv om det er egentlig helt utrolig at man vil kjempe for retten til å kalle seg noe så begrensende som; Autist, schizofreni, bipolar, Eupf osv. Verden rundt gir faen. Men her på dol, dårenes sal, så krangler vi om det.

Anonymkode: ccd49...642

Det er noe med å få validert hele seg og sine problemer ved hjelp av diagnosen 

[Gjest Naana47]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Men slik jeg er i dag hadde ikke aspergersen vært et problem. Det er måten jeg ble lært å tenke på og typisk realistisk tankegang som lot problemet blomstre. For jeg er oppvokst et lite miljø, Janteloven rår og det var heller ikke så høye krav til oss. 
Greia med meg er at jeg blir flink i det folk legger vekt på hos meg, så hadde jeg lært at jeg var verdens gave og at jeg kunne klare hva jeg ville så hadde jeg. Men det var heller mer den der «men det er ikke bare å...» «det krever kjempe mye arbeid det!» «det er mange om ting, det skal noe til å vinne». Veldig jordnært og tamt spør du meg, men nå har mamma også alltid lett latt seg overkjøre og brydd seg veldig om hva andre mener. Det sies jo at vi kopierer foreldrene våre underbevisst. Mamma har liksom aldri hatt styringen selv. Hun har ikke hatt noen makt. Jeg har også lært meg å være slik redd og bare være lovlydig og ligge i bakgrunnen. Ikke tiltrekker deg for mye oppmerksomhet liksom. Men nå i voksen alder har jeg følt at alt mamma lærte meg var feil. Og vi havner litt i klinsj fordi eg vil bryte med og gjøre det motsatte av hva hun ønsker. Vi passer ikke i samme liv rett og slett. 
Jeg er veldig irritert på at hun måtte følge hjernevasken. Den det «det må jobbes hardt for, du kommer aldri til å oppnå det» opplegget. Noen ganger er det flaks at hub fant seg en psykopat, for selv om han ødela meg på mange måter så har jeg med meg hans tankesett i noen ting, noe som gjør meg mye mer fri. Merkelig hvilken kraft det man tror på har. Så egentlig synes jeg det er greit at folk sitter der i realiteten sin og tenker at de ikke kan, for da slipper jeg å kjempe mot så mange 😛 

Anonymkode: 4954d...4b7

Jeg synes ikke at du er noe fin mot moren din. Hun har forsøkt å hjelpe deg på best måte. Å realitetsorientere sine barn er god oppdragelse. La oss si du hadde en liten datter som ville bli sangstjerne, men som overhodet ikke hadde gehør eller noen god stemme. Hva ville du ha sagt til henne? 

En annen ting er at du nå er voksen og kan ta valg på egne vegne. Hvis du mener at moren din er så dritt og har lært deg alt feil, så må du jo gjøre noe med det da. Det nytter ikke å sitte der og være bitter, du kan handle selv nå. Du må avlære alt det du synes er så grusomt og fælt,  og så må du lære deg det du tenker er best. Nå er livet ditt ditt ansvar. Og i følge din egen teori har du all verdens muligheter bare du forteller deg selv det og tror nok på det. Så sett i gang! Livet ligger foran deg. Kom gjerne innom igjen om et år og fortell oss hvordan det har gått. 

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Admin

[AnonymBruker]

1 time siden, Marye skrev:

Det er noe med å få validert hele seg og sine problemer ved hjelp av diagnosen 

Du er nok ved sakens kjerne der

Anonymkode: ccd49...642